Redigerer Audun Hugleiksson (avsnitt)

== Forsvarsallianse med Skottland og Frankrike ==
I årene frem til [[Margaret av Skottland|Margaret Eiriksdatter]] ble syv år, reiste Audun frem og tilbake mellom de britiske øyene og hjemlandet, og representerte norske interesser. Så ble det bestemt at prinsessen skulle føres til Skottland. Syvåringen som alt var offisiell skotsk [[dronning]] på fjerde året, seilte ut fra Bergen. Overfarten var tung, Margaret fikk [[feber]], og man gikk i land på [[Kirkwall]] på [[Orknøyene]], men livet hennes sto ikke til å redde. Margaret døde uten noen gang å bli kronet. Den døde ble ført tilbake til Bergen og begravet ved [[Kristkirken i Bergen|Kristkirken]]. En enestående [[dynasti]]sk allianse mellom Norge og Skottland gikk tapt med dette. For Skottland var konsekvensene spesielt alvorlige, da landet igjen stod uten monark.

I de to årene som fulgte etter Margarets død var det fjorten personer som gjorde krav på den skotske tronen. Også den norske kongen, Eirik Magnusson, var formelt en kandidat, men de mest direkte konkurrentene var [[Huset Balliol]] og [[Huset Bruce]]. 
[[Fil:EdwardI-Cassell.jpg|thumb|Kong [[Edvard I av England]] var en sentral forhandlingspartner for Audun Hugleiksson.]]
Sommeren 1291 ble den skotske tronfølgen diskutert på et [[parlament]] i [[Berwick-on-Tweed]], ledet av kong Edvard. Norske utsendinger fremsatte på kong Eiriks vegne krav på Skottlands krone og det utestående av sin avdøde dronnings medgift. Høsten 1292 ankom Audun Hugleiksson med kongelig [[fullmakt]] til å slutte et hvilket som helst [[forlik]]. Han brukte Eiriks tronkrav til å oppnå flere fordeler: Inntektene fra Skottland de årene Margaret Eiriksdatter formelt var dronning, og £ 100&nbsp;000 i erstatning fordi skottene ikke straks hadde godtatt henne som dronning etter hennes morfars død. Det ble også innledet ekteskapsforhandlinger mellom kong Eirik selv og [[Robert Bruce, 5. lord av Annandale|Robert Bruces]] sønnedatter [[Isabella Bruce]]. I 1293 giftet Isabella seg med kong Eirik, men den skotske krone tilfalt [[John Balliol]]. Eirik Magnusson fikk bare stadfestet sin rett til sin første dronnings medgift. At kong Edvard så tydelig tok parti for Bruce-ætten i 1292, bidro nok til å kjølne forholdet mellom det norske og det engelske kongehus.<ref>[[Knut Helle]]: ''Norge blir en stat 1130-1319'' (s. 259), Universitetsforlaget 1974, ISBN 82-00-01323-5</ref> I praksis var Skottland i en tilstand av [[borgerkrig]], og [[John Balliol]] måtte ved innsettelsen godta kong Edvard som overkonge. Å stå til regnskap for den engelske kronen fikk ham til å søke forbund med andre land. 

I Skottland ble Audun Hugleiksson [[adel|adlet]] i 1293, den første nordmann som opplevde en slik ære.<ref name=ask/> 

Audun Hugleiksson ønsket et forbund med England og Skottland i en felles front mot Danmark og det tyske [[hanseforbundet]], men mislyktes. I oktober 1295 satte han på vegne av Norge seglet sitt på [[Auld-alliansen]] mellom Skottland, Frankrike og Norge, signert av John Balliol, kong [[Filip IV av Frankrike]] og Audun Hugleiksson. Alliansen er en forsvarsallianse hvor vilkårene er at om ett av landene ble angrepet av England, skulle de andre bistå med militær hjelp. Alliansen betydde også slutten på utvidelsen av det norske riket til de britiske øyene. For en rede sum av 40&nbsp;000&nbsp;''groat'' skulle Norge forsyne Skottland med 100 krigsskip fire måneder av året, så lenge som fiendskapet mellom Frankrike og England holdt seg (''groat'' var [[myntenhet]], omtrentlig 1/8 av en [[unse]] (28,349 gram sølv). Skottland betale aldri den avtalte summen, og Norge oppfylte heller ikke sin del av avtalen om å stille 300 skip og mer enn 33&nbsp;000 soldater til Frankrikes disposisjon for en kommende krig med England. Til gjengjeld hadde Hugleiksson med seg {{formatnum:6000}} mark sterling (1&nbsp;200&nbsp;kg) rent sølv tilbake til Norge. Kongeriket var da i stand til å nedbetale den norske utenriksgjelden. Summen var kun et forskudd. Hvis Norge stilte militærstyrken, skulle Frankrike betale 30&nbsp;000 sterling i leie pr. år, men det ble aldri aktuelt.

Trolig var Audun klar over problemet med innfrielsen. I Frankrike forhandlet han om et ekteskap mellom kong Eirik og grevedatteren Isabella av Joigny, en slektning av [[Filip IV av Frankrike|kong Filip 4.s]] dronning. Parallelt med dette foregikk forhandlinger om Auld-alliansen, der skottene gikk med på å gi kong Eirik tilbake land og eiendom i Skottland. Resultatet av Paris-forhandlingene kan dermed kalles en skotsk-fransk-norsk trippelallianse mot England.<ref name=nbl/>