Redigerer Bøler ungdomsskole (avsnitt)

=== 1960-årene ===
Høsten 1965 ble skolebiblioteket overlevert fra Deichmanske bibliotek, og i 1966 ble skolens fane ferdigstilt. Allerede i skoleåret 1965/66 måtte det improviseres fordi skolen var mangelfullt utstyrt. For eksempel måtte kantinen  benyttes som filmsal, da klasserommene manglet blending, og administrasjonen var så underbemannet at kontorpersonalet måtte påta seg ekstra oppgaver. Med kun ett skolekjøkken var det heller ikke lett å gi tilfredsstillende undervisning i [[heimkunnskap]]. Skolen hadde heller ingen rådgivere, slik at rektor og lærerne selv måtte håndtere veiledning. Samtidig øket antallet elever fra rundt 540, til nesten 800, fordelt på 32 klasser. Sammensetningen endret seg også noe, blant annet kom det flere fra [[Trasop]] skole, og fordelingen mellom realskole og framhaldsskole på førstetrinnet forskjøv seg til henholdsvis 71 % og 29 % (mot 64,7 % og 35,3 % forrige skoleår). Som følge av økningen i elevflokken ble antall lærere utvidet fra 33 til 46.

I 1968 gikk en gruppe ungdom fra SUF m-l til aksjon mot flere institusjoner, og ni Osloskoler, deriblant Bøler ungdomsskole, hvor det ble heist [[FNL]]-flagg under mottoet ''Skap en ... to, tre mange Manglerud''. Aksjonen mot skolene var en støtteerklæring til elevene ved Manglerud som hadde gjort det samme ved sin skole tre uker tidligere.

==== Ønske om navneendring ====
Skolens navn ble et aktuelt tema kort tid efter åpningen av skolen. Allerede i juli 1965 uttrykte rektor Dørum et ønske om navneendring. Ikke bare delte skolen navn med sin nærmeste nabo Bøler barneskole, men det skapte forvirring og misforståelser at de to skolene hadde samme besøksadresse, slik at regninger og viktig post ble sendt til feil skole. At de to skolene lå så nær hverandre, forsterket ønsket om en navneendring.

Skolerådmann Ivar Knutsson var enig i dette og anbefalte i august samme år ''navneforandring når det gjelder Bøler-skolen".  Siden Bøler ungdomsskole både var yngre og utdanningsmessig høyere enn Bøler barneskole, passet Dørums ønske om navneendring godt inn i prinsippet med at det var den yngste skolen som burde skifte navn. Rådmannen påpeket vedrørende forslag til nytt navn at det måtte ha støtte blant lokalbefolkningen, og at det videre skulle gjøres bruk av et lokalt stedsnavn.  Imidlertid kunne ikke lærerrådet og skolens foreldreforening enes om samme forslag. 

Lærerrådet vedtok enstemmig å fremme ''Ulsrud ungdomsskole'' som nytt navn på skolen. Forslaget ble begrunnet med at skoleeiendommen lå rett ved [[Olav Nygards veg]]. Både hovedinnkjørselen, vaktmesterboligen og parkeringsplassen til skolen var plassert ved denne vei som krysset [[General Ruges vei (Oslo)|General Ruges vei ]], og fortsatte som en smal gangvei opp til [[Ulsrud stasjon|Ulsrud T-banestasjon]]. Lærerrådet argumenterte for at korteste adkomst til skolen var via denne T-banestasjonen. Dessuten ble det funnet ut at skolens arealer lå på et område som tidligere ble regnet til Ulsrud (''Tveterskogen'').
[[Fil:Ulsrud vgs 03.jpg| thumb|Ungdomsskolen på Bøler med vinduene til vaktmesterens kontor, administrasjon, og rektors kontor helt til høyre.]]
Foreldreforeningen delte seg derimot i forslagene om at ''Haraløkka'', eller ''Beverlia'', skulle gi navn til skolen. Beverlia var navnet på en husmannsplass tilhørende [[Ulsrud gård]], mens ''Haraløkka'' var navnet på det området av Østmarka som lå nærmest skolen, og som senere har blitt opparbeidet til idrettsanlegg.

Men det kom også andre forslag, blant annet ''Myrvoll ungdomsskole'', efter navnet på en husmannsplass som lå rett utenfor skoleeiendommen. Foreningen ''Oppsal Vel'' var uenig i forslaget, blant annet fordi en mente dette kunne forveksles med stedsnavnet [[Myrvoll stasjon|Myrvoll]] i [[Oppegård kommune]]. Foreningen fremmet derfor selv flere forslag:

# ''Sørli skole'': Navnet på en gammel husmannsplass som lå mellom skolen og [[Nøklevann]]. For å gjøre det mer lokalt, ønsket noen å gi skolen navnet ''Østli'', for dermed å henvise til steder som [[Østmarka]], [[Østmarkveien (Oslo)|Østmarkveien]], [[Østbyfaret (Oslo)|Østbyfaret]] og [[Østbyveien (Oslo)|Østbyveien]], i skolens umiddelbare nærhet. Forslaget oppnådde å få en viss tilslutning.
# ''Braaten skole'': ''Braaten'' var navnet på en gård fra 1700-tallet, som hadde ligget litt sør for Sørli. Den hadde blitt kjøpt av [[Aker]] kommune (i dag en del av Oslo kommune) og ble benyttet som bolig for skogforvalteren, men var senere blitt nedlagt grunnet vannrestriksjoner. Forslaget ble begrunnet i at adkomstveien til gården hadde gått rett forbi skolen. Også her var det noen som ønsket å føye til en referanse til skolens østlige beliggenhet ved å endre det til ''Østbraaten skole''. 
# Til sist var det noen i foreningen som foreslo et sammensatt navn basert på flere stedsnavn i nærheten, ''Oppsal-Bøler-Ulsrud'', men forslaget fikk liten støtte, og ble i et skriv fra foreningen karakterisert som noe «søkt».<ref>Samleskriv med utveksling mellom rektor Dørum og rådmann Knutsson, 1965, samt vedtak fattet i november 1966. Lest 1. mai 2009</ref> 

Skolerådmannen valgte å gi sin støtte til forslaget Myrvoll, og mente at faren for forveksling med Myrvoll i Oppegård var liten. Forslaget ble derfor vedtatt, men grunnet uenighet og misnøye med forslaget fra både rektor, elever og elevråd ble avgjørelsen utsatt. Først et tiår senere ble problemstillingen tatt opp igjen.