Redigerer Augustus (avsnitt)

==== Slaget ved Philippi og deling av områder ====
[[Fil:S0484.4.jpg|miniatyr|venstre|En ''[[denarius]]'' preget ca. 18 f.Kr. Forside: CAESAR AVGVSTVS; motsatt side: DIVVSIVLIV[S] (DIVINE JULIUS)]]
Den 1. januar 42 f.Kr. anerkjente det romerske senatet Julius Cæsar posthumt som en guddom av den romerske stat, ''[[Julius Cæsar|Divus Iulius]]''. Octavius kunne forbedre sin sak ved å framheve at han var  ''Divi filius'', «sønn av Gud».<ref>Syme (1939), s. 202.</ref> Antonius og Octavius sendte 28 legioner sjøvegen for å møte hærene til [[Marcus Junius Brutus|Brutus]] og [[Gaius Cassius Longinus|Cassius]]som hadde bygd opp sine maktbaser i Hellas.<ref name="eck 17">Eck (2003), s. 17.</ref> Etter to [[Slaget ved Filippi|slag ved Filippi]] i det romerske Makedonia i oktober 42 f.Kr. beseiret de Cæsars mordere og Brutus og Cassius begikk selvmord. Marcus Antonius kom senere til å bruke disse militære slagene som eksempler på å forringe Octavius, ettersom begge slagene ble avgjørende vunnet ved Antonius' styrker.<ref name="eck 17 18">Eck (2003), ss. 17–18.</ref> I tillegg til å kreve æren for begge seirene, hevdet han også at Octavius var feig ved at han hadde gitt sin direkte militære kommando over til [[Marcus Vipsanius Agrippa]].<ref name="eck 17 18"/>

Etter Philippi ble det gjort nye territoriale avtaler mellom de tre medlemmene av triumviratet. Mens Antonius ga Gallia, provinsene i [[Hispania]] og Italia til Octavius, reiste han selv til [[Oldtidens Egypt|Egypt]] hvor han allierte seg med dronning [[Kleopatra VII av Egypt|Kleopatra]], den tidligere elskerinnen til Cæsar, og mor til Cæsars lille sønn [[Cæsarion]]. Lepidus ble etterlatt med provinsen [[Africa (romersk provins)|Africa]].<ref name="eck 18">Eck (2003), s. 18.</ref> Octavius kunne selv bestemme hvor i Italia han skulle plassere de ti tusener av veteraner som var etterlatt etter krigen i Makedonia som triumviratene hadde lovt å avmønstre. De ti tusener av soldater som hadde kjempet på siden til Brutus og Cassius kunne lett la seg alliere med en politisk motstander av Octavius om de ikke ble pasifisert, ble også gitt land.<ref name="eck 18"/> Det var ikke noe mer landbruksområder kontrollert av myndighetene som kunne fordeles blant soldatene. Octavius var etterlatt med det ene av to valg: gjøre seg meget upopulær blant mange romerske borgere ved å konfiskere deres landområder, eller gjøre seg upopulære blant mange romerske soldater som kunne bety en betydelig opposisjon mot ham på italiensk jord; han valgte det første.<ref name="eck 18 19">Eck (2003), ss. 18–19.</ref> Atten romerske byer ble påvirket av de nye bosetningene og hvor hele befolkningen ble helt eller delvis fordrevet.<ref name="eck 19">Eck (2003), s. 19.</ref>