Redigerer Araberoppstanden (avsnitt)

=== 1918: Økt alliert støtte og slutten på opprøret ===
[[FIL:CCL5 072.jpg|thumb|left|Araberoppstandens flagg på verdens nest høyeste flaggstang i [[Akaba]] i Jordan, 2006.]]
Da Akaba hadde falt hadde også mange andre offiserer blitt med i Faysals felttog. Mange britiske offiserer og rådgivere ledet, av oberstløytnant S.F. Newcombe og Charles E. Wilson, ankom for å forsyne araberne med rifler, eksplosiver, mortere og maskingevær. Støttet inkluderte bare sporadisk artilleri siden også britene hadde lite, selv om Faysal hadde flere fjellkanonbatterier ledet av den franske kaptein Pisani i det avgjørende [[slaget om Megiddo|Megiddo-felttoget]], da araberne hadde slått seg sammen med en stor fransk-britisk-[[Armenia|armensk]] hær. Egyptiske og [[Britisk India|indiske]] styrker støttet nå også opprøret, hovedsakelig som maskingeværskyttere og spesialtropper. Opprøret ble også tildelt flere [[panserbil]]er, [[Royal Flying Corps]] støttet arabernes operasjoner og den hovedsakelig [[Australia|australske]] [[Imperial Camel Brigade]] samarbeidet også sammen med araberne en liten stund. En liten kontingent med franske soldater slo seg også sammen med araberne, men araberne hadde et hovedsakelig fiendtlig innstilt holdning til franskmennene på grunn av at Frankrike ikke la noe skjul på landets [[imperialisme|imperialistiske]] ambisjoner i Syria.

Under Lawrece, Wilson og andres ledelse startet araberne et svært vellykket felttog mot Hejaz-jernbanen, hvor de tok militært utstyr fra tyrkerne, ødela tog og -skinner og holdt tilbake flere tusener av osmantyrkiske tropper. Selv om angrepene i seg selv hadde en blandet suksessgrad, oppnådde de sitt hovedmål, som var å holde tilbake tyrkiske soldater og isolere Medina. I februar 1918 klarte Lawrences arabiske styrker å beseire en stor tyrkisk styrke i landsbyen [[At-Tafilah]] i et av de største enkeltslagene under oppstanden, hvor tyrkerne mistet over tusen mann mot arabernes førti.

I 1918 økte det arabiske kavaleriets styrke, siden det nå så ut som om seieren sto for hånd, og de klarte å informere Allenbys hær om osmanernes stillinger. De angrep også osmanske forsyningskolonner og små garnisoner og ødela jernbanelinjer. En stor seier fant sted 27. oktober, da en tyrkisk-[[Tyskland|tysk]] brigade som flyktet fra Mezerib ble nesten helt ødelagt etter et slag med de arabiske styrkene nær landsbyen Tafas, som tyrkerne hadde plyndret under deres tilbaketog. Det var delvis på grunn av disse angrepene at slaget om Megiddo, Allenbys siste offensiv, ble en overveldende suksess. Den osmanske hæren ble knust mellom 19. september og 1. oktober 1918. Allenby roste Faysal for hans soldaters innsats under slaget og hevdet at det var på grunn av deres samlede anstrengelse at den tyrkiske hæren flyktet.

De første arabiske styrkene som nådde [[Damaskus]] var [[Sharif Nasir]]s hashemit-kavaleri og kavaleriet til Ruwallah-stammen ledet av [[Nuri Sha'lan]], som ankom byen 30. september. De fleste soldatene forble utenfor bymuren med den intensjon å vente på ankomsten til Sharif Faysal, men en liten kontingent fra hæren hadde tatt seg inn i byen, og der så de at araberopprørets flagg allerede hadde blitt heist opp av overlevende arabiske nasjonalister blant byborgerne. Senere den dagen ankom australske kavalerister fra ''Australian Light Horse'', som så marsjerte inn i Damaskus, og den følgende dagen red Audi ibu Tayi og TE Lawrence inn i byen. Ved krigens slutt hadde den egyptiske ekspedisjonsstyrken erobret [[Palestina]], [[Transjordan]], [[Libanon]], deler av [[Den arabiske halvøy]] og Sør-Syria. Medina, isolert fra resten av Osmanriket, overga seg endelig i januar 1919.