Redigerer Anholt (avsnitt)

== Djevlekulten på Anholt ==
[[17. mai]] [[1973]] ble det gjort underlige funn i Ørkenen. Det var tegnet mønster i sanden. Inntørkede apehoder, svarte lys, [[messing]]klokker, demonmasker, en stump fra et menneskes [[kranium]] med påmalte tegn, et imitert menneskehode på en trestake, pyntet med en armring og stukket gjennom ankelremmen på en barnesko. Hele 13 offersteder ble funnet. Grenaa politi fant aldri ut av saken. [[Satan]]-kulten ble i løpet av høsten 1973 til et [[mareritt]] for flere på Anholt etter at de mottok truende, merkelige brev. En ble oppfordret til, som middel mot hårtap, å selge sin [[sjel]] til «Mørkets fyrste på Anholt» ved å puste ni ganger gjennom nøkkelhullet til Anholt kirke rundt midnatt [[31. oktober]], lese et bestemt dikt og deretter snu sin bare bak mot [[alter]]et. Forsendelsene var underskrevet av ypperstepresten i satan-bevegelsen på Anholt. I ''City Avisen'' i København skrev kulten falske [[leserbrev]] i Kjeld Grinder-Hansens navn, inspektør på [[Nationalmuseet]]. Samtidig mottok han selv truende brev med underlige poststempler.<ref>https://www.dengang.dk/artikler/5423</ref>

Der gikk ut brev som oppfordret til [[kannibalisme]] («Husk på, at du optager den dødes kraft i dig, ved at du spiser hans/hendes kød.») med poststempler som «Anholt – Øen med de to ansigter» og «Besøg SatAnholt». I [[1995]] ble 11 brev funnet under tregulvet i [[Vor Frue kirke (København)|Vor Frue kirke]] i København. Brevene var kopier av breve som ble sendt ut på 1970-tallet. I [[1997]] skulle Marinmuseum i [[Karlskrona]] flytte til nye lokaler. I [[gallionsfigur]]en av Skt. Erik ble en minnemynt funnet i en sprekk i treverket. På ene siden ses [[djevelen]] i [[profil]] med et langt horn i pannen. Påskriften er: "13 MAJ 1973 ANHOLT LUCIFERS Ø HIMMEL OG [[helvete|HELVEDE]]". Rundt 300 [[mynt]]er med slike sataniske tegn ble funnet ulike steder i Danmark.<ref>https://www.danskmoent.dk/soemod/satan.htm</ref> På andre siden ses en figur ridende på en [[geit]]ebukk. Teksten lyder: "ALICE MANDRAGORA BUDBRINGEREN MELLEM GUD OG DJÆVELEN 1973".<ref>https://www.hn.se/nyheter/halland/djävulens-ö-utanför-halland-1.3116979</ref> I [[Norge]] ble en slik mynt funnet gjemt i [[Urnes stavkirke]], og en annen i [[Hopperstad stavkirke|stavkirken i Vik]].<ref>https://www.nrk.no/vestland/fann-satanmynt-i-stavkyrkje-1.11547472</ref>

[[Bente Gullveig Alver]] registrerte gjenstandene som politiet i Grenaa fant i Ørkenen, deriblant et indisk metallskrin funnet alt i [[1972]]. Over hadde det stått en [[nidstang]], en tynn metallstreng med en dødningeskalle på. I det lille skrinet lå en dødningedukke på et leie av blanke stein. Dukken var fint kledd i små ullbukser og en [[kofte]], og på det lille plasthodet var det limt hårstrå som illuderte [[skjegg]] og hår. Da professor Alver dreide dukken i hendene, ble hun vàr de små foldete hendene dens. Det var ingen dukke, det var en [[rotte]], lagt i kiste og kledd som et menneske. Alver skrev at opplevelsen ga henne en «sansning av [[ondskap]], som levde i meg lenge».<ref>[[Bente Gullveig Alver]]: ''Mellem mennesker og magter'' (s. 52), forlaget Spartacus, Oslo, ISBN 978-82-304-0030-2</ref>

I [[2013]] ble det laget en [[dokumentarfilm]] om kulten på Anholt.<ref>https://www.dfi.dk/viden-om-film/filmdatabasen/film/satankulten-pa-anholt</ref> Bakmannen viste seg å være Knud Langkow, som arbeidet i [[sentralbord]]et ved [[Statens Museum for Kunst]] til [[1991]].<ref>https://politiken.dk/kultur/art5504280/Kapitel-6-Hvem-var-Knud-Langkow</ref> Han har skrevet ''Anholt på vrangen''.<ref>https://docplayer.dk/67118568-Anholt-paa-vrangen-koebenhavn-knud-langkow.html</ref>  Hans niese har skrevet bok om saken.<ref>https://www.saxo.com/dk/manden-bag-satankulten-paa-anholt_lene-langkow-saaek_haeftet_9788772188010</ref>