Redigerer Akamenidedynastiet (avsnitt)

=== Handel og kommunikasjon ===
Den internasjonale handelen opplevde en kraftig utvikling i løpet av den akamenidiske perioden. Dette skyldtes hovedsakelig innføringen av myntsystemet og et enhetlig vekt- og målesystem som lettet betalingene.<ref name="iranica" />

Imperiets størrelse gjorde det nødvendig å utvikle handelsveier. Imperiets administrasjon behøvde å lette transporten av varer over de enorme avstandene som skilte de forskjellige delene av riket. Dareios beordret byggingen av veier for å gjøre reisen raskere for handelskaravanene, tropper og kongelige inspektører. De 20 satrapiene ble koblet sammen gjennom et veinett som forbandt Susa og Babylon med provinshovedstedene. Den mest imponerende delen av dette nettet er den [[persiske kongevei]]en som strekker seg over 2500&nbsp;km mellom Susa og [[Sardis]] og som ble beordret bygget av Dareios I.<ref>Herodotos 5.52–54</ref> Denne veien hadde 111 holdeplasser (gresk: ''stathmoi''), og vekslingsplasser for kurérer til hest gjorde det mulig å nå de mest avsidesliggende territoriene på femten dager. Disse veiene ble overvåket av patruljer som de greske forfatterne forteller om.

Handelen ble også lettet til sjøs av fullføringen av antikkens [[Suezkanalen]] som forbinder [[Middelhavet]] med [[Rødehavet]]. Kanalen ble planlagt av [[farao]]en [[Necho II]] og ble fullført av Dareios I.<ref>Herodotos 2.158 og [[Strabon]] 17.1.25</ref> Det ble også planlagt nye handelsveier. Dareios finansierte ekspedisjoner, eksempelvis den som ble gjennomført av [[Skylaks]] fra Karyanda som oppdaget munningen av [[Indus]] da han fulgte kystveien etter [[Persiagulfen]].<ref>Herodotos 4.44</ref>

Et resultat av denne kommersielle aktiviteten var at persiske ord for typiske benevninger innen handel og varer ble utbredt i hele Midtøsten og gikk til slutt inn i det norske språket. Eksempler er [[basar]], [[turkis]], [[tiara]], [[oransje]], [[melon]], [[spinat]] og [[asparges]].