Redigerer Astronomi (avsnitt)

=== Moderne astronomi ===
Det ble gjort store framskritt innen astronomi i forbindelse med introduksjonen av ny teknologi som [[spektroskopi]] og [[fotografi]]. [[Joseph von Fraunhofer|Fraunhofer]] oppdaget under studier av solens [[Elektromagnetisk spekter|spektrum]] 1814-15 om lag 600 [[Emisjonsspekter|emisjonslinjer]], som [[Gustav Kirchhoff|Kirchhoff]] i 1859 tilskrev eksistensen av ulike [[grunnstoff]] i solen som årsak. Med denne informasjonen kunne man bevise at stjernene lignet vår egen sol, men med en stor variasjon av [[temperatur]], [[masse]] og størrelse.<ref name="short history" group="b" />

At [[galakse]]n som jorden tilhører, [[Melkeveien]], er en separat samling stjerner ble ikke bevist før på 1900-tallet. Samtidig ble eksistensen av andre galakser påvist, og man kom snart fram til at universet ekspanderte ettersom de fleste andre galakser forflyttet seg bort fra oss. Jo lengre unna de var, jo raskere forflyttet de seg bort fra oss. Moderne astronomi har også muliggjort oppdagelsen av mange eksotiske objekter, som [[kvasar]]er, [[pulsar]]er, [[blasar]]er og [[radiogalakse]]r. Disse observasjonene har blitt brukt for å utvikle fysikkteorier for å beskrive enkelte av disse objektene i form av [[sorte hull]] og [[nøytronstjerne]]r. [[Kosmologi]]en gjorde enorme framskritt i løpet av 1900-tallet, med modellen av [[Big Bang]] vel understøttet av bevis fra astronomi og fysikk, for eksempel ved  [[Kosmisk mikrobølgebakgrunnsstråling|kosmisk bakgrunnsstråling]], [[Hubbles–Lemaîtres lov]]<ref>{{cite web|date=29. oktober 2018 |title=IAU members vote to recommend renaming the Hubble law as the Hubble–Lemaître law |url=https://www.iau.org/news/pressreleases/detail/iau1812/?lang |publisher=[[International Astronomical Union]] |accessdate=2018-10-29}}</ref> og [[Big Bang-nukleosyntese|den kosmologiske sammensetningen av grunnstoffer i verdensrommet]].