Redigerer Alfred den store (avsnitt)

=== Rolig år ===
[[Fil:Alfred king of Wessex London 880.jpg|thumb|Mynt preget av Alfred, konge av Wessex, London, 880 (basert på romersk modell).<br />'''''Obv''''': Konge med kongelig bånd i profil, med tekst: ÆLFRED REX.]]
Med signeringen av avtalen med Guthrum, antagelig rundt 880, ble Guthrum nøytralisert som en trussel.<ref>Pratt 2007, s. 94.</ref> Vikinghæren som hadde oppholdt seg i Fulham over vinteren 878-879, selte til Gent og var aktive på det europeiske fastlandet fra 879-892.<ref>Keynes & Lapidge 1983, s. 86, 250-251.</ref>

Alfred var fortsatt tvunget til å slåss mot danske trusler. Et år senere, i 881, var han involvert i et mindre sjøslag mot fire danske skip «i åpent farvann».<ref name="keynes_86">Keynes & Lapidge 1983, s. 86.</ref> To av skipene ble ødelagt og de to gjenværende overga seg til Alfreds styrker.<ref>Alfred 1969, s. 76.</ref> Tilsvarende mindre sammenstøt med uavhengige norrøne angripere skjedde over det meste av perioden slik som tidligere.

I året 883, selv om dateringen er diskutabel, mottok Alfred grunnet sin støtte og donasjoner til Roma, en rekke gaver fra pave [[Marinus I]].<ref>Asser 1969, s. 78.</ref> Blant disse gavene var det sagt var et stykke fra [[det sanne kors]], en stor skatt for den hengivne angelsaksiske kongen. I henhold til Asser, grunnet pave Marinus' vennskap med kong Alfred, bevilget paven et fritak til enhver angelsakser som oppholdt seg i Roma fra skatt eller tributt.<ref>Keynes & Lapidge 1983, s. 88.</ref>

Etter avtalen med Guthrum var Alfred spart for videre storstilte konflikter for en del tid. Til tross for denne relative freden var kongen fortsatt tvunget til å ta seg av med et antall danske angrep og forstyrrelser. Blant disse var et angrep i [[Kongedømmet Kent|Kent]], et alliert kongerike i sørøstlige England, i løpet av året 885, som var muligens det største angrepet siden krigen med Guthrum. Assers redegjørelse av angrepet plasserer den danske hæren i byen Rochester,<ref name="keynes_86"/> hvor de bygde en midlertidig festning for å beleire byen. Som svar på dette streiftoget ledet Alfred en hær mot danene som istedenfor å gå i kamp med hans styrker, flyktet til sin skip ved kysten og seilte til et annet sted på De britiske øyer.<ref name="keynes_876">Keynes & Lapidge 1983, s. 87.</ref>

[[Fil:Southwark Bridge City Plaque.JPG|thumb|Plakett i [[City of London]] som minnes restaureringen av den romerske bymuren av kong Alfred.]]
Ikke lenge etter det mislykkede danske angrepet i Kent, sendte Alfred flåten til East Anglia. Hva hensikten var er uklart, men Asser hevdet at det var for å hindre plyndring.<ref name="keynes_876"/> Etter å ha seilt opp elven Stour, møtte flåten danske skip, kanskje mellom 13 eller 16, da kildene avviker, og det ble et slag mellom dem.<ref name="keynes_876"/> Angelsakserne seiret, og som Huntingdon kan fortelle, «fylt med krigsbytte».<ref>Huntingdon 1969, s. 81.</ref> Derimot ble den seirende flåten overrasket av et dansk angrep da de var i ferd med seile ut av Stour og beseiret, antagelig svekket av det foregående slaget.<ref>Woodruff 1993, s. 86.</ref>

Et år senere, i 886, tok Alfred [[London]] på nytt og sørget for den ble bebodd igjen.<ref>Keynes 1998, s. 24.</ref> Alfred betrodde byen til å ta vare på hans svigersønn Æthelred, ealdorman av Mercia. Gjenoppbyggingen av London fortsatte den første halvdelen av [[880-tallet]], og det er antatt det medførte en ny gateplanlegging, nye befestningen i tillegg til de eksisterende romerske bymyrene, og muligens også byggingen av tilsvarende befestninger på sørbredden av elven Themsen.<ref>Keynes 1998, s. 23.</ref>

Dette er også perioden hvor bortimot alle krøniker er samstemte om at de angelsaksiske folkene fra før England ble forent, underkastet seg til Alfred.<ref>Pratt 2007, s. 106.</ref> Det var imidlertid ikke det tidspunkt hvor Alfred ble kjent som konge av England; faktisk benyttet han seg aldri av den tittelen selv. Den innflytelse han hadde hvilte utelukkende på den militære makt han rådde over.

Mellom restaureringen av London og fortsettelsen av storstilte danske angrep tidlig på 890-tallet, var Alfreds styre i stor grad uten større hendelser. Den relative freden på slutten av 880-tallet ble fulgt av at hans søster [[Æthelswith av Wessex|Æthelswith]], gift med [[Burgred av Mercia|Burgred]], konge av [[Mercia]], døde på reise til [[Roma]] i 888.<ref>Asser 1969, s. 114.</ref> Det samme året døde også [[Erkebiskop av Canterbury|erkebiskopen av Canterbury]], Æthelred. Et år senere døde også Guthrum (som var kristnet under dåpsnavnet «Athelstan») og ble gravlagt i [[Hadleigh]], [[Suffolk]].<ref>Woodruff 1993, s. 89.</ref> Guthrums død endret det politiske landskapet for Alfred. Det førte til et maktvakuum som vekket andre krigsherrer sultne på makt for å overta hans plass. De stille årene i Alfreds liv var nær slutt og det var krig i horisonten.