Redigerer Babylon (avsnitt)

=== Persia erobrer Babylon ===
[[Fil:I am Cyrus, Achaemenid King - Pasargadae.JPG|miniatyr|«Jeg er Kyros konge, en akamenideer», på [[gammelpersisk]]e, [[elamittisk]]e og [[arameisk]]e språk, innskåret på en søyle i [[Pasargadae]].]]
I september [[539 f.Kr.]] falt det nybabylonske riket og dets hersker [[Nabonidus|Nabû-na'id]]. På denne tiden var Babylonia den siste stormakten i vestlige [[Asia]] som ikke var under persisk kontroll. I løpet av den persisk invasjonen av Mesopotamia møttes de to maktene, den babylonske herskeren [[Nabonidus|Nabû-na'id]], og [[Kyros den store]], konge av [[Perserriket]] (dagens [[Iran]]), i et uovertruffent militært sammenstøt kjent som [[slaget ved Opis]]. Slaget endte i et avgjørende nederlag for babylonerne, og noen få dager senere overga byen [[Sippar]] seg til perserne. 

De berømte murene i Babylon var ugjennomtrengelige og den eneste veien inn i byen var gjennom en av dens mange porter, eller gjennom elven Eufrat som gikk under dens tykke murer. Metallporter forhindret inntrengere under vann selv om man kunne holde pusten lenge nok til å komme fram dit. Kyros (eller en av hans generaler) kom med en plan for å utnytte Eufrat, beordret store leirer med soldater ved hvert punkt og instruerte dem til å vente på signal. De ventet på kvelden for en stor nasjonal fest blant babylonerne, referert til som Belsassars fest i ''[[Daniels bok]]'',<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=yboVuICisHm678kjoru+/8Qo23MQ8sArjCojCyUa2Xe4YdnarrxufKw1dcx13fUu#.UF8PUGxv9kk ''Daniels bok'' 5]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> og Kyros avledet Eurfrat lenger oppe, noe som fikk elvens til å synke eller tørke inn, og dermed kunne soldatene marsjere inn under murene. Den persiske hæren erobret byen mens beboerne var opptatt av nasjonalfesten. Denne redegjørelsen er fortalt av [[Herodot]], <ref>Herodot, Bok 1, seksjon 191</ref> og er også nevnt i avsnitt i [[den hebraiske Bibelen]], om enn i mer litterære vendinger.<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=UGta3dvrStWsldvAg+JHXTYoaDuOFx0pxB9HzdjASOSbgzVgIIeJ7QtjuYeKfDQP#.UF8QbWxv9kk ''Jesajaboken'' 44:27-28] {{Wayback|url=http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=UGta3dvrStWsldvAg+JHXTYoaDuOFx0pxB9HzdjASOSbgzVgIIeJ7QtjuYeKfDQP#.UF8QbWxv9kk |date=20210214035059 }} og Jeremia [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=dazxXJ6xTEnopCj4tttjCnjmw7jod8iXDU/ranoU1Qyq/RJTiM73MR3Yp34PdJtY#.UF8Q4Wxv9kk 50] {{Wayback|url=http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=dazxXJ6xTEnopCj4tttjCnjmw7jod8iXDU%2FranoU1Qyq%2FRJTiM73MR3Yp34PdJtY#.UF8Q4Wxv9kk |date=20210214035114 }}–[http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=dazxXJ6xTEnopCj4tttjCm2Hq/RDeZfxZZUA1f5daZZKtvhqzBlPe/ru768kOJrQ#.UF8Q-Gxv9kk 51]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

Kyros utstedte senere et påbud som tillot tilfangetatte og forviste folk, blant dem [[jødene]], å vende tilbake til deres egne land (slik som det er forklart i ''[[Andre Krønikebok]]'' <ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=9E5sBHHUO4c+7CwS0S00wwLS3+oh+cPt2fbdlbCfOGOl8dQFV8b9sesjhM4tzkc9#.UF8RkWxv9kk Andre Krønikebok 36] {{Wayback|url=http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=9E5sBHHUO4c+7CwS0S00wwLS3+oh+cPt2fbdlbCfOGOl8dQFV8b9sesjhM4tzkc9#.UF8RkWxv9kk |date=20210214035057 }}</ref>), og tillate at deres tempel ble gjenoppbygd i [[Jerusalem]].

Under Kyros og den påfølgende persiske konge [[Dareios I av Persia|Dareios den store]], ble Babylon hovedstaden for 9. [[Satrap|satrapi]] (Babylonia i sør og Athura (arameisk for Assyria) i nord), foruten også at byen ble sentrum for lærdom og [[vitenskap]]elig framgang. I [[Akamenide-dynastiet]] i Perserriket ble de gamle babylonske virksomhetene innenfor [[astronomi]] og [[matematikk]] revitalisert og blomstret, og babylonske lærde utarbeidet detaljerte kart over [[stjernebilde]]ne. Byen ble den administrative hovedstaden i det persiske riket, det mest framtredende makten i den da kjente verden, og Babylon spilte en vital del i historien i denne regionen i over to århundrer. Mange betydningsfulle arkeologiske oppdagelser, ikke minst [[Kyrossylinderen]], er blitt gjort som kan gi bedre forståelse av tiden.<ref>[http://www.britishmuseum.org/the_museum/news_and_press/statements/cyrus_cylinder.aspx Cyrus Cylinder] {{Wayback|url=http://www.britishmuseum.org/the_museum/news_and_press/statements/cyrus_cylinder.aspx |date=20111201041948 }}, The British Museum.</ref><ref> [http://www.wsu.edu:8080/~dee/MESO/PERSIANS.HTM «Mesopotamia: The Persians»]. Wsu.edu:8080. 6. juni 1999</ref>

De tidlige persiske kongene hadde forsøkt å opprettholde de religiøse seremoniene til guden [[Marduk]], men fra og med styret til [[Dareios III av Persia]] (ca. 380 – 330 f.Kr.), hadde hard skattelegging og slitasjen fra de tallrike krigene ført til at Babylons hovedhelligdommer og kanaler hadde forfalt og blitt forringet, og tilsvarende oppløsning i regionen rundt. Det var mange forsøk på opprør som eksempler på misnøye, og i 522 f.Kr. ([[Nebukadnesar III]]), 521 f.Kr. ([[Nebukadnesar IV]]) og i 482 f.Kr. (Bel-shimani og Shamash-eriba) erklærte innfødte babylonske konger kortvarig uavhengighet, men disse opprørene ble relativt raskt slått ned og undertrykt, og landet og byen Babylon forble solid under persisk styre i to århundrer inntil [[Antikkens Hellas|greske]] [[Aleksander den store]] ankom i [[331 f.Kr.]]