Redigerer Ansvar for holocaust (avsnitt)

==Særtrekk ved den nazistisk staten==
Den tyske staten under nazistene var preget av konkurranse mellom ulike bastioner innenfor statsapparatet og var til en viss grad preget av «autoritært anarki» snarere enn den monolittisk «førerstaten» som [[nasjonalsosialistisk propaganda|nazistenes propaganda]] ga inntrykk av. Forskningen på området har beskrevet Hitler som en svak diktator hvis beslutninger i stor grad reflekterte kompromisser mellom maktsentra.<ref>[[#Encyclopedia|Rozett & Spector (2013)]] s. 44</ref>

Ifølge [[Ian Kershaw]] dikterte ikke Hitler alle aspekter av tysk politikk, i stedet arbeidet statsapparatet med å tolke og oppfylle Hitlers ønsker («working towards the Führer»). Karakteristisk for en karismatisk leder var Hitlers muntlige utsagn viktigere enn formelle, skriftlige ordrer. Slike «Führerbefehle» (førerordrer) ble ofte gitt i form av tilsynelatende uvesentlige eller krytptiske bemerkninger, men var viktig for den indre krets for eksempel [[Martin Bormann]] som tok notater. Statsapparatet i det tredje riket var til dels fragmentert i konkurrerende fraksjoner og med uklare kommandolinjer - et «føydalt anarki» ifølge Kershaw.<ref name="Guardian2011">{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/culture/2011/aug/17/ian-kershaw-life-writing-interview|tittel=A life in writing: Ian Kershaw|besøksdato=2018-11-09|dato=2011-08-17|fornavn=Stephen|etternavn=Moss|språk=en|verk=the Guardian}}</ref><ref>Kershaw, I. (1993). [https://doi.org/10.1017/S0960777300000382 ‘Working Towards the Führer.’Reflections on the Nature of the Hitler Dictatorship]. ''Contemporary European History'', 2(2), 103-118.</ref>
{{sitat|People second-guessed what he [Hitler] wanted. He didn't need to command everything. People interpret 'getting rid of the Jews' in different ways, and cumulatively that then pushes along the dynamic of the persecution without Hitler having to say 'do this, do that, do the other'.|[[Ian Kershaw]]<ref name="Guardian2011" />}}

Holocaust ble gjennomført av ulike og delvis koordinerte deler av statsapparatet, og disse forskjellige grenene av apparatet var misunnelige på og konkurrerte til dels med hverandre. Auschwitz ble drevet [[SS-Wirtschafts- und Verwaltungshauptamt]] (SS' økonomiske avdeling), [[Odilo Globocnik]] var SS- og politisjef som i forbindelse med [[Aksjon Reinhardt]] tok ordre direkte fra Himmler og på østfronten ble drapene utført av Einsatzgruppen.<ref name="Mason" /> Den amerikanske historikeren [[Wendy Lower]] skriver at naziregimet var preget av til dels motstridende tiltak fra ledere i ulike deler av apparatet. Handlingene var drevet dels av egeninteresse, preget av rivalisering og med ulike perspektiver på det tredje rikets fremtid. Regionale ledere valgte ofte de mest radikale alternativene og iverksatte målrettet initiativer.<ref>Lower, W. (2005). ''Nazi empire-building and the Holocaust in Ukraine''. Univ of North Carolina Press.</ref> Den tyske historikeren [[Gerhard Weinberg]] tror at nazistenes beslutning om å drepe alle jødene kan ha vært påvirket eller utløst av reaksjonene på de første veldige massakrene på jøder straks etter invasjonen av Sovjetunionen.<ref name="McKale">McKale, D. M. (2011). ''Nazis after Hitler: how perpetrators of the Holocaust cheated justice and truth.'' Rowman & Littlefield Publishers.</ref>

===Wehrmacht og Einsatzgruppene===
{{se også|Myten om det rene Wehrmacht}}
Einsatzgruppenes drap på godt over 1 million jøder i de erobrede områdene på østfronten var trolig ikke mulig uten aksept eller medvirkning fra Wehrmacht. [[Walther von Brauchitsch]], øverstkommanderende for den tyske hæren, mottok rapporter fra hæravdelingene om at det pågikk forferdelige overgrep; han nøyde seg da med å holde i sjakk soldatenes sinne over det de var vitne til. Ved invasjonen av Frankrike hadde hærledelsen insisterte på at Einsatzgrupper ikke skulle brukes (slik de til en viss grad hadde vært brukt i Polen året før). Hitler overbeviste tidlig i 1941 hærledelsen om at krigen mot Sovjetunionen ville kreve de mest brutale metodene og at en ren militær kampanje som i Frankrike ikke ville være tilstrekkelig. Einsatzgruppenes oppdrag var i utgangspunktet å bekjempe tyskfiendtlig virksomhet i de erobrede områdene bak fronten. Disse «sikkerhetstiltakene» ble stadig utvidet og forvrengt langt ut over grensen for en okkupasjonshærs myndighet.<ref name="Mason" />

===Sentrale personer===

==== Heinrich Himmler ====
{{se også|Heinrich Himmler}}
Himmler var frustrert over at Hitler ikke ga ham overordnet ledelse av den demografiske omkalfatringen av de erobrede områdene. Himmler og Heydrich ville dermed komme etableringen av den sivile administrasjonen i forkjøpet og gjennomføre den etniske rensingen før Sovjetunionen var beseiret. Ifølge Gerwarth var ikke et slikt demografisk prosjekt mulig for hele befolkningen, men det ville være mulig for en minoritet som de sovjetiske jødene: Et første trinn ville derfor være å gjøre hele regioner jødefrie i skygge av krigen.{{Sfn|Gerwarth|2011|s=195}} Holocaust inngikk i et omfattende program for etnisk omorganisering av Europa ved fordrivelse, bosetting og massemord særlig med sikt på germanisering av det østlige Sentral-Europa. Sammenlignet med de slaviske folkeslagene var jødene en liten folkegruppe som kunne håndteres først og for seg.{{sfn|Gerwarth|2011|s=xix}}

==== Reinhard Heydrich ====
{{se også|Reinhard Heydrich}}
Heydrich hadde fra slutten av 1930-årene direkte ansvar for behandling av jødene og for holocaust. Ifølge Gerwarth var det knapt noen som hadde så stort personlig ansvar for den blodige iverskettingen av ideen om jødefritt Europa. Sammen med Hitler og Himmler la Heydrich planen for fjerning av jødene og germanisering av Øst-Europa. Gerwarth skriver at Heydrichs betydning ved opptrappingen høsten 1941 vanskelig kan overvurderes: Heydrich tilskyndet sine medarbeidere til å konkurrere om stadig mer ekstreme løsninger på «problemene», RSHA hadde tilsyn med fordrivelsene og bosettingstiltakene, og Heydrichs jødeeksperter organiserte deportasjoner østover. Hadde Heydrich vært i live i 1945 ville han ifølge Gerwarth vært blant de hovedtiltalte under [[Nürnbergprosessen]].{{sfn|Gerwarth|2011|s=xix, 208, 291-293}}