Redigerer Angelina Grimké Weld (avsnitt)

=== Brev til Catharine Beecher ===

Bakgrunnen for disse breva er at Catharine Beecher skreiv ''An Essay on Slavery and Abolitionism with Reference to the Duty of American Females'' (Et essay om slaveri og slaveribekjempelse med henvisning til de amerikanske kvinners plikter).<ref>Beechers essay er tilgjengelig på https://web.archive.org/web/20080513104133/http://etext.lib.virginia.edu/toc/modeng/public/BeeEssa.html.</ref> Dette var direkte adressert til Grimké. Svarbreva blei publisert i både ''The Emancipator'' og ''The Liberator'' før de blei utgitt samla som bok i 1838.<ref>Boka finnes tilgjengelig i ei rekke formater på https://archive.org/details/letterstocatheri00grimrich. Sidehenvisninger i øvrige noter viser til originalutgaven.</ref>

Beecher hevder at kvinner ikke bør delta i slaverikampen fordi det er «en velsignelserik og uforanderlig lov»<ref>«... a beneficent and immutable law» (side 98).</ref> at kvinner skal underordnes menn. Videre sier hun at det er menn som er de rette til å henvende seg til myndigheten som de har valgt. Om kvinner gjør slikt, trår de utafor sitt felt.

Grimké svarer ved å forsvare både slaverimotstanden og kvinnenes rettigheter. Det siste er et vesentlig tema i bare to av breva, men disse er omtales som svært tidlig feministisk argumentasjon. I brev 12 henter hun inspirasjon og formuleringer fra uavhengighetserklæringa, samtidig som hennes religiøse verdier kommer tydelig fram. Hun sier at mennesket skal vurderes som moralske vesener uavhengig av kjønn: «Tilmål henne rettigheter og plikter etter den sikre standarden som kreves av moralske vesener ... og sannheten vil da være åpenbar, at det som er moralsk rett for en mann også er moralsk rett for ei kvinne. Jeg anerkjenner ingen rettigheter andre enn menneskenes rettigheter – jeg veit ikke om manns rettigheter og kvinners rettigheter. For for Jesus Kristus finnes verken mann eller kvinne. Det er mi faste overbevisning at før dette likhetsprinsippet er anerkjent og tatt i praktisk bruk, kan kirka ikke gjøre noe effektivt for å reformere verden permanent.»<ref>«Measure her rights and duties by the unerring standard of ''moral being'' ... and then the truth will be self-evident, that whatever it is ''morally'' right for a man to do, it is ''morally'' right for a woman to do. I recognize no rights but ''human'' rights – I know nothing of men’s rights and women’s rights; for in Christ Jesus, there is neither male nor female. It is my solemn conviction, that, until this principle of equality is recognised and embodied in practice, the church can do nothing effectual for the permanent reformation of the world.» (side 118.)</ref>

Som svar på Beechers tradisjonalistiske argument om kvinnas plass, svarer Grimké: «Jeg mener det er kvinnas rett å si si mening om alle lover og bestemmelser som hun skal styres av, enten det er i kirke eller stat, og at dagens samfunnsordning på dette feltet er brudd på menneskerettighetene, fullstendig misbruk av makt, voldelig bemektigelses og konfiskasjon av det som hellig og uavhendelig er hennes.»<ref>«Now, I believe it is woman’s right to have a voice in all the laws and regulations by which she is to be ''governed'', whether in Church or State; and that the present arrangements of society, on these points, are ''a violation of human rights, a rank usurpation of power,'' a violent seizure and confiscation of what is sacredly and inalienably hers ....» (Side 119.)</ref>

I et av breva fastslår Grimké ellers hva hun mener bør være slaverimotstanderens definisjon av slaveri: «Et menneske kan ikke rettmessig ha et medmenneske som eiendom. Derfor bekrefter vi at ''enhver som holder slaver, er en menneske-tjuv''. ... Å stjele et menneske er å frarane det seg sjøl.»<ref>«Man cannot rightfully hold his fellow man as property. Therefore, we affirm that every slaveholder is a man-stealer ... to steal a man is to rob him of himself.» (Side 4.)</ref> Hun gjentar velkjente prinsipper fra Uavhengighetserklæringa og hevder at «et menneske er et menneske, og som menneske har det uavhendelige rettigheter, blant dem retten til personlig frihet ... Å ta en mann som eiendom er å tilintetgjøre hans rettigheter til seg sjøl, det vil si grunnlaget for alle andre rettigheter.»<ref>«... a man is a ''man'', and ''as'' a man he has ''inalienable'' rights, among which is the right to personal ''liberty'' ... The claim to him as ''property'' is an annihilation of his rights to himself, which is the foundation upon which all his other rights are built.» (side 4 og 8.)</ref>