Redigerer At Meydani (avsnitt)

== Samtidige beskrivelser ==
[[Fil:Hipodrom.jpg|thumb|left|Ruinene av hippodromen, fra en gravering av [[Onofrio Panvinio]] i hans verk ''De Ludis Circensibus'' (Venezia, 1600). Graveringen, som er datert 1580, kan være basert på en tegning fra slutten av 1400-tallet.<ref>E. Jeffreys et al. (2008): ''The Oxford handbook of Byzantine studies'', s. 207; Krautheimer, R. (1983): ''Three Christian capitals: topography and politics'', s. 136 n. 14.</ref> ''Spina'', som sto i midten og skilte løpebanene, var da synlige.<ref> Dash, Mike: [https://www.smithsonianmag.com/history/blue-versus-green-rocking-the-byzantine-empire-113325928/ «Blue versus Green: Rocking the Byzantine Empire»], ''Smithsonianmag.com''</ref>]]
[[Fil:Hippodrome Sphendone Constantinopel March 2008panoc.jpg|thumb|Hva som er igjen av ''Sphendone'', den buete enden av hippodromen]]

At Meydanı, offisielt Sultan Ahmet-plassen, er pietetsfullt administrert av den tyrkiske regjering. Løpebanen til den gamle hippodromen har blitt indikert ved brostein, skjønt den faktiske banen er rundt 2 meter under den nåværende overflaten. De bevarte monumentene fra ''spina'', den midterste hindringen som skilte løpebanene, er to obelisker og Slangesøylen står nå i fordypninger i en parklignende hage.

Den tyske fontenen («Keiser Wilhelm-fontenen») er en fontene formet som en åttekantet kuppel i [[bysantinsk kunst|ny-bysantinsk]] stil. Den ble gitt som gave i 1900 av den tyske keiser [[Vilhelm II av Tyskland|Vilhelm II]] etter hans besøk til Det ottomanske riket i 1898. Den er lokalisert i hippodromens nordlige inngang, rett foran Den blå moské.

Hippodromen er aldri blitt systematisk undersøkt av arkeologer. Noe av fundamentene for den doserte svingen ble mer synlig etter at en del hus ble revet i 1980-åra. I 1993 kom en del seterekker fra tribunen og flere søyler for dagen under bygging av nye toaletter for Den blå moské. Heller ikke da ble det satt i gang utgravninger, men gjenstandene ble tatt vare på av byens museer.

Charles Newton, den engelske arkeologen som utgravde [[Halikarnassos]] og [[Knidos]], utgravde i 1855 området og avdekket den eneste gjenværende slangehodet til Slangesøylen. Hippodromen ble videre undersøkt av arkeologen Rüstem Duyuran, direktør for Istanbuls arkeologiske museum, i 1950 og 1951.<ref>Erdem, Yasemin Tümer (Juli 2005): [http://www.atam.gov.tr/index.php?Page=DergiIcerik&IcerikNo=1069 «Atatürk Dönemi Arkeoloji Çalışmalarından Biri: Sultanahmet Kazısı»] {{Wayback|url=http://www.atam.gov.tr/index.php?Page=DergiIcerik&IcerikNo=1069 |date=20120227010052 }}, ''Atatürk Araştirma Merkezi Dergisi'', Sayı 62, Cilt: XXI.</ref> En andel av understrukturen til Sphendone (den buete enden) ble mer synlig på 1980-tallet ved at hus i området ble fjernet. I 1993 ble et område foran Den blå moské fjernet for å bygge en offentlig bygning, noe som avdekket flere seterader og en del søyler fra hippodromen. Det ble ikke gjort videre undersøkelser, men setene og søylene ble fjernet og er nå utstilt i Istanbuls arkeologiske museum. Det er antatt at det finnes flere levninger av hippodromen under parklandskapet.