Redigerer Autonome kjøretøy (avsnitt)

== Fly ==
{{main|Autonomt luftfartøy}}
[[Fil:SKELDAR V-150 flying.jpg|miniatyr|[[Saab Skeldar]] V-150]]
Fly har fått mye oppmerksomhet for automatisering, allerede på 1940-tallet ble det vanlig med autopilot i fly som fraktet passasjerer eller gods.

Et ubemannet luftfartøy (unmanned aerial vehicle, UAV) eller ubemannet luftfartøysystem (unmanned aircraft system, UAS), vanligvis kjent som en drone, er et fly uten menneskelig pilot eller mannskap om bord, men er fjernstyrt eller autonomt. Droner ble opprinnelig utviklet gjennom det tjuende århundre for [[Militærvesen|militære]] oppdrag som var for «kjedelige, skitne eller farlige» for mennesker, og ved det tjueførste århundre var de blitt en viktig del av de fleste lands militære. Droner gir tilgang til farlige, avsidesliggende eller på annen måte utilgjengelige steder og kan bevege seg inn i utrygge områder med forurensing eller på annen måte ugunstige områder for menneskelig tilstedeværelse.<ref>{{Kilde www|url=https://web.archive.org/web/20090724015052/http://www.airpower.maxwell.af.mil/airchronicles/apj/apj91/spr91/4spr91.htm|tittel=UNMANNED AERIAL VEHICLES|besøksdato=2025-03-26|dato=2009-07-24|verk=web.archive.org}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://droneii.com/237-ways-drone-applications-revolutionize-business|tittel=237 Ways Drone Applications Revolutionize Business {{!}} Droneii|besøksdato=2025-03-26|språk=en-US}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Unified Robust Path Planning and Optimal Trajectory Generation for Efficient 3D Area Coverage of Quadrotor UAVs|publikasjon=IEEE Transactions on Intelligent Transportation Systems|doi=10.1109/TITS.2023.3320049|url=https://ieeexplore.ieee.org/abstract/document/10287148|dato=|fornavn=Fatemeh|etternavn=Rekabi-Bana|etternavn2=Hu|fornavn2=Junyan|etternavn3=Krajník|fornavn3=Tomáš|etternavn4=Arvin|fornavn4=Farshad|serie=3|bind=25|sider=2492–2507|issn=1558-0016|besøksdato=2025-03-26}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Fault-tolerant cooperative navigation of networked UAV swarms for forest fire monitoring|publikasjon=Aerospace Science and Technology|doi=10.1016/j.ast.2022.107494|url=https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S1270963822001687|dato=2022-04-01|fornavn=Junyan|etternavn=Hu|etternavn2=Niu|fornavn2=Hanlin|etternavn3=Carrasco|fornavn3=Joaquin|etternavn4=Lennox|fornavn4=Barry|etternavn5=Arvin|fornavn5=Farshad|bind=123|sider=107494|issn=1270-9638|besøksdato=2025-03-26}}</ref>

Etter hvert som kontrollteknologiene ble forbedret og kostnadene falt, utvidet bruken seg til mange ikke-militære applikasjoner.

=== Militære droner ===
[[Fil:GIDS Shahpar 2 Drone.jpg|miniatyr|[[Shahpar-ll]] er en [[Pakistan|pakistansk]] drone, her med 4 missiler]]
Fra og med 2020 hadde 17 land utviklet eller anskaffet bevæpnede droner som kan brukes til militære angrep. Samtidig brukte over 100 land droner i militære sammenhenger, som for eksempel overvåkning, rekognosering, målsporing eller logistikk.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Do Emerging Military Technologies Matter for International Politics?|publikasjon=Annual Review of Political Science|doi=10.1146/annurev-polisci-050718-032725|url=https://www.annualreviews.org/content/journals/10.1146/annurev-polisci-050718-032725|dato=2020-05-11|fornavn=Michael C.|etternavn=Horowitz|serie=Volume 23, 2020|språk=en|bind=23|sider=385–400|issn=1094-2939|besøksdato=2025-03-26}}</ref>

De første fem landene som produserer militære droner var USA, [[Kina]], [[Israel]], [[Iran]] og [[Tyrkia]]. Etter dette har antallet droner økt kraftig rundt i verden. I USA alene opererte over 9000 militære droner i 2014, blant dem er mer enn 7000 [[RQ-11A Raven]] miniatyr-UAV-er. Siden 2010 har kinesiske droneselskaper begynt å eksportere store mengder droner til det globale militærmarkedet. Av de 18 landene som er kjent for å ha mottatt militærdroner mellom 2010 og 2019, kjøpte de 12 mest betydningsfulle dronene sine fra Kina. Etter 2020-tallet har Kinas fremskritt innen droneteknologi og produksjon, økt betraktelig, forsterket av markedsetterspørselen fra [[Russlands invasjon av Ukraina 2022|den russiske invasjonen av Ukraina]] og [[Krigen i Gaza 2023–2025|Israel-Gaza-konflikten]].<ref>{{Kilde avis|tittel=The numbers behind the worldwide trade in drones|url=https://www.theguardian.com/news/datablog/2015/mar/16/numbers-behind-worldwide-trade-in-drones-uk-israel|avis=The Guardian|dato=2015-03-16|besøksdato=2025-03-26|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=George|etternavn=Arnett}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://web.archive.org/web/20150108232952/http://www.dodbuzz.com/2014/01/02/pentagon-plans-for-cuts-to-drone-budgets/|tittel=Pentagon Plans for Cuts to Drone Budgets {{!}} DoD Buzz|besøksdato=2025-03-26|dato=2015-01-08|verk=web.archive.org}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://chinapower.csis.org/china-drones-unmanned-technology/|tittel=Is China at the Forefront of Drone Technology?|besøksdato=2025-03-26|dato=2018-05-29|fornavn=Harry|etternavn=Du|språk=en-US|verk=ChinaPower Project}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.scmp.com/news/china/military/article/3242630/drone-tech-gives-china-edge-middle-east-arms-sales-israel-gaza-war-brings-risks-analysts|tittel=Why Israel-Gaza war might complicate China’s Mideast military drone market|besøksdato=2025-03-26|dato=2023-11-25|språk=en|verk=South China Morning Post}}</ref>

=== Fotografering og overvåkning ===
[[Fil:DJI M210 Matrice 210 (FA34RT4MX9) (2-2-2024).jpg|miniatyr|Kinesisk [[DJI (selskap)|DJI]] Matrice 210 droner brukes ofte til kartlegging og overvåking av skog, vann og andre økosystemer]]
Disse inkluderer dronefotografering, [[miljøovervåking]], [[Skogbrann|skogbrannovervåking]], [[Elv|elveovervåking]], [[Politi|politiovervåking]], etc.

Droner er meget egnet for å ta bilder fra luften, både fotografering og filming, og er mye brukt til dette formålet. Foto brukes av alt fra [[Megler|eiendomsmeglere]] til [[Entreprenør|entreprenører]] som bruker droner for å dokumentere fremdrift i byggeprosjekter og [[Bonde|bønder]] som bruker droner for å ta bilder av [[Avling|avlinger]] og analysere vekstforhold. Filming fra drone brukes mye i naturfilmer, dokumentarfilmer og andre filmer for TV og kino.<ref>{{Kilde avis|tittel=Fireworks Have a New Competitor: Drones|url=https://www.nytimes.com/2023/07/01/business/dealbook/fourth-of-july-fireworks-drones.html|avis=The New York Times|dato=2023-07-01|besøksdato=2025-03-26|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Lauren|etternavn=Hirsch|fornavn2=Michael J. de la|etternavn2=Merced}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://soldrones.com/blog/best-drones-for-filmmaking/|tittel=7 Best Drones for Filmmaking of 2025 {{!}} SolDrones|besøksdato=2025-03-26|dato=2024-12-24|språk=en-US}}</ref>

Den store fordelen å bruke droner til miljøovervåking for å skape en ny generasjon undersøkelser med svært høy oppløsning. Dette gir muligheten til å «bygge bro» over det eksisterende gapet mellom [[Satellittbilde|satellittdata]] og feltovervåking. Overvåking av naturlige økosystemer, av biologisk mangfold, habitatkartlegging, påvisning og dokumentere av fremmede arter og studier av økosystemforringelse. Droner brukes også til overvåking av infrastruktur som [[Kraftledning|kraftlinjer]], [[demning]], [[vei]] og [[jernbane]]. Den er et verktøy for avdekking av [[Geologi|geologiske]] farer som jord, [[Snøskred|snø]], [[Skred|stein]] og fjellskred.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Automated extraction of free surface topography using SfM-MVS photogrammetry|publikasjon=Flow Measurement and Instrumentation|doi=10.1016/j.flowmeasinst.2017.02.001|url=https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0955598617300493?via=ihub|dato=2017-04-01|fornavn=Edgar|etternavn=Ferreira|etternavn2=Chandler|fornavn2=Jim|etternavn3=Wackrow|fornavn3=Rene|etternavn4=Shiono|fornavn4=Koji|bind=54|sider=243–249|issn=0955-5986|besøksdato=2025-03-26}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Remote sensing enabled essential biodiversity variables for biodiversity assessment and monitoring: technological advancement and potentials|publikasjon=Biodiversity and Conservation|doi=10.1007/s10531-020-02073-8|url=https://link.springer.com/article/10.1007/s10531-020-02073-8|dato=2021-01-01|fornavn=C. Sudhakar|etternavn=Reddy|etternavn2=Kurian|fornavn2=Ayushi|etternavn3=Srivastava|fornavn3=Gaurav|etternavn4=Singhal|fornavn4=Jayant|etternavn5=Varghese|fornavn5=A. O.|etternavn6=Padalia|fornavn6=Hitendra|etternavn7=Ayyappan|fornavn7=N.|etternavn8=Rajashekar|fornavn8=G.|etternavn9=Jha|fornavn9=C. S.|serie=1|språk=en|bind=30|sider=1–14|issn=1572-9710|besøksdato=2025-03-26}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Evaluating an unmanned aerial vehicle-based approach for assessing habitat extent and condition in fine-scale early successional mountain mosaics|publikasjon=Applied Vegetation Science|doi=10.1111/avsc.12204|url=https://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/avsc.12204|dato=2016|fornavn=João|etternavn=Gonçalves|etternavn2=Henriques|fornavn2=Renato|etternavn3=Alves|fornavn3=Paulo|etternavn4=Sousa-Silva|fornavn4=Rita|etternavn5=Monteiro|fornavn5=António T.|etternavn6=Lomba|fornavn6=Ângela|etternavn7=Marcos|fornavn7=Bruno|etternavn8=Honrado|fornavn8=João|serie=1|språk=en|bind=19|sider=132–146|issn=1654-109X|besøksdato=2025-03-26}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=The application of small unmanned aerial systems for precision agriculture: a review|publikasjon=Precision Agriculture|doi=10.1007/s11119-012-9274-5|url=https://link.springer.com/article/10.1007/s11119-012-9274-5|dato=2012-12-01|fornavn=Chunhua|etternavn=Zhang|etternavn2=Kovacs|fornavn2=John M.|serie=6|språk=en|bind=13|sider=693–712|issn=1573-1618|besøksdato=2025-03-26}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Technical Note: Advances in flash flood monitoring using unmanned aerial vehicles (UAVs)|publikasjon=Hydrology and Earth System Sciences|doi=10.5194/hess-20-4005-2016|url=https://hess.copernicus.org/articles/20/4005/2016/|dato=2016-10-05|fornavn=Matthew T.|etternavn=Perks|etternavn2=Russell|fornavn2=Andrew J.|etternavn3=Large|fornavn3=Andrew R. G.|serie=10|språk=English|bind=20|sider=4005–4015|issn=1027-5606|besøksdato=2025-03-26}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.mdpi.com/2504-446X/7/3/212|tittel=Real-Time Positioning Method for UAVs in Complex Structural Health Monitoring Scenarios}}</ref>

=== Leveringsdroner ===
[[Fil:Zipline-Muhanga-Robin-Dropping-Package.jpg|miniatyr|[[Zipline (droner)|Zipline]] leveringsdrone]]
Ulike bransjer som sender pakker, medisinske prøver og mat har eksperimentert med leveringsdroner.

Enkelte land forbyr bruk av kommersielle droner, men i [[Skandinavia]] og andre land er det ikke et forbud kun regler for hvem som får tillatelser og hvor man kan fly. [[Luftfartstilsynet]] i Norge setter krav til at droneoperatører registrering, sertifisering, [[forsikring]] og overholdelse av [[personvern]]. Dronene må ha fjernidentifikasjon [[risikoanalyse]] og godkjenning.

I Norge har en rekke firmaer drevet prøveprosjekt med leveringsdroner. For eksempel har Volocopter i 2021 drevet transport fra [[Filipstad (Oslo)|Filipstad]] i [[Oslo]] til [[Fornebu]] med sine VoloDroner. Den kan frakte en standard [[europall]] med en last på inntil 200 kg, rekkevidde på 40 km og en marsjfart på 80 km/t. Flere har også testet bruk av drone til å frakt av medisinske prøver, som til [[St. Olavs hospital]] i [[Trondheim]] fra underavdelingen [[St. Olav - Røros|Røros]]. [[Posten Bring|Posten]] har også testet droner for levering av medisinske prøver og pakker. De har gjennomførte de et forsøk med å frakte vannprøver fra [[Snåsa]] til [[Namsos]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.telenor.no/om/presse-og-media/pressemeldinger/drone-skal-frakte-blodproever-mellom-sykehus.page|tittel=Drone skal frakte blodprøver mellom sykehus|besøksdato=2025-03-26|verk=www.telenor.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.retailmagasinet.no/distribusjon/posten-tester-droner-for-levering-av-post-og-pakker/846594|tittel=Posten tester droner for levering av post og pakker|besøksdato=2025-03-26|dato=2022-10-19|fornavn=Redaksjonen i|etternavn=Retailmagasinet|språk=nb-NO|verk=www.retailmagasinet.no}}</ref>

I mange land er interessen for levering med droner meget stor. [[Amazon.com|Amazon]] har fått godkjenning for begrenset droneoperasjon i visse områder og har startet kommersielle leveranser. [[Wing Aviation LLC|Wing]] har gjennomført over 300 000 kommersielle leveranser på tre kontinenter, inkludert mat, medisiner og småpakker. [[Zipline (droner)|Zipline]] har levert medisinske forsyninger i land som [[Rwanda]], [[Ghana]] og USA, og har nådd over en million leveranser. Matlevering i byer som [[Shanghai]] blir også utført med droner.<ref>{{Kilde www|url=https://www.inven.ai/company-lists/top-28-autonomous-delivery-drones-companies|tittel=Top 28 Companies in Autonomous Delivery Drone Sphere|besøksdato=2025-03-26|språk=en|verk=www.inven.ai}}</ref>

=== Satellitt oppsending ===
Verdens største drone er den amerikanske [[Ravn X]] som er utviklet for å sende opp små satellitter til lav jordbane. Den er 5 meter lang og veier 25 tonn og minner mer om et [[jagerfly]]. Ravn X-dronen flyr opp til en høyde på omtrent 18 000 meter før den frigir raketten som skal sende satellitter i bane rundt jorden.<ref>{{Kilde www|url=https://illvit.no/teknologi/droner/verdens-storste-drone-skal-sende-opp-satellitter|tittel=Verdens største drone skal konkurrere med SpaceX|besøksdato=2025-03-26|dato=2021-10-07|fornavn=Jeppe|etternavn=Wojcik|språk=nb|verk=illvit.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://arstechnica.com/science/2020/12/meet-ravn-x-a-fully-autonomous-air-launched-rocket-for-small-satellites/|tittel=Meet Ravn X—a fully autonomous, air-launched rocket for small satellites|besøksdato=2025-03-26|dato=2020-12-03|fornavn=Eric|etternavn=Berger|språk=en-US|verk=Ars Technica}}</ref>

=== Grad av autonomi ===
Droner kan også klassifiseres basert på graden av autonomi i deres flyoperasjoner. [[Den internasjonale organisasjonen for sivil luftfart|ICAO]] klassifiserer ubemannede fly som enten fjernstyrte fly eller fullstendig autonome. Noen droner har mellomliggende grader av autonomi. For eksempel kan en drone være fjernstyrt i de fleste sammenhenger, men ha en autonom retur-til-base-operasjon. Noen flytyper kan valgfritt fly bemannede eller autonomt.<ref>{{Kilde www|url=https://web.archive.org/web/20160206104147/http://www.sesarju.eu/newsroom/brochures-publications/european-atm-master-plan-2015|tittel=European ATM Master Plan 2015 {{!}} SESAR|besøksdato=2025-03-26|dato=2016-02-06|verk=web.archive.org}}</ref>

European Union Aviation Safety Agency ([[Det europeiske byrå for flysikkerhet|EASA]]) har klassifisering av droner i henhold til dronens vekt og tekniske spesifikasjoner.

'''Operasjonskategorier:'''

–  '''A1''' (Nær mennesker): Denne kategorien tillater flyvning nær mennesker, men ikke over grupper av mennesker, dronene som brukes her er vanligvis lette (C0 og C1) og mindre farlige

–  '''A2''' (I nærheten av mennesker): Her kan droner fly i nærheten av mennesker, men det kreves at operatøren holder en viss avstand til folk (for eksempel minst 30 meter) og har gjennomført spesifikk opplæring, droner i C2-klassen benyttes ofte her

–  '''A3''' (Langt fra mennesker): Droner i denne kategorien skal opereres langt fra mennesker og bebygde områder, den gjelder for tyngre eller større droner (C3 og C4) hvor det er økt risiko ved bruk

'''Tekniske klasser:'''

–  '''C0''': Droner under 250 gram, ofte brukt i kategori A1

–  '''C1''': Droner under 900 gram med hastighet under 19 meter per sekund, også i kategori A1

–  '''C2''': Droner under 4 kg med hastighet under 3 meter per sekund, brukt i kategori A2 ikke nærmere enn 5 meter fra mennesker eller A3

–  '''C3''': Droner under 25 kg maks bredde 3 meter, brukt i kategori A3

–  '''C4''': Som C3 men mer manuelle og tradisjonelle, uten automatiske funksjoner som «følg meg»-modus