Redigerer
Alfred Tennyson
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== De gylne årene == Det var i [[1850]] at Tennyson nådde høyden av sin karriere hvor han ble utpekt som nasjonalskald eller ''[[poet laureate]]'' (en offentlig utnevnelse av myndighetene og hvor dikt for høytidelige anledninger var forventet) da han etterfulgte [[William Wordsworth]] i stillingen, og i det samme året skrev han sitt mesterverk, ''In Memoriam A.H.H.'', dedisert til Hallam. I det samme året giftet han seg med [[Emily Sellwood]], som han hadde kjent siden barndommen, i landsbyen [[Shiplake]]. De fikk to sønner, [[Hallam Tennyson|Hallam]] — navngitt etter hans beste venn — og [[Lionel Tennyson|Lionel]]. === Poet laureate === [[Fil:Lord-tennyson.jpg|thumb|right|I hold it true, whate'er befall;<br />I feel it, when I sorrow most;<br />'Tis better to have loved and lost<br />Than never to have loved at all.]]Han holdt sin statlige stilling som nasjonalpoet fra 1850 og til sin død og ga ut roste dikt, men stort sett middelmådige, slik som et dikt for å ønske [[Alexandra av Storbritannia|Alexandra av Denmark]] velkommen da hun kom til [[Storbritannia]] for å bli gift med kong [[Edvard VII av Storbritannia|Edvard VII]]. I [[1855]] skrev Tennyson et av sine mest kjente dikt, ''The Charge of the Light Brigade'', en dramatisk hyllest til britiske [[kavaleri]]ster som i løpet av [[Krimkrigen]] ([[1853]]–[[1856]]) var gått til grunne i et dårlig ledet angrep den [[25. oktober]] [[1854]] ved [[Balaklava]]. Andre verker var skrevet som poet laureate, eksempelvis ''Ode on the Death of the Duke of Wellington'' og ''Ode Sung at the Opening of the International Exhibition''. Dronning Viktoria var en brennende beundrer av Tennysons poesi, og i [[1884]] utnevnte hun ham til baron, Tennyson av Aldworth, hans hjem i [[Sussex]], og av Freshwater, hans hjem på øya [[Wight]]. Han var den første engelske forfatter som ble opphøyet i adelsstanden. Tennyson har blitt beskrevet som en lidenskapelig mann med en del merkverdigheter i sin natur: han ble aldri komfortabel som adelig, og det var vidt anerkjent at han kun mottok tittelen for å sikre framtiden for sin sønn Hallam. [[Fil:Farringford - Lord Tennyson's residence - c1910 - Project Gutenberg eText 17296.jpg|thumb|left|«Farringford» - Lord Tennysons bolig på Isle of Wight.]]Det finnes innspillinger av Tennyson som deklamerer sin poesi som ble gjort tilgjengelig av [[Thomas Edison]], men disse er av relativ dårlig kvalitet. Mot slutten av sitt liv avslørte Tennyson at hans religiøse overbevisning motsatte seg konvensjonene, og lente seg isteden mot [[Agnostisisme|agnostiske]] tanker og [[panteisme]].<ref>[http://www.cambridgeprints.com/newacquisitionsbooks.htm Cambridge Book and Print Gallery] {{Wayback|url=http://www.cambridgeprints.com/newacquisitionsbooks.htm |date=20060714052447 }}</ref> Som berømt skrev han i ''In Memoriam'': «Det lever mer tro i den ærlige tvil, tro meg, enn i halve trosbekjennelsen». I ''Maud'' (1855) skrev han «Kirkene har drept deres Kristus.» I ''Locksley Hall Sixty Years After'' skrev Tennyson: «Kristen kjærlighet blant kirkene er tvillingen til hedenskapens hat». I sin ''Dagbok'' (side 127) skrev han «Jeg tror på en form for panteisme.» Hans sønn biografi bekrefter at Tennyson ikke var [[Kristendom|kristen]], og noterer at Tennyson priset [[Giordano Bruno]] og [[Baruch de Spinoza|Spinoza]] da han var døende, og sa om Bruno at hans syn på «Gud er på mange måter mine egne».<ref>[https://archive.today/20121203013326/http://ffrf.org/day/?day=6&month=8 Freethought of the Day, August 6, 2006, Alfred Tennyson]</ref> Tennyson fortsatte å skrive til langt over 80 år før han døde den [[6. oktober]] [[1892]], 83 år gammel. Han ble gravlagt i [[Westminster Abbey]]. Han ble etterfulgt som den 2. baron Tennyson av sin sønn Hallam, som skrev den autoriserte biografien over sin far i [[1897]], og ble senere den andre generalguvernør av [[Australia]].
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 8 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med filmpersonlenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med musikklenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med politikerlenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten filmpersonlenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten musikklenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten politikerlenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon