Redigerer Antisemittisme (avsnitt)

===Kristendom===
I [[det nye testamentet]] står det «jødene som drepte Herren Jesus». I [[Johannes åpenbaring]] brukes uttrykket «Satans synagoge». Den kristne og kirkelige antijudaismen har sitt ideologiske grunnlag i slike passasjer i det nye testamentet.<ref name="Leirvik" />

I [[Den katolske kirke|den katolske kirken]] hadde antisemittismen lenge preg av offisiell politikk fordi antisemittismen ble fremmet av lederskapet blant andre flere [[Pave|paver]]. Dette var blant annet basert på fordommer og forestillinger om konspirasjoner mot kristendommen. Langfredagsbønnen rettet mot ''perfidis Judaeis'' (svikefulle eller troløse jøder) ble brukt til 1970 etterhvert i neddempede utgaver. [[Pius XII]] regnes som nokså passive mens jødeforfølgelsene og holocaust pågikk. På 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet arbeidet den katolske kirke mot kulturell og politisk modernitet, og den katolske kirken tilla jødene en sentral og destruktiv rolle i moderniteten. Den anti-jødiske holdningen fikk særlig gjennomslag i land med dominerende katolsk nasjonalkirke.<ref name=":9">{{Kilde artikkel|tittel=Katolsk jødefiendtlighet – et ufullført oppgjør|publikasjon=Kirke og Kultur|doi=10.18261/kok.128.3.2|url=https://www.idunn.no/doi/10.18261/kok.128.3.2|dato=2023-09-22|fornavn=Ola|etternavn=Tjørhom|serie=3|språk=no|bind=128|sider=203–224|issn=0023-186X|besøksdato=2024-01-05}}</ref>

[[Ola Tjørhom|Ola Tjørholm]] skriver at pavekirken var tvetydig overfor jødene: Fra tidlig middelalder var holdningen at jødene skulle vernes mot forfølgelser og overgrep, samtidig skulle jødene gjerne skilles fra kristne med klesplagg eller merker og jødene burde omvendes til kristendom.<ref name=":9" />