Redigerer Ahmed Shah Massoud (avsnitt)

== Kabul faller, april 1992 ==
[[Fil:T-62 withdraws from Afghanistan.JPEG|thumb|200px|[[Sovjetunionen|Sovjetiske]] styrker forlater Afghanistan i [[1989]]]]
[[Fil:A view of Kabul City in 2005.jpg|thumb|200px|Kabul]]
Etter at [[Sovjetunionen]] trakk sine styrker ut i [[1989]], viste det seg at regimet ledet av [[Mohammed Najibullah]], uventet klarte å stå imot [[mujahedin]]-styrkene på egen hånd. Støttet av en massiv flom av våpen fra [[Sovjetunionen]], klarte de afghanske regjeringsstyrkene å nå et nivå som de tidligere aldri hadde under sovjetisk okkupasjon, og klarte å hindre at alle større byer ble overtatt.

I [[1992]], etter at [[Sovjetunionen]] ble oppløst, begynte regimet i Kabul å gå i oppløsning. Mat og drivstoff ble mangelvare, og regimets støttespillere ([[Khalq]] og [[Parcham]]) begynte å skille lag.<ref name="LoC">[http://lcweb2.loc.gov/cgi-bin/query/r?frd/cstdy:@field(DOCID+af0120) ''The Fall of Kabul, April 1992'']- [[Library of Congress]] country studies - Retrieved on 2007-04-02.</ref> Et par dager etter at det var klart at Najibullah hadde mistet kontrollen, sørget militære ledere for at ledelsen av landet skulle overføres til lokale krigsherrer og kommandanter over hele landet.  Lokale råd eller shuras ble umiddelbart etablert for lokale styrer, der sivile og militære ledere fra Najibullah-regimet vanligvis ble inkludert. I mange tilfeller ble overføringen av makt gjort mellom tidligere fiender.<ref name="LoC" />

I midten av januar [[1992]], kun tre uker etter at [[Sovjetunionen]] ble oppløst, var Massoud klar over en intern konflikt i regjeringen. Flere generaler gjorde opprør og regjeringen overførte ledelsen av styrkene i nord til [[Abdul Rashid Dostum]]. Han og Massoud ble enige om en avtale, sammen med en annen krigsherre, [[Sayyed Mansour]]. Disse tre allierte konsoliderte sin posisjon i [[Mazar-e Sharif]] [[21. mars]] [[1992]]. Koalisjonen dekket ni provinser i nord og nordøst. Etter hvert som regjeringens grep ble dårligere og dårligere, ble det klart at det ikke fantes regjeringsstyrker mellom alliansens områder og flybasen [[Bagram]], 70 km nord for [[Kabul]]. I midten av april hadde ledelsen ved flybasen kapitulert til Massoud. Kabul var uten forsvar.<ref name="LoC" />

[[18. mars]] annonserte Najibullah at han var villig til å gå av, og 17. april, etter som regjeringen hans gikk i oppløsning, prøvde han å rømme, men ble stoppet på flyplassen i Kabul av Dostums styrker. Han flyktet til bygninger som [[FN]] holdt til i og ble der til [[1995]].<ref name="LoC" /> I mer enn en uke, unnlot Massoud å sende styrkene sine inn i hovedstaden, fordi han ventet på at de politiske lederne skulle komme fra [[Peshawar]]. De ulike partene hadde muligheter til å ta over regjeringsmakten i landet, men ingen hadde noen plan for gjennomføringen. Med sin mest fremtredende kommandant klar til å innta Kabul, var Rabbani nær makten ved default. I mellomtiden prøvde forhandlere fra FN å finne en løsning som ville sikre maktoverføringen<ref name="LoC" />