Redigerer Antikatolisisme (avsnitt)

== Norge ==
{{Utdypende|Norges Grunnlov § 2|Jesuittparagrafen}}
Fra den tid [[jødeparagrafen]] (Grunnlovens § 2) ble vedtatt i 1814, ble forbudet mot [[jøde]]rs adgang til riket opphevet i 1851, og medlemmer av [[klosterorden]]er («Munkeordener») ble gitt adgang i [[1897]], mens [[jesuittene]] måtte vente til 1956, da den siste del av de opprinnelige diskriminerende bestemmelsene ble opphevet i forbindelse med at Norge skulle ratifisere [[Den europeiske menneskerettskonvensjon]]. Et mindretall på Stortinget stemte dog mot, herunder [[C.J. Hambro]] ([[Høyre|H]]) og [[Lars Elisæus Vatnaland]] ([[Bondepartiet]]) og [[Erling Wikborg]] ([[Kristelig Folkeparti|Kr.F]]).<ref name="kvellestad">Iris Kvellestad: ''[https://bora.uib.no/handle/1956/6034 Motreformens avantgarde. En kartlegging av norske holdninger til jesuittordenen på 1900-tallet]'', masteroppgave i religionvitenskap, 15. mai 2012, Universitetet i Bergen</ref>  Motstanden mot opphevelsen var stor i noen kristne miljøer, med teolog [[Olav Valen-Sendstad]] som en sentral talsmann. Under stortingsdebatten var eksempelvis odelstingspresident Hambro dypt bekymret for Norges framtid dersom jesuittene slapp inn i landet: «Jeg ser med den aller største engstelse for vårt folks fremtid på ethvert snikløp mot statskirken».<ref>[http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/alle_meninger/cat1000/subcat1029/thread263032/#post_263032 De spiser opp tulipanene våre] {{Wayback|url=http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/alle_meninger/cat1000/subcat1029/thread263032/#post_263032 |date=20140323032955 }}, kommentar fra [[Erling Borgen]] i [[Dagsavisen]] 7. januar 2013</ref>