Redigerer Arthur Wellesley, 1. hertug av Wellington (avsnitt)

==== Srirangapatna ====
[[Fil:Major-General the Hon. Arthur Wellesley being received in durbar at the Chepauk Palace Madras by Azim al-Daula Nawab of the Carnatic 18th February 1805.jpg|thumb|Generalmajor Wellesleys møte med ''[[nawab]]'' [[Azim-ud-Daula]], 1805]]
Umiddelbart etter at de kom fram til Srirangapatna den 5. april 1799 begynte [[Slaget om Srirangapatna|slaget om stedet]] og Wellesley ble beordret om å lede et nattlig angrep mot landsbyen Sultanpettah, som lå ved siden av festningen, for å gi klar bane til artilleriet.<ref> Holmes (2002), s. 56.</ref> På grunn av mørket og fiendens sterke defensive forberedelser førte det til forvirring og angrepet feilet med 25 døde. Wellesley fikk selv en mindre skade i kneet.<ref> Holmes (2002), s. 57.</ref><ref> [https://web.archive.org/web/20080722191234/http://www.lib.mq.edu.au/digital/seringapatam/chronology.html «The Battle of Seringapatam: Chronology»], Macquarie University. Arkivert fra [http://www.lib.mq.edu.au/digital/seringapatam/chronology.html originalen] den 22. juli 2008.</ref> Etter å ha speidet på fiendens posisjoner ble et nytt angrep gjennomført den neste dagen og som var vellykket. Wellesley sørget siden for «aldri å angripe en fiende som er forberedt og sterkt befestet, og med poster som ikke har blitt rekognosert i dagslys.»<ref name="Holmes_58">Holmes (2002), s. 58.</ref>

Noen få uker senere, etter omfattende artilleribeskytningen, ble et brudd åpnet i festningens hovedmur.<ref name="Holmes_58"/> Et angrep ledet av generalmajor [[David Baird]] sikret festningen og Wellesley sikret bakenden av hæren, posterte vakter ved bruddet og stasjonerte sitt regiment i hovedpalasset.<ref> Holmes (2002), s. 59.</ref> Etter at han fikk nyheten om at sultan Tipu var død, var Wellesley selv den første på stedet og sjekket pulsen hans for å bekrefte at han virkelig var død.<ref> Holmes (2002), s. 60.</ref> I de kommende dagene ble Wellesley i økende grad bekymret over mangelen på disiplin blant sine menn. De drakk og herjet rundt om i festningen og byen. For å gjenopprette orden ble flere av soldatene [[Flagellasjon|pisket]] og fire av dem hengt.<ref> Holmes (2002), s. 62.</ref>

Etter slaget og den påfølgende avslutningen på krigen, forlot hovedstyrken under general Harris stedet og Wellesley, 30 år gammel, ble igjen for å kontrollere området som den nye guvernøren av Srirangapatna og Mysore. Mens han var i India var Wellesley syk en betydelig del av tiden, først med alvorlig diaré fra vannet og deretter med feber, fulgt av en alvorlig hudinfeksjon grunnet sopp (trichophyton).<ref> Holmes (2002), s. 67.</ref>

Wellesley hadde ansvaret for å opprette en felles britisk-indisk ekspedisjonsstyrke i [[Trincomalee]] øst i dagens [[Sri Lanka]] tidlig i 1801<ref>[https://books.google.co.uk/books?id=nlcv5zijS2IC&lpg=PA711&ots=Jv1VcLo5ox&dq=baird%20anglo%20indian%20force%20raised%20in%20bombay%201801&pg=PP7#v=onepage&q=baird%20anglo%20indian%20force%20raised%20in%20biombay%201801&f=false «Raising of the Anglo-Indian army»], ''The Literary Gazette and Journal'': 711. 1832. </ref> for å erobre Batavia (dagens [[Jakarta]]) og [[Mauritius]] fra [[Frankrike]]. Rett før de var klare til å reise, kom det imidlertid ordre fra Storbritannia om at de isteden skulle reise til Egypt for å samarbeide med Ralph Abercromby for å forvise franskmennene fra Egypt. Wellesley hadde blitt utnevnt som andrekommanderende med Baird, men grunnet dårlig helse fulgte han ikke ekspedisjonen den 9. april 1801. Det viste seg å være heldig for Wellesley da det skipet han skulle ha reist med gikk ned i Rødehavet med alle ombord.<ref>[https://archive.org/stream/ExpeditionsOverseas/Expeditions%20Overseas_djvu.txt ''Frontier and Overseas Expeditions from India: The Egyptian Expedition''], Calcutta: Superintendent Government Printing, India. 1911. s. bind 6, kapittel 2</ref>

Han ble forfremmet til [[brigadegeneral]] den 17. juli 1801. Han bosatte seg i sultanens sommerpalass og reformerte skatte- og rettssystemene i sin provins for å opprettholde orden og forhindre [[korrupsjon]].<ref>Holmes (2002), s. 63.</ref> Han jaktet på leiesoldaten og den selvproklamerte «kong» Dhoondaji Waugh, som hadde rømt fra fengselet i Srirangapatna under slaget.<ref>Holmes (2002), s. 64.</ref> Wellesley, som ledet fire regimenter, beseiret Dhoondajis større opprørshær, og Dhoondaji ble drept i slaget. Wellesley betalte for den framtidige oppfostringen av Dhoondajis adopterte sønn.<ref>Holmes (2002), s. 65.</ref>

I september 1802 mottok han gode nyheter da han fikk vite at han var blitt forfremmet til generalmajor.<ref name="Holmes_69"> Holmes (2002), s. 69.</ref> Det hadde blitt kunngjort den 29. april 1802, men nyheten hadde tatt flere måneder for å nå ham sjøveien. Han forble værende i Mysore fram til november da han ble sendt avsted for å kommandere en hær i den andre anglo-marathanske krig.<ref name="Holmes_69"/>