Redigerer Allmenningens tragedie (avsnitt)

== Teoretisk bakgrunn ==
Allmenningens tragedie ble først beskrevet av [[Garrett Hardin]] i [[1968]].<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Hardin, Garret
| utgivelsesår=1968
| tittel=The tragedy of the commons
| publikasjon=Science
| bind=162
| side=1243&ndash;1248
| doi=10.1126/science.162.3859.1243}}</ref> Han karakteriserte allmenningens tragedier som en [[universale|klasse]] av ''problemer uten tekniske løsninger''. Med dette mente han at allmenningens tragedier er prinsipielt uløselige ved hjelp av ny [[vitenskap]]elig kunnskap, nye [[teknikk]]er eller [[teknologi]]ske nyvinninger. De kan utelukkende løses ved hjelp av gjennomgripende [[holdning]]sendringer eller eksplisitte [[politikk|politiske]] tiltak. I den senere tid har allmenningens tragedier blitt analysert både i henhold til [[spillteori|spill]]-, [[beslutningsteori|beslutnings]]- og [[økonomi]]sk teori.

Spillteoretisk sett er allmenningens tragedie beslektet med det såkalte [[fangens dilemma]]. Begge situasjonene har til felles at ''alle aktørene samlet sett'' får det bedre hvis alle samarbeider enn hvis alle snylter på hverandre. Likevel vil ''enhver aktør isolert sett'' profittere på å snylte på de andre aktørene, uansett om de øvrige aktørene samarbeider eller snylter. Hvis alle andre aktører overholder reglene, får man nemlig ikke bare fordelen av en fungerende allmenning, man kan dessuten med bare minimale kostnader få en større gevinst ved å overbeskatte fellesressursen. Hvis derimot de andre aktørene også snylter, vil fellesressursene etter hvert forsvinne, men denne kostnaden deles med alle andre og kan i en overgangsperiode oppveies nettopp ved en overbeskattelse av allmenningen. Aktøren kan uansett ikke stoppe overbeskatningen alene, noe som videre reduserer hans eller hennes vilje til å ta hensyn til andre aktører.

Uttrykt i økonomisk fagterminologi oppstår allmenningens tragedie når mennesker som har tilgang på en allmenning, tar sikte på å maksimere egennytten. Et slikt idealisert menneske som utelukkende treffer [[rasjonelle valg|(formåls)rasjonelle]] valg, kalles også [[homo oeconomicus]]. Mennesker oppfører seg imidlertid ikke alltid som homines economici, men har også evnen til å opptre [[altruisme|altruistisk]] (og spesielt [[resiprositet|''gjensidig'' altruistisk]]). Her ligger derfor en av nøklene til å unngå allmenningens tragedier.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Ostrom, E., Walker, J., og Gardner, R.
| utgivelsesår=1992
| tittel=Covenants with and without a sword: self-governance is possible
| publikasjon=American Political Science Review
| bind=86
| side=404&ndash;417}}</ref>

{{kolonner|}}