Redigerer Andorra (avsnitt)

== Politikk og administrasjon ==
Andorras statsrettslige stilling inntil landet fikk egen grunnlov og ble anerkjent som suveren stat, er nevnt som eksempel på et [[kondominium]].<ref>Morten Ruud og Geir Ulfstein: [http://www.nb.no/utlevering/nb/67f025e329659db3748696c94deaee0a#&struct=DIV100 ''Innføring i folkerett''], Oslo: Tano Aschehoug, 1998, s. 100.</ref> Andorra moderniserte mot slutten av 1900-tallet sitt politiske system, samtidig med at landet oppnådde suverenitet og internasjonal anerkjennelse som stat. Samtidig er ordningen med to samfyrster opprettholdt. Landets tradisjonelle inndeling i prestegjeld er bevart og er grunnlag for kommunalforvaltningen, men en ny kommune ble skilt ut fra hovedstaden i 1978. Inntil 1993 hadde ikke Andorras politiske system et klart skille mellom lovgivende, dømmende og utøvende makt. Etter 1993 ble Andorra et [[Parlamentarisme|parlamentarisk demokrati]], med fyrstene som statsoverhoder, mens den utøvende makten er hos regjeringen ledet av statsministeren (regjeringssjefen). 

=== Statsoverhoder ===
{{Utdypende artikkel|Liste over samfyrster av Andorra}}
[[Fil:Coprinces Andorre Macron-Vives i Sicília.png|mini|Formelt er biskopen av [[bispedømmet Urgell]] i Catalonia i Spania og Frankrikes president samfyrster av Andorra. Her biskop [[Joan-Enric Vives i Sicília]] og president [[Emmanuel Macron]].]]
Fyrstenes rolle er etter [[Andorras grunnlov|grunnloven]] av 1993 i stor grad symbolsk. Fyrstene har like fullmakter. De må underskrive lover vedtatt av parlamentet. Fyrstene har ikke vetorett, men kan bringe vedtak inn for grunnlovstribunalet. Som statsoverhoder er det samfyrstene som mottar [[akkreditiv]]er fra andre lands [[diplomat]]er.<ref name="Broto" /> Samfyrstene oppnevner personlige representanter, som residerer i La Seu d'Urgell og Paris, og er videre begge representert med kontorer i Andorra la Vella.

=== Regjering ===
{{Utdypende artikkel|Liste over Andorras statsministre}}
Statsministeren, ''cap de Govern'', utpekes av Consell General, basert på prinsippet om [[parlamentarisme]]. De øvrige medlemmer av regjeringen, Govern, blir utnevnt av statsministeren. Regjeringen utformer innenriks- og utenrikspolitikk for Andorra. Regjeringsmedlemmer kan ikke samtidig være medlem av nasjonalforsamlingen eller inneha andre offentlige verv. Regjeringssjefen kan maksimalt sitte i to sammenhengende perioder.<ref name="Broto" />

=== Parlamentet ===
[[Fil:Casa de la Vall, Andorra la Vieja, Andorra, 2013-12-30, DD 03.JPG|mini|Til venstre Casa de la Vall, der nasjonalforsamlingen holdt til inntil 2011, og med den nye bygningen for nasjonalforsamlingen [[Consell General]] til høyre.{{Byline|Diego Delso}}]]
{{Utdypende artikkel|Andorras parlament}}
Andorras lovgivende makt er [[Consell General]], et parlament med [[Ettkammersystem|ett kammer]] bestående av 28 representanter. Medlemmene blir valgt ved direkte valg, 14 fra hele landet og to fra hver av de sju prestegjeldene. Valgperioden er fire år. Det er universell stemmerett for alle borgere over 18 år. Samme aldersgrense gjelder for valgbarhet. 

Consell General vedtar lover, fastsetter statsbudsjettet og utøver kontroll med regjeringens virksomhet. Nasjonalforsamlingen ledes av en ''síndic general''. Lovforslag kan komme fra medlemmer av nasjonalforsamlingen eller regjeringen. I tillegg kan tre kommuner gå sammen om å presentere lovforslag. Andorra har også [[Innbyggerinitiativ|borgerinitiativ]], slik at lovforslag må legges fram for parlamentet dersom det støttes av minst 10 prosent av de stemmeberettigede.<ref name="Broto" /> Lover vedtatt av nasjonalforsamlingen framlegges for samfyrstene av ''síndic general'' og publiseres deretter i ''Butlletí Ofical del Principat d'Andorra'', der også forskrifter og andre offentlige vedtak offentliggjøres.<ref>[http://www.bopa.ad/ ''Butlletí Ofical del Principat d'Andorra''] {{Wayback|url=http://www.bopa.ad/ |date=20210125102138 }}, offisielt nettsted. Besøkt 26. juni 2011.</ref>

=== Partisystem ===
Andorra har et flerpartisystem dominert av høyre-venstreaksen. Tradisjonelt har høyresiden vært representert ved [[Partit Liberal d'Andorra]] og venstresiden ved [[Partit Socialdemòcrata]].<ref name="Broto" /> [[Liste over Andorras statsministre|Regjeringsmakten]] har stort sett vært holdt av høyresiden, med unntak av perioden juni 2009 til mai 2011, da sosialdemokratene dannet regjering.

Ved valgene i 2009 og 2011 stilte de liberale i samarbeidslister med andre, under navnene [[Coalició Reformista]] og [[Demòcrates per Andorra]]. I 2015 gikk imidlertid Partit Liberal d'Andorra og Demòcrates per Andorra til valg hver for seg, mens Partit Socialdemòcrata stilte sammen med miljøpartiet [[Verds d'Andorra]] og andre. Etter splittelse blant sosialdemokratene stilte et nytt parti til valg i 2015, [[Socialdemocràcia i Progrés]].<ref>[http://cat.elpais.com/cat/2015/02/27/internacional/1425016210_937736.html «Andorra vota diumenge amb el repte d'acostar-se a la UE»], ''El País'', 2. mars 2015. Lest 30. mars 2015.</ref> Det finnes flere partier, blant dem det konservative lokalpartiet [[Unió Laurediana]] i Sant Julià de Lòria. I 2019 stilte dette partiet til valg sammen med [[Tercera Via]]. Ved valget i 2019 stilte også et nytt parti basert i [[La Massana]] opp, [[Ciutadans Compromesos]], og fikk to representanter valgt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.eleccions.ad/resultats.php|tittel=Eleccions al Consell General 2019|besøksdato=2019-04-08|forfattere=|dato=|verk=www.eleccions.ad|forlag=Govern d'Andorra|sitat=}}</ref>

=== Administrativ inndeling ===
{{Utdypende|Andorras parròquies}}
{{Utdypende|Liste over byer i Andorra}}
[[Fil:0 Andorra parishes all.svg|thumb|Andorras sju kommuner]]
Andorra er delt inn i sju [[Andorras parròquies|kommuner]] (''parròquies''). Inndelingen er tradisjonell, men den nyeste kommunen, [[Escaldes-Engordany]], ble skilt ut fra [[Andorra la Vella]] i 1978. 

De sju kommunene med folketall per 2016 er:<ref>[http://www.estadistica.ad/serveiestudis/web/banc_dades4.asp?tipus_grafic=&check=0&bGrafic=&formules=inici&any1=01/01/2016&any2=01/01/2016&codi_divisio=9&lang=4&codi_subtemes=8&codi_tema=2&chkseries= «Population by parish»] {{Wayback|url=http://www.estadistica.ad/serveiestudis/web/banc_dades4.asp?tipus_grafic=&check=0&bGrafic=&formules=inici&any1=01%2F01%2F2016&any2=01%2F01%2F2016&codi_divisio=9&lang=4&codi_subtemes=8&codi_tema=2&chkseries= |date=20171011053612 |df=iso }}, Departament d'Estadística. Besøkt 31. mars 2015.</ref>

* [[Andorra la Vella]], {{Formatnum:22128}}
* [[Canillo]], {{Formatnum:4360}}
* [[Encamp]], {{Formatnum:12338}}
* [[Escaldes-Engordany]], {{Formatnum:14521}}
* [[La Massana]], {{Formatnum:10571}}
* [[Ordino]], {{Formatnum:4810}}
* [[Sant Julià de Lòria]], {{Formatnum:9536}}

Kommunene Ordino, La Massana og Sant Julià de Lòria er inndelt i ''quarts'' ([[fjerding]]er), mens Canillo er inndelt i ''veïnats''. Disse underdelene er representert i kommunestyrene.

Kommunene har inntekter fra [[koppskatt]] (''foc i lloc'', «hjerte og hjem»), forskjellige [[eiendomsskatt]]er, skatt på forretningsdrift og avgifter på kommunale tjenester. Koppskatten betales av alle innbyggere mellom 18 og 65 år. Størrelsen bestemmes av kommunene og varierer fra 5 til 50 euro per år.<ref>[http://www.adi.ad/en/node/417 «Local Administration taxes»] {{Wayback|url=http://www.adi.ad/en/node/417 |date=20120503194511 }}, Andorra Development and Investment. Besøkt 28. juni 2011.</ref>

=== Utenriksrelasjoner ===
[[Fil:Embassy of Andorra in Brussels 2012.jpg|thumb|Andorras [[ambassade]] i [[Brussel]]]]
[[Fil:Vladimir Putin with Pere Joan Tomas Sogero.jpg|thumb|Andorras [[ambassadør]] Pere Joan Tomas Sogero avleverer sine [[akkreditiv]]er til [[Russland]]s president [[Vladimir Putin]] i 2007 {{Byline|www.kremlin.ru}}]]
Siden etableringen av suverenitet med ratifiseringen av grunnloven i 1993, har Andorra arbeidet for å bli et aktivt medlem av det [[internasjonale samfunn]]et. I juli 1993 etablerte Andorra sin første diplomatiske utenriksstasjon i [[FN]]. Mellom 1994 og 1998 etablerte Andorra diplomatiske forbindelser med over 80 stater.<ref name="Emerson" /> Tidlig i 1995 etablerte [[USA]] og Andorra formelle diplomatiske forbindelser. Andorra er fullverdig medlem av [[De forente nasjoner]], [[Europarådet]] og [[OSSE]] og har en spesialavtale med [[EU]].

Utenriksrelasjonene er administrert av [[Utenriksdepartementet (Andorra)|Utenriksdepartementet]] (katalansk: Ministeri d'Afers Exteriors). Andorra har åtte [[ambassade]]r. Disse ligger i [[Østerrike]] (Wien), [[Belgia]] (Brussel), [[Frankrike]] (Paris og Strasbourg), [[Spania]] (Madrid), [[Portugal]] (Lisboa), [[Sveits]] (Genève) og [[USA]] (i [[New York]]).<ref>{{Cite web
 |url=http://www.mae.ad/en/diplomatic-representations
 |title=Embassies of Andorra 
 |publisher=Govern d'Andorra, Ministeri d'Afers Exteriors 
 |accessdate=2017-07-11 
}}</ref> Fyrstedømmets permanente utenriksstasjon til [[De forente nasjoner]] i [[New York City|New York]] tjenestegjør også som ambassade for [[USA]], [[Canada]] og [[Mexico]]. [[Frankrike]], [[Spania]] og [[Portugal]] har [[ambassade]]r i Andorra. Flere land har [[Konsul (diplomati)|honorære konsuler]] i landet.<ref>[http://www.mae.ad/en/honorary-consuls-accredited-in-the-principality-of-andorra «Honorary Consuls accredited in the Principality of Andorra»] {{Wayback|url=http://www.mae.ad/en/honorary-consuls-accredited-in-the-principality-of-andorra |date=20170512090602 }}, Govern d'Andorra, Ministeri d'Afers Exteriors. Besøkt 11. juli 2017.</ref>

[[Norge]] har diplomatiske forbindelser med Andorra. Norges ambassade i Madrid dekker også Andorra og ambassadøren i Spania har [[sideakkreditering]] til Andorra.<ref>[http://www.noruega.es/Norsk/andorra/fakta/bilaterale/ «Bilaterale forbindelser»]{{Død lenke|dato=januar 2021 |bot=InternetArchiveBot }}, Den kgl. norske ambassade i Madrid. Besøkt 28. juni 2011</ref> Andorras ambassadør i Norge er hjemmeresiderende i Andorra la Vella.<ref>[http://www.regjeringen.no/upload/UD/Vedlegg/Protokoll/odl110617.pdf ''The Oslo Diplomatic List''], Utenriksdepartementet. Besøkt 28. juni 2011.</ref>

Det transpyreneiske regionale samarbeidsorganet Communauté de travail des Pyrénées, der de franske regionene [[Occitanie]] og [[Nouvelle-Aquitaine]] og de spanske autonome regionene Catalonia, [[Aragón]], [[Navarra]] og [[Baskerland]] deltar sammen med Andorra, er av betydning for utvikling av infrastruktur innen transport, energi og en rekke andre sektorer. Samarbeidet ble startet i 1983.<ref name="Emerson" />

=== Forsvar og politivesen ===
Landet har historisk vært nøytralt og har holdt seg utenfor de store konfliktene i Europa. Andorra har ingen militære styrker. I henhold til traktaten mellom Andorra, Frankrike og Spania fra 1993 har Frankrike og Spania ansvaret for militært forsvar av Andorra i tilfelle landets [[suverenitet]] og territorielle integritet er truet, men bare etter konsultasjoner med Andorras regjering.<ref name="traktat" />

I tidligere tider hadde husholdningene plikt til å stille med en væpnet mann hver til ''sometent'', en milits med ordensvern og forsvar som oppgaver.<ref>Augustin, Byron D.: ''Andorra '', (Cultures of the World), New York: Marshall Cavendish, 2009, s. 38.</ref> Ettersom Andorra aldri kom i krig hadde denne ingen militære oppgaver. En egen politistyrke, Servei d'Ordre, ble opprettet i 1931.<ref>[http://www.policia.ad/historia.html «Història i identitat»], El Cos de Policia d’Andorra. Besøkt 18. juli 2011.</ref> Indre lov og orden opprettholdes nå av El Cos de Policia d'Andorra, som også rår over enheter med ansvar for ekstraordinære situasjoner og ivaretagelse av grensekontroll.<ref>[http://polis.osce.org/countries/details?item_id=33 «Andorra»]   {{Wayback|url=http://polis.osce.org/countries/details?item_id=33 |date=20090618140349 }}, POLIS - Policing OnLine Information System, OSSE. Besøkt 17. juni 2011.</ref>

=== Rettsvesen ===
Andorra har både grunnlovsdomstol og en egen [[høyesterett]]. De to er institusjonelt uavhengige av hverandre. Grunnlovsdomstolen, Tribunal Constitucional, har lovprøvingsrett og avgjør om lover og forskrifter er i overensstemmelse med grunnloven.<ref>[http://www.tribunalconstitucional.ad/main.asp?idLan=en «Presentation»] {{Wayback|url=http://www.tribunalconstitucional.ad/main.asp?idLan=en |date=20140901011747 }}, ''Tribunal Constitucional'', grunnlovsdomstolens nettsted. Besøkt 26. juni 2011.</ref> Den består på fire dommere. Samfyrstene utnevner én dommer hver, mens nasjonalforsamlingen utpeker to. Høyesterett, Tribunal Superior de Justícia, består av åtte dommere og en president og er høyeste ordinære rettsinstans. Domstolene er ellers inndelt i en sivil del, en strafferettsdel og en forvaltningsdel.<ref name="Broto" />

=== Sivile og politiske rettigheter, statsborgerskap ===
[[Fil:European Court of Human Rights Court room.jpg|thumb|Etter at Andorra ble medlem av [[Europarådet]] og sluttet seg til [[Den europeiske menneskerettskonvensjon]], kan saker fra landet bringes inn for [[Den europeiske menneskerettsdomstol]] i [[Strasbourg]]]]
Andorra vurderes av [[Freedom House]] til å være et fritt land, som respekterer sivile og politiske rettigheter.<ref>[http://www.freedomhouse.org/template.cfm?page=22&year=2011&country=7983 «Andorra (2011)»], Freedom House. Besøkt 26. juni 2011.</ref> Grunnloven av 1993 inneholder en serie artikler som garanterer grunnleggende menneskerettigheter. Med oppnåelsen av suverenitet kunne Andorra som selvstendig stat også slutte seg til [[Den europeiske menneskerettskonvensjon]] og [[Den europeiske menneskerettsdomstol]]. Andorra har også sluttet seg til [[Den internasjonale straffedomstolen]].

[[Statsborgerskap]] beror i hovedsak på at den ene av foreldrene har andorransk statsborgerskap. Andorra har strenge statsborgerskapslover med høye krav for å bli naturalisert.<ref name="Broto" /> Den som er født i Andorra uten statsborgerskap kan, på visse vilkår, få statsborgerskap. Videre kan statsborgerskap tildeles på bakgrunn av lang botid i landet. Det kreves 20 års botid, dog slik at denne reduseres til 15 år om man har besteforeldre fra Andorra og til 10 år om man har sin skolegang og utdanning fra landet.

=== Statens inntekter ===
Den andorranske stat hadde i 2009 inntekter på 650 millioner euro. Staten får det meste av sine skatteinntekter fra indirekte beskatning. I 2009 utgjorde indirekte skatter 90 % av statsinntektene, direkte skatter under 1 %.<ref name="Cambra2009" /> 

Det var frem til 2014 ikke [[Inntektsskatt|inntektsbeskatning]] av ordinær lønnsinntekt. Etter press fra EU er det innført beskatning av renteinntekter på bankinnskudd foretatt av personer som bor i andre land. Disse skatteinntektene deles mellom den andorranske stat og landene der innskyterne bor. I juni 2013 varslet statsministeren planer om å innføre inntektsskatt.<ref>[http://www.bbc.co.uk/news/business-22745895 «Andorra to introduce income tax for first time»], ''BBC News'', 2. juni 2012.</ref> En inntektsskatt på maksimalt 10 % ble innført fra 1. januar 2014.<ref>[https://andorrainsiders.com/en/income-tax-irpf-andorra/ «IRPF, the income tax in Andorra»] {{Wayback|url=https://andorrainsiders.com/en/income-tax-irpf-andorra/ |date=20200706233731 }}, andorrainsiders.com. Lest 21. mai 2020.</ref>

=== Statistikkorganer ===
Nasjonaløkonomisk statistikk har lenge manglet i Andorra. Det statlige statistikkorganet i Departament d'Estadística er etablert for å bøte på dette. I november 2010 offentliggjorde Departament d'Estadística for første gang tall for Andorras [[BNP]] i perioden 2000 til 2009.<ref>[http://www.diariandorra.ad/index.php?option=com_k2&view=item&id=7418 «L'executiu aprova el projecte de llei de la funció estadística»]{{død lenke|dato=mars 2018 |bot=InternetArchiveBot }}, ''diariandorra.ad'', 19. november 2010. Besøkt 28. juni 2011.</ref> Det skal også utarbeide offisielle [[arbeidsledighet]]stall.

=== Nasjonalsymboler og utmerkelser ===
[[Fil:HPIM0309.JPG|thumb|right|[[Andorras flagg|Andorransk flagg]] på balkong i [[Ordino]]]]
[[Andorras flagg]] er en trikolor i fargene blått, gult og rødt. Det er likt flaggene til [[Moldova]], [[Romania]] og [[Tsjad]], så for å skille dem ad benytter Andorra sitt riksvåpen i midten. [[Andorras riksvåpen]] har fire felter som inneholder en [[mitra]] og [[bispestav]] for biskopen av Urgell, samt våpenmerkene for Foix, [[Catalonia]] og [[Béarn]],<ref>[https://web.archive.org/web/20081112180602/http://www.ccis.ad/cat/pdf/servei_empresa/29_1_07/Llei_utilitzacio_signes_Estat.pdf ''Llei sobre la utilització dels signes d'Estat'']. Besøkt 26. juni 2011.</ref> noe som gjenspeiler landets historiske katalansk-franske tilknytning.

Nasjonalsangen ''[[El Gran Carlemany]]'', innført i 1914, har tekst av samfyrste og biskop [[Juan Bautista Benlloch y Vivó]] til melodi av [[Enric Marfany]].

[[Pinselilje]] (botanisk navn ''Narcissus poeticus'', katalansk ''grandalla'') vokser vilt og regnes som nasjonalblomst. Blomstene har seks kronblader og i dette har man sett antallet opprinnelige prestegjeld i landet.<ref>Thomas Eccardt: ''Secrets of the Seven Smallest States of Europe: Andorra, Liechtenstein, Luxembourg, Malta, Monaco, San Marino and Vatican City'', New York: Hippocrene Books, 2004, s. 164.</ref>

I 2007 innstiftet regjeringen [[Karl den stores orden]], sammen med Karl den stores pris for katalansk litteratur, Karl den stores pris for litteratur, Karl den stores pris for kunst, Karl den stores pris for vitenskap og Karl den stores pris for humanitært virke.<ref>[https://web.archive.org/web/20110706062226/http://www.apaea.ad/portal/images/stories/Bopa%20104.pdf «Ordre ministerial sobre l'atorgament dels premis i reconeixements Carlemany»], ''Butlletí Oficial del Principat d'Andorra'', nr. 104, 12. desember 2007, s. 5529-5531. Besøkt 26. juni 2011.</ref>