Redigerer Andre opiumkrig (avsnitt)

== Plyndring og ødeleggelse ==
Den andre opiumskrigen ble avsluttet med plyndringen og ødeleggelsen av keiserpalasset [[Beijings gamle keiserlige sommerpalass|Yuanmingyuan]]. Over en million gjenstander anslås å ha blitt plyndret fra bygningene og mange av disse er nå spredt rundt om i verden, i private samlinger og offentlige museer.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Trophies of War: Representing ‘Summer Palace’ Loot in Military Museums in the UK|publikasjon=University of Leicester Museum and Society|url=https://journals.le.ac.uk/ojs1/index.php/mas/article/view/348|dato=2015-11-13|forfattere=Tythacott|sitat=British and French troops looted and then burnt the imperial buildings in the Yuanmingyuan (known at the time by foreigners as the ‘Summer Palace’) in the north of Beijing. This widespread destruction of China’s most important complex of palaces, and the dispersal of the imperial art collection, is considered one of the most extreme acts of cultural destruction of the nineteenth century. Over a million objects are estimated to have been looted from buildings in the Yuanmingyuan, many of these are now scattered around the world, in private collections and public museums.|url-status=yes}}</ref>  Den 18. oktober 1860 ble alle trebygninger i keiserpalasset [[Beijings gamle keiserlige sommerpalass|Yuanmingyuan]] antent, og marmorbygningene stått i stykker. Det  tok nesten 4000 menn 3 døgn til å fullstendig ødelegge keiserpalassets mange bygg.

Grunnlaget for ødeleggelsen er fremdeles omdiskutert. [[James Bruce, den 8. jarlen av Elgin]], var en britisk diplomat som spilte en ledende rolle i ødeleggelsen av [[Beijings gamle keiserlige sommerpalass|Yuanmingyuan]]. Elgin hevdet at han hadde gitt ordre om å ødelegge [[Beijings gamle keiserlige sommerpalass|Yuanmingyuan]] for å straffe kineserne etter at delegater som ble sendt for å forhandle med Qing-dynastiet ble torturert og fengslet.<ref>{{Kilde bok|tittel=English Lessons: The Pedagogy of Imperialism in Nineteenth-Century China|etternavn=Hevia|fornavn=James L.|utgiver=Durham and London: Duke University Press|år=2003|kapittel=The Arrow War, 1856–1860}}</ref> Elgin mente også at det var nødvendig å skape økonomisk press på kineserne og for å tvinge dem til å inngå en avtale.

Handlingene til britiske og franske tropper i [[Beijings gamle keiserlige sommerpalass|Yuanmingyuan]] ble et symbol på undertrykkelsen av Kina, et brutalt og uopprettelig ødeleggelse av landets kulturarv. Det førte til harme blant det kinesiske folket og blir fortsatt husket som en av de mest ødeleggende hendelsene i Kinas moderne historie.<ref>{{Kilde avis|tittel=The palace of shame that makes China angry|avis=BBC|url=https://www.bbc.com/news/magazine-30810596|etternavn=Bowlby|fornavn=Chris|dato=2015-02-02|sitat=There is a deep, unhealed historical wound in the UK's relations with China - a wound that most British people know nothing about, but which causes China great pain. It's been described as China's ground zero - a place that tells a story of cultural destruction that everyone in China knows about, but hardly anyone outside. The palace's fate is bitterly resented in Chinese minds and constantly resurfaces in Chinese popular films, angry social media debates, and furious rows about international art sales.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://visualizingcultures.mit.edu/garden_perfect_brightness_03/ymy3_essay_01.pdf|tittel=Massachusetts Institute of Technology Visualising Cultures|besøksdato=2023-04-10|forfattere=Lillian M. Li|verk=The Garden of Perfect Brightness|sitat=...in Chinese popular consciousness the destruction of the Yuanmingyuan has lived on as perhaps the single most powerful symbol of modern China’s humiliation at the hands of the rapacious foreigners. The ruins of the Western buildings have been turned into a popular theme park—simultaneously a stark reminder of Western barbarity and celebration of Chinese nationalism.}}</ref>