Redigerer Antonio Vivaldi (avsnitt)

== Musikk ==
I over 240 av Vivaldis nesten 500 konserter er [[fiolin]] hovedinstrumentet. Deretter følger 39 [[fagott]]konserter på andreplass, konserter for ulike [[treblåseinstrument|treblåserinstrumenter]], noen konserter for [[cello]] og noen få for [[viola d'amore]] og [[mandolin]]. Rundt 70 konserter er skrevet for to eller flere solister og noen for helt spesielle instrumentkombinasjoner.

Vivaldi banet veien for at [[solokonsert]]en og [[Sats (musikkstykke)|tresatsige]] verk fikk sitt gjennombrudd i [[barokkmusikk]]en. Han introduserte [[ritornell]]-formen (tilbakevendende, refrengaktige [[Motiv (musikk)|motiver]]) i de hurtige yttersatsene hvor orkesteret gjentar en passasje flere ganger og veksler med solistene som spiller de samme motivene fritt og episodisk, og med modulerende passasjer. I den langsomme midtsatsen spiller solisten sangbare partier ([[kantilene]]).

Hans rundt 55 [[ripieno]]-konserter (dvs uten solister) og rundt 21 [[Kammermusikk|kammerkonserter]] (for solister uten orkester) viser en ganske heftig eksperimentering med konsertformen. Vivaldi hevdet selv å ha komponert 94 operaer, men til nå er det bare identifisert 49. Av disse er omkring 20 helt eller delvis bevart. Alle Vivaldis operaer er en tidlig form for [[Opera seria|dramma per musica]].

[[Johann Georg Pisendel]] formidlet Vivaldis teknikker ved hoffet i Dresden, og studium og [[Transkripsjon (musikk)|transkripsjon]] av en rekke av Vivaldis konserter kan ha vært en kritiske faktor til å hjelpe den hovedsakelig selvlærte [[Johann Sebastian Bach|Bach]] til å forstå hvordan ''«Ordnung»'', ''«Zusammenhang»'' og ''«Verhältnis»'' kunne skapes i musikken.<ref>[[#Wolff-TLM|Wolff: ''Johann Sebastian Bach – The Learned Musician'']] s.169ff</ref>