Redigerer Alexandria (avsnitt)

== Historiske steder og arkeologi ==
[[Fil:Alexandria - Roman Amphitheater - close up view showing arches.JPG|thumb|Romersk amfiteater.]]
[[Fil:Alex Sawary.jpg|thumb|Pompeius' søyle.]]
[[Fil:113KOM_EL_SHOQAFA_CATACOMBS.jpg|thumb|Kom El Shoqafa]]
[[Fil:Magna Temple.jpg|thumb|Levningene av tempelet Taposiris Magna.]]
[[Fil:Mariemont Roman oil lamp 02.JPG|thumb|Romersk oljelampe fra 100-tallet med avbildningen av en havn, muligens den i Alexandria.]]
Grunnet de jevnlige krigene i Alexandria i antikken er det meget lite som gjenstår av den antikke byen i dag. Mye av de kongelige og sivile kvartalene sank nedenfor havnen grunnet jordskjelv i [[365]], og resten har blitt bygd over i moderne tid.

[[Pompeius' søyle]] er en romersk triumfsøyle og en av de best kjente antikke monumentene som fortsatt står i Alexandria. Den er lokalisert på Alexandrias [[akropolis]], en beskjeden høyde lokalisert ved siden av byens arabiske gravlund, og var opprinnelig en del av en søylegang tilhørende et tempel. Inkluderte dens pidestall (sokkel) er den 30 meter høy, skaftet er av polert rød granittstein, 2,7 meter i diameter nederst og minsker til 2,4 meter mot toppen. Selve søyleskaftet er 27 meter og framstilt av en enkel granittstein. Den veier bortimot 396 tonn.<ref> [http://touregypt.net/featurestories/sarapeiona.htm «The Sarapeion, including Pompay's Pillar In Alexandria, Egypt»], ''Touregypt.net''.</ref><ref> Stewart, Desmond (1979): ''The Pyramids and Sphinx'', Newsweek Book Division, ISBN 0882252712, s. 80-81</ref>

Strukturen ble plyndret og demontert på 300-tallet da en fundamentalistisk kristen biskop besluttet at [[hedendom]]men måtte bli utradert. Betegnelsen «Pompeius’ søyle» er misvisende da den ikke har noe med [[Pompeius]] å gjøre, men ble reist i [[293]] for keiser [[Diokletian]], muligens som minne om seieren over opprøreren Domitius Domitianus. Under selve akropolis er det under bakken levninger av Serapeion, tempelet hvor mysteriene til guden [[Serapis]] ble utført, og hvor dens uthogde nisjer i muren kan ha vært benyttet som overflødighetslager for [[Biblioteket i Alexandria|antikkens bibliotek]]. I senere tid har mange antikke gjenstander blitt funnet i havet ved siden av, men hovedsakelig deler av gammel keramikk.

Alexandrias katakomber, kjent som [[Katakombene ved Kom El Shoqafa|Kom El Shoqafa]] eller Alexandrias [[nekropolis]], ligger en kort distanse fra Pompeius’ søyle. De består av en labyrint i flere nivåer eller etasjer. Man stiger ned til dem via en stor spiraltrapp. Katakombene består av et dusin kamre smykket med dekorerte søyler, statuer og andre [[Synkretisme|synkretiske]] romersk-egyptiske religiøse symboler, gravnisjer, og sarkofager, foruten også et stort banketthall i romersk stil hvor de besøkende og slektninger av de avdøde kunne innta minnemåltider. Katakombene ble hogd ut av berget på begynnelsen av 100-tallet og var i bruk til utpå 300-tallet før de ble glemt og gjenoppdaget ved et tilfelle i 1900.<ref> [http://www.lonelyplanet.com/egypt/mediterranean-coast/alexandria/sights/historic/catacombs-kom-ash-suqqafa «Catacombs of Kom ash-Suqqafa»], ''Lonely Planet''</ref>

Den mest omfattende arkeologiske undersøkelsene som er blitt utført i Alexandria av antikkens strukturer er kjent som Kom El Deka. Den har avslørt den antikke byens relativt godt bevarte teater og levninger fra [[romersk bad]].

Vedvarende anstrengelser har blitt gjort for å undersøke levningene av antikke Alexandria. Oppmuntring og hjelp har blitt gitt av det lokale arkeologiske samfunn og enkeltpersoner, særskilt grekere stolte av deres by som er et monument til deres ærefulle historie. Utgravninger ble utført i byen av grekere i håp om å gjenfinne graven til Aleksander den store, men uten hell. Tidligere og nåværende direktører av museet har vært i stand til fra tid til annen å utføre systematiske utgravninger når muligheten har vært til stede. Den britiske arkeologen [[David George Hogarth|D.G. Hogarth]], assosiert med [[Arthur Evans]] og [[Thomas Edward Lawrence|T.H. Lawrence]], gjorde forsøksvis forskning på vegne av Egypt Exploration Society (EES) og Promotion of Hellenic Studies i [[1895]], og en tysk ekspedisjon arbeidet i to år i tiden [[1898]]–[[1899]]. Det er særlig to vanskeligheter forskerne står overfor: mangel på plass til utgravning grunnet nybygg, og at en del interessante områder ligger under vann.

Ettersom den store og fortsatt voksende moderne byen står umiddelbart på den antikke er det svært vanskelig å finne betydelig rom for arkeologiske undersøkelser, uten store kostnader. Områdene som er mest tilgjengelig for undersøkelser er i nordøst og sørvest, men samtidig bort imot umulig å komme under de romerske lagene. De viktigste resultatene ved Pompeius’ søyle var de som ble oppnådd av Giuseppe Botti, direktør for museet, på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av det nye århundret. Her var det flere åpne områder uten bebyggelse og hvor det ble avdekket en større bygning eller en gruppe bygninger, og som kanskje var en del av Serapeion. Rett ved var de omfattende katakombene og kolumbaria (gravhvelv med nisjer). Disse inneholdt et meget bemerkelsesverdig hvelv med merkelige malte [[relieff]]er som nå er kunstig opplyst og åpent for publikum. Objekter som ble funnet ved disse undersøkelsene er oppbevart i museet, det mest bemerkelsesverdige er en stor okse laget av [[basalt]], antagelig en gang tilknyttet kulten i Serapeion. Andre katakomber og graver som blitt åpnet er [[Katakombene i Kom El Shoqafa|Kom El Shoqafa]] og Ras El Tin.<ref> [http://asalex.org/history.html «Our History»], ''Archaeological Society of Alexandria''</ref> De tyske undersøkelsene fant levninger av en [[Det ptolemeiske kongedømme|ptolemeisk]] søylegang og gater i den nordøstlige delen av byen, men lite annet. Hogarth undersøkte deler av en stor mursteinstruktur under jordhaugen Kom El Deka, som kan ha vært en del av Paneum, Mausolea, eller en romersk festning.

[[Kleopatra]]s kongelige kvarter ble oversvømmet av jordskjelv og tsunami, noe som førte til gradvis synking på 300-tallet.<ref> [https://web.archive.org/web/20100307175057/http://www.underwaterdiscovery.org/Sitemap/Project/Alexandria/Default.aspx «Fgs Project Alexandria»], ''Underwaterdiscovery.org''. Arkivert fra [http://www.underwaterdiscovery.org/Sitemap/Project/Alexandria/Default.aspx originalen] den 7. mars 2010.</ref> Denne seksjonen, som nå er under vann, inneholder mange av de mest interessante delene av den greske byen, inkludert kvartalet med palasset. Det ble utforsket i 1992 og er fortsatt omfattende undersøkt av den franske undervannsarkeologen [[Franck Goddio]] og hans gruppe.<ref> [http://news.bbc.co.uk/1/hi/world/middle_east/203470.stm «Divers probe underwater palace»], ''BBC News''. 28. oktober 1998.</ref> Et skulpturhode av [[Cæsarion]] (sønn av Julius Cæsar og Kleopatra) ble funnet, og vist fram til turister til tross for en del kontroverser.<ref> [http://news.bbc.co.uk/1/hi/world/middle_east/940333.stm «New underwater tourist attraction in Egypt»], ''BBC News''. 24. september 2000.</ref> 

Egypts departement for kultur og oldtid har utarbeidet en dristig plan for å forvandle Kleopatras sunkne palass til en turistattraksjon under vann. Planen er at turister skal kunne besøke det kongelige området, som ligger seks meter under havflaten fra kysten i nettverk av gjennomsiktige tunneler på havbunnen. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt med de egyptiske myndigheter og [[UNESCO]]: «Prosjektet Alexandrias undervannsmuseum».<ref name="unesco"> [http://www.unesco.org/new/en/culture/themes/underwater-cultural-heritage/museums-and-tourism/alexandria-museum-project/ «The Alexandria Underwater Museum Project»], ''UNESCO''</ref> Vannet i Alexandrias kulturarv under vann er hardt preget av forurensning. Det gjør ikke bare vannet mer formørket og vanskeliggjør utsikten, men øker også erosjonen og nedbrytningen av gjenstandene. UNESCO har i samarbeid med de egyptiske myndighetene i et internasjonalt hydrologisk program evaluert situasjonen med tanke på administrasjon av vannressursene og kloakkvann med håp om å komme opp med en anbefaling for en omfattende løsning.<ref name="unesco"/>

Tempelet Taposiris Magna ble bygget i ptolemeisk tid og dedisert [[Osiris]]. Det er lokalisert i Abusir, de vestlige forstedene til Alexandria i området Borg el Arab. Kun den ytre veggen og [[pylon]], inngangspartiet, gjenstår. Det er bevis på hellige dyr ble dyrket her. Arkeologer har funnet et nekropolis for dyr i nærheten av tempelet. Levninger av en kristen kirke viser at tempelet ble omgjort til en kirke i de senere århundrer. I det samme området er det også funnet levninger av offentlige bad bygget av keiser [[Justinian I den store|Justinian]], et dike, kaianlegg og en bro. I nærheten av stranden i det samme området er det levninger av et tårn reist av kong [[Ptolemaios II Filadelfos]]. Tårnet var en nøyaktig etterligning av [[fyrtårnet på Faros ved Alexandria]].<ref> [http://www.touregypt.net/altapos.htm «Temple of Taposiris Magna near Abusir in Egypt»], ''Touregypt.net''. </ref>

Ved konstruksjonen av et nytt strandbelte i Alexandria ble det dratt opp levninger aven kristen kirke, og byggingen av moderne bygninger blir sjelden utført uten at en del antikke objekter blir oppdaget. Det ligger fortsatt mye uoppdaget i byen, men til tross for alle anstrengelser er det ikke mye fra antikken igjen å se i Alexandria utenfor museet og nabolaget til Pompeius’ søyle.