Redigerer Babylonia (avsnitt)

==== Assyrisk styre, 911–619 f.Kr. ====
[[Fil:Assiri, regno di sennacherib, prisma a sei facce con iscrizione sulle 8 campagne militari del sovrano, 704-681 ac ca. 02.jpg|thumb|upright|Prisme fra [[Sankerib]] (705–681 f.Kr.), som inneholder opptegnelser om hans militære kriger, som kulminerte med Babylons ødeleggelse. Utstilt på [[University of Chicago Oriental Institute|Chicago Oriental Institute]].]]

Babylonia forble i en tilstand av kaos da 900-tallet f.Kr. nærmet seg slutten. En ytterligere migrasjon av nomader fra Levanten skjedde på begynnelsen av 900-tallet f.Kr. med ankomsten av [[Kaldea|kaldeerne]], et annet nomadisk [[Nordvestsemittiske språk|nordvestsemittisk-talende]] folk beskrevet i assyriske annaler som «Kaldu».<ref>Vlaardingerbroek, H.M. (2014): [https://research.vu.nl/ws/portalfiles/portal/42132706/hoofdstuk+2.+Assyrians%2C+Babylonians%2C+Chaldeans.pdf «Mesopotamia in Greek and Biblical Perceptions: Idiosyncrasies and Distortions»] (PDF), VU Research Portal, Amsterdam.</ref> Kaldeerne slo seg ned helt sørøst i Babylonia, og sluttet seg til de allerede lenge bevarte arameerne og suteerne. I 850 f.Kr. hadde de migrerende kaldeerne etablert et lite territorium i det ekstreme sørøst i Mesopotamia. Forholdet mellom babylonerne, som allerede hadde assimilert amorittene og kasittene, og de nye inntrengerne var først fiendtlige, men kaldeerne ble stadig mer «babylonisert».<ref name="livius"/>

Assyrerne var de første som kom seg etter resesjonen. Under kong Asurnasirpal II (883-859 f.Kr.) begynte imperiet deres å vokse igjen, og denne utvidelsen fortsatte under hans etterfølgeres regjeringstid. En av de store utfordringene var integreringen av Babylonia, som var Assyrias tvillingkultur og for høyt aktet til å bli redusert til status som provins. [[Tiglat-Pileser III]] (744-727 f.Kr.) søkte en løsning i et «dobbelt monarki»: han forente de to landene i en personlig union.<ref name="livius"/>

Det var i denne perioden at [[Arameisk|øst-arameisk]] ble innført av assyrerne som ''[[lingua franca]]'' (fellesspråk) i [[det ny-assyriske rike]]t, og det ble fortsatt snakket (av assyrere og mandeere) mesopotamisk-arameisk begynte sakte å legge over og erstatte [[akkadisk]] som talespråket til den generelle befolkningen i både Assyria og Babylonia.

[[Marduk-apla-iddina II]] (omtalt i Det gamle testamentet som «Merodak-Baladan»),<ref>Nettbibelen: [https://bibel.no/nettbibelen/les/nb-2024/2KI/2KI.20?verse=2KI.20.12 ''Andre Kongebok'' 20:12]; [https://bibel.no/nettbibelen/les/nb-2024/ISA/ISA.39?verse=ISA.39.1 ''Jesaja'' 39:1]</ref> en kaldeisk ''malka'' (høvding) helt sørøst i Mesopotamia, utløste deretter opprør mot assyrisk herredømme, sterkt støttet av Elam. Marduk-apla-iddina klarte å ta selve tronen i Babylon mellom 721 og 710 f.Kr., mens den assyriske kongen [[Sargon II]] (722–705 f.Kr.) ellers var opptatt av å beseire [[Skytia|skyterne]] og [[Kimmeriere|kimmererne ]]som hadde angrepet Assyrias [[Persia|persiske]] og [[Media (region)|mediske]] vasallriker i antikkens Iran. Marduk-apla-iddina II ble til slutt beseiret og kastet ut av Sargon II av Assyria, og flyktet til sine beskyttere i Elam. Sargon II ble deretter erklært konge i Babylon i 710 av innbyggerne i byen og han tilbrakte de neste tre årene i Babylon, i Marduk-apla-iddinas palass.<ref>Van Der Spek, Robartus (1977): [https://www.academia.edu/857590 «The struggle of king Sargon II of Assyria against the Chaldaean Merodach-Baladan (710-707 B.C.)»], ''JEOL''. '''25''', s. 57.</ref>