Redigerer Andiparos (avsnitt)

== Severdigheter ==
[[Fil:Antiparos Cave Svensk Familj-Journal.jpg|thumb|left|Illustrasjon av grotten fra ''Svensk Familj-Journal'' 1864]]
[[Fil:Antiparos-cave-church.jpg|thumb|Kiorken ved grotten, Agios Ioannis Spiliotis]]
[[Fil:Antiparos-cave.jpg|220px|right|thumb|Antiparos' grotte]]
[[File:Antiparos-tower.jpg|thumb|left|Festninstårnet]]
Ved øyas senter er den berømte [[grotte]]n på Antiparos, en av de vakreste og mest mystiske grotter i verden. Hulen har blitt benyttet som et naturlig tilfluktsrom fra neolittisk tid og framover. Området ble også benyttet for å framstille keramikk og for å dyrke gudinnen [[Artemis]]. Ved inngang er det i dag den storslåtte kirken Agios Ioannis Spiliotis.

Tegn og innrissinger på [[stalaktitt]]ene og [[stalagmitt]]ene<ref> Fuller, John: [http://science.howstuffworks.com/environmental/earth/geology/stalactite-stalagmite.htm «What's the difference between stalactites and stalagmites?»] ''How Stuff Works''</ref> er vitnemål til alle besøkende, det samme er inskripsjonene på alteret til [[Aleksander den store]]s generaler og kong [[Otto I av Hellas|Otto]].

=== Antiparos' grotte ===
Grotten er meget omfattende og på flere nivåer. Den lyriske poeten [[Arkhilokhos]] fra Paros skal etter sigende ha etterlatt seg en inskripsjon i hulen. I 1673 bodde den franske arkeologen og ambassadør i [[Istanbul]], [[Charles Marie François Olier, marki de Nointel|marki de Nointel]], tre daget i grotten, og feiret også [[julaften]] i den. Senere besøkende har også skrapet inn sine navn, blant annet [[lord Byron]] og nevnte kong Otto. Under [[Tysklands historie (1933–1945)|den tysk okkupasjonen]] under [[den andre verdenskrig]] ble deler av grotten ødelagt. Grotten er blitt fullstendig utnyttet i tiden rundt 2005 ved finansiering fra [[EU]] ved å reise avsperringer, bygge trapper, installere lys, sikkerhetskameraer og [[høytaler]]e for informere besøkende.

=== Festningen ===
Det [[Republikken Venezia|venetianske]] ''Kastro'' på Antiparos er et typisk eksempel på befestningsverk som ble etablert på Kykladene under «latinerne» (italienerne) i tiden 1200-1500. Denne konstruksjonen er datert til midten av [[1400-tallet]] da Giovanni Loredano fra Venezia besluttet å gifte seg med Maria Sommaripa fra Antiparos.<ref>[http://www.maltagenealogy.com/Libro%20d'Oro%20della%20Mediterranean/sommaripa.html «Sommaripa Family, Lords of Andros et de Paros»] {{Wayback|url=http://www.maltagenealogy.com/Libro%20d%27Oro%20della%20Mediterranean/sommaripa.html |date=20120321131725 }}, ''Libro d'Oro della Nobility di Mediterranean''</ref>

Den opprinnelige konstruksjon hadde en ‘motte’, det vil si en høyde i midten og hus rundt dens omkrets. Husene var bygget en sammenhengende blokk hvor de ytre murene var en del av forsvarsmuren. Den eneste inngangen var på sørvingen. Innenfor hovedbosetningen utviklet husene seg til bygninger med tre etasjer, hver av dem med egen inngang som førte til en ytre trapp. I løpet av bosetningen ble sørvingen utvidet til å utgjøre en rektangulær omkrets kalt ''Xopyrga'' og innenfor den opprinnelige innhegningen rundt fundamentet til sirkelrundt tårn.

I moderne tid har festningens arkitektur blitt endret ved at en kirke har blitt lagt til og den sentrale høyden har blitt benyttet som en tårn som inneholdt en vannbeholder. Bolighusene har beholdt en del av den opprinnelige strukturen til tross for at øverste etasje har falt sammen. De fleste er derfor omgjort til hus med to etasjer og de fleste vender utover for å kunne fungere som butikker ved hovedgaten. En integrert del av festningen huser små [[flaggermus]] som kommer med skumringen og oppholder seg østtårnet.