Redigerer Animasjon (avsnitt)

=== Realfilm og animasjon ===
[[Spesialeffekter]] i film og lek med realfilmen begynte svært tidlig i filmhistorien da den fotografiske teknikken med «levende bilder» og de visuelle effektene ofte var like viktige som selve innholdet og historien. Et kjent eksempel er [[Georges Méliès]]' [[kortfilm]] ''[[Reisen til månen]]'' (''Le Voyage dans la lune'') fra [[1902]] der [[Jules Verne]]s fantastiske historie delvis gjengis som animasjon.

I [[1915]] utviklet animasjonsfilmpioneren [[Max Fleischer]] [[rotoskop]]et for å kunne tegne av realfilm med virkelige skuespillere og gjenstander bilde for bilde og dermed lage mer virkelighetstro bevegelser i en tegnefilm. Apparatet og teknikken ble blant annet brukt for å tegne [[Snøhvit]]-figuren i [[Walt Disney]]s tegnefilm [[Snehvit og de syv dverger]] fra [[1937]].

Flere filmer inneholder scener der realfilm er blandet med animasjonsfilm slik at levende skuespillere kan samhandle med animerte figurer. Dette gjelder for eksempel Disneys ''[[Mary Poppins]]'' fra [[1963]] og ''[[Hvem lurte Roger Rabbit?]]'' fra [[1988]]. I enda flere [[spillefilm]]er er realfilm blitt kombinert med animasjon av tredimensjonale objekter i stop-motion-teknikk. Denne teknikken kan brukes for å skape liv i fantasivesener og [[monster|monstre]] eller for å oppnå andre spesialeffekter. Klassiske eksempler er ''[[King Kong]]'' fra [[1933]] der scener med kjempegorillaen er utført som dokkefilm og klippes inn mellom realfilm-opptakene ellers i filmen, og eventyrfilmen ''[[The 7th Voyage of Sinbad]]'' fra [[1958]] der virkelige skuespillerne tilsynelatende slåss mot en rekke monstre i en teknikk som ble markedsført som ''dynamation''.

Fra 1990-tallet har [[dataanimasjon]] ([[CGI]]) stadig oftere inngått sammen med realfilm i vanlige [[spillefilm]]er. En av de tidlige filmene med denne teknikken var actioneventyret ''[[Jurassic Park (film)|Jurassic Park]]'' fra 1993 der «levende» dinosaurer løper gjennom landskapet med virkelige skuespillere. En variant av CGI er [[motion capture]]-teknikken, på engelsk også kalt ''motion tracking'' eller forkortet ''mocap'', der bevegelsene hos en virkelig person blir registrert digitalt for deretter å bli overført til en dataskapt figur som dermed får livaktige bevegelser. Teknikken brukes både i [[videospill]] og i filmer, for eksempel i filmene om [[Ringenes herre (film)|Ringenes Herre]] der en levende skuespiller spilte bevegelsene til den dataskapte [[Gollum]].

Blandingsformene med dataanimasjon og tradisjonell film blir oftest betegnet som realfilm.