Redigerer Akershus slott og festning (avsnitt)

==== Slaveriet ====
En stor del av festningen ble brukt til [[fengsel]], omtalt som ''Slaveriet''. Den tids kriminalomsorg var en blanding av oppbevaring – for å beskytte samfunnet – og «moralsk oppbyggelse» gjennom hardt arbeid. I stedet for å [[henrettelse|henrette]] [[kriminell]]e, ble de satt i tvangsarbeid. Slavene kunne settes til alle slags offentlige arbeider eller leies ut til private. Blant de innsatte var kjente størrelser som utbryterkongen [[Gjest Baardsen]] og mestertyven [[Ole Høiland]].

Etter det [[læstadianere|læstadianske]] [[samer|samiske]] [[Kautokeino-opprøret|opprøret i Kautokeino]] i 1852 havnet alle menn unntatt lederne [[Aslak Jacobsen Hætta|Aslak Hætta]] og [[Mons Somby]] (som ble [[halshugget]] i [[Alta]]) på Akershus - kvinnene ble satt på [[Tukthuset i Trondheim]]. Både blant kvinnene og mennene døde flere i fangenskap.<ref>[http://arkivverket.no/kautokeino-opproret/no/rettsoppgjoret.html Statsarkivet i Tromsø] {{Wayback|url=http://arkivverket.no/kautokeino-opproret/no/rettsoppgjoret.html |date=20110724174225 }}</ref> Blant de som døde i fangenskap var [[Peder Olsen Kautokeino]], [[Ellen Jacobsdatter Hætta]], [[Aslak Pedersen Rist]] og [[Henrik Aslaksen Skum]]. Blant de overlevende var [[Lars Jacobsen Hætta|Lars Hætta]] (18 år ved fengsling) som ble gitt anledning under oppholdet til å skrive den første oversettelsen av [[Bibelen]] til [[nordsamisk]].<ref>[http://www.kulturkompasset.com/index.php?AID=858&TID=2 Kulturkompasset: Kautokeino-opprøret på Norsk folkemuseum] {{Wayback|url=http://www.kulturkompasset.com/index.php?AID=858&TID=2 |date=20110713174344 }}</ref>