Redigerer Adolf Eichmann (avsnitt)

== Før andre verdenskrig ==
[[Fil:KL Dachau Blocks, Fence & Sentinel Post.jpg|mini|Fra konsentrasjonsleiren Dachau]]
=== Tidlig karriere ===
[[Ernst Kaltenbrunner]] oppfordret Eichmann til å bli medlem av den østerrikske grenen av [[Schutzstaffel]] (SS). Eichmann ble medlem den 1. april 1932 som [[SS-Anwärter]] (rekrutt). I november samme år ble han fullt medlem som [[SS-Mann]] (menig), med medlemsnummer 45326.<ref name="Krause" />{{Sfn|Reynolds|1961|p=66}} I 1933 var han deltidssoldat i [[Allgemeine-SS]] og tjenestegjorde i [[Salzburg]]. Det østerrikske nazipartiet ble forbudt i 1933.<ref name="Stangneth" /><ref name="Krause" /> 

Da [[NSDAP]] i [[1933]] kom til makten i Tyskland, forlot Eichmann sommeren 1933 Østerrike og reiste til Tyskland. I Tyskland sluttet han seg til [[Österreichische Legion]] (en halvmilitær organisasjon for østerrikske nazister i eksil i Tyskland) og søkte om å tilsluttes de aktive SS-regimentene. Søknaden ble innvilget og han gjennomgikk grunnleggende militær opplæring.<ref name="Stangneth" /><ref name="Krause" /> 

I november 1933 ble han forfremmet til [[SS-Scharführer]] (laveste befal, [[korporal]]).{{Sfn|Hagtvet|2000|p=37}} Fra januar 1934 arbeidet han i [[Dachau]] for østerriksk SS' arbeidshjelpkontor som blant annet bisto arbeidsledige SS-menn å finne seg arbeid. Eichmann hadde ikke noe med driften av [[Dachau konsentrasjonsleir]] å gjøre.{{Sfn|Hagtvet|2000|p=37}} Dachau var et opplærings- og administrasjonssenter for SS.<ref>Dillon, C. (2015). ''Dachau and the SS: A Schooling in Violence''. Oxford University Press, Oxford.</ref> Fra Dachau ble han sendt på partiskolen i [[Øst-Preussen]].{{Sfn|Reynolds|1961|p=66}} Han søkte seg bort fra Dachau trolig på grunn av kjedsomhet.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Review of The Eichmann Trial|publikasjon=Shofar|doi=10.5703/shofar.30.4.192|url=https://www.jstor.org/stable/10.5703/shofar.30.4.192|dato=2012|fornavn=Mary J.|etternavn=Gallant|serie=4|bind=30|sider=192–194|issn=0882-8539|besøksdato=2021-06-02}}</ref> Etter partiskolen gikk han inn i sikkerhetstjenesten med tjenestested [[München]]. Den første tiden gjorde han vanlig kontorarbeid.{{Sfn|Reynolds|1961|p=66}} 
[[Bilde:Adolf_Eichmann, 1942.jpg|thumb|Adolf Eichmann i [[SS]]-uniform 1941 (ukjent fotograf).<ref name="Stangneth2017" />]]

=== Sicherheitsdienst og kontoret for jødesaker ===
I 1934 ba Eichmann om å overføres til [[Sicherheitspolizei]] – en fryktet del av SS, som allerede hadde oppnådd betydelig makt. Eichmanns søknad ble innvilget i november 1934, og han ble overflyttet til hovedkvarteret til [[Sicherheitsdienst]] (SD) i [[Berlin]].<ref name="Krause" /><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Review of The Eichmann Trial|publikasjon=Shofar|doi=10.5703/shofar.30.4.192|url=https://www.jstor.org/stable/10.5703/shofar.30.4.192|dato=2012|fornavn=Mary J.|etternavn=Gallant|serie=4|bind=30|sider=192–194|issn=0882-8539|besøksdato=2021-06-02}}</ref>

I SD arbeidet Eichmann blant annet med et kartotek over [[frimureri|frimurere]] (som regimet ville holde under oppsikt) og viste seg i den jobben som dyktig kontorist og administrator. Det var på den tiden ni personer sysselsatt ved kontoret for overvåkning av frimurere og to ved kontoret for jødesaker. SS-offiseren [[Leopold von Mildenstein]] (født 1902 i Praha) ledet jødekontoret og [[Reinhard Heydrich]] overbeviste Mildenstein om å få sving på virksomheten der.{{Sfn|Reynolds|1961|p=70-72}}<ref name="Mixon" /><ref name="Laqueur" /> Mildenstein hadde oppholdt seg en tid i Palestina og lærte seg noe [[hebraisk]]. Mildenstein forlot på grunn av konflikt med Heydrich i 1937 SD til fordel for [[Organisation Todt]].{{Sfn|Hagtvet|2000|p=43}}<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Friedman, Towiah | utgivelsesår = 1961 | tittel = Men Eichmann var ikke død | utgivelsessted = Bergen | forlag = Grieg | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007043004054 | side = }}</ref> SS-offiseren [[Herbert Hagen]] (født 1913) tok da over ledelsen av jødekontoret.<ref name="Schleunes" /><ref name="Bartrop" />

Rundt 1935 var ikke Eichmanns arbeid for regimet særlig viktig. Han begynte på denne tiden å studere på egen hånd jødenes situasjon, og leste alt han kom over av bøker om jødisk kultur og historie herunder [[sionisme]]n. Mildenstein hadde reist rundt i Palestina i 1933 og han skal ifølge Cesarani ha oppfordret Eichmann til å sette seg inn i sionismen, jødisk historie og lære seg noe hebraisk. Eichmann fikk på denne måte god kjennskap til de ulike variantene av sionisme, og han tok timer i [[jiddisch]] og hebraisk. Jiddisch lærte han seg etter hvert ganske godt, men i hebraisk kom han ikke over begynnernivået. Eichmann søkte i 1937 SS om å få studere hebraisk hos en rabbiner (fordi det ikke fantes noen «arisk» lærer). Søknaden ble avslått.{{Sfn|Reynolds|1961|p=70-72}}<ref name="Mixon" /><ref name="Laqueur" /> 

Eichmanns omdømme som ekspert på jødesaker ble styrket da han en gang bløffet om sitt fødested: Han fortalte i forbifarten at han var født i [[Sarona (koloni)|Sarona]], en tysk koloni etablert i Palestina i 1871.{{Sfn|Reynolds|1961|p=70-72}}<ref name="Mixon" /><ref name="Laqueur" /> Ifølge statsviteren [[Bernt Hagtvet]] behersket han verken jiddisch eller hebraisk muntlig. Eichmann var ikke særlig interessert i ideologi, men han leste litt i ''[[Sions vises protokoller]]'' som han ble fortalt var bare tull. Han leste [[Theodor Herzl]]s ''Der Judestaat'', sionismens hovedverk<ref name="Hagtvet2000" /> på oppfordring fra Mildenstein.{{Sfn|Hagtvet|2000|p=43}} 

I 1937 styrket Eichmann sin stilling i byråkratiet da Eichmanns avdeling i SD (kalt II-112) fikk utvidet og klargjort sitt ansvarsområde: Himmler avgjorde i juli 1937 at avdelingen skulle ha ansvar for generelle og grunnleggende aspekter ved [[«Jødespørsmålet»]]. Ifølge Eichmann ble vekten etter dette lagt på praktiske (det vil si jødisk utvandring) fremfor teoretisk tema. De etterfølgende månedene arbeidet avdelingen intensivt med planer for omfattende jødisk utvandring. Eichmann konkluderte med at den største hindringen var å overbevise jødiske tyskere om å utvandre samt å finansiere utvandring for pengelense jøder i landet. Eichmann anbefalte å tone ned antijødisk propaganda for å gjøre andre land mer mottakelige for jødiske migranter.<ref name="Schleunes" /><ref name="USHMM">{{Kilde www|url=https://encyclopedia.ushmm.org/content/en/article/adolf-eichmann|tittel=Adolf Eichmann|besøksdato=2021-06-01|språk=en|verk=encyclopedia.ushmm.org}}</ref> Han ble da ansett som spesialist på sionisme.<ref name="Poliakov" /> SS-lederen [[Heinrich Himmler]] hadde inntrykk av at Eichmann behersket hebraisk fullgodt og ga ham ansvar for muséet for jødesaker.<ref name="Mixon" />

Den franske historikeren Léon Poliakov skrev i 1949 at det var i SD at Eichmann slo inn på den karrieren som ledet til organiseringen av holocaust. Da det ble opprettet et eget kontor for jødesaker i SD ba Eichmann om å bli overført dit. <ref name="Poliakov" /> På grunn av innsatsen innenfor SD, ble han i 1935 forfremmet til [[SS-Hauptscharführer]]. I 1937 ble Eichmann utnevnt til [[SS-Untersturmführer]] (omtrent tilsvarende [[fenrik]]), den laveste offisersgraden.{{Sfn|Hagtvet|2000|p=68}} 

I april 1937 tok [[Dieter Wisliceny]], en senere sentral figur for gjennomføring av [[holocaust i Slovakia]], i [[holocaust i Ungarn|Ungarn]] og i Hellas, over ledelsen av SDs kontor for jødesaker. Sammen med kontorets selvbevisste aktivister Eichmann, Herbert Hagen og [[Theodor Dannecker]] ble avdelingens virksomhet lagt om. De tok initiativ til utforming av en konsistent «jødepolitikk» og satte fjerning (tysk: ''Entfernung'') av jødene fra Tyskland som prioritert mål.<ref name="Wistrich" /><ref name="Longerich2010" /> 

Wisliceny var opprinnelig Eichmanns overordnete og venn, og Eichmann beundret Wisliceny på grunn av hans utdanning og intelligens. Wisliceny var fadder for Eichmanns sønn som ble kalt Dieter etter Wisliceny. Wisliceny var ugift og avansementet i SS stanset opp slik at Eichmann etter hvert fikk høyere grad. Ifølge Eichmann var Wisliceny doven og overlot det kjedelige arbeidet til underordnede.<ref name="Arendt" /><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Lang, Jochen von| utgivelsesår = 1983 | tittel = Eichmannforhørene: nedtegnet etter autentiske lydbåndopptak | isbn = 8203111033 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062901010 | side = 28, 176}}</ref><ref name="Stangneth" />

=== Reisen til Palestina ===
Høsten 1937 ble Eichmann sendt til Palestinamandatet sammen med sin overordnede, [[Herbert Hagen]], for å vurdere mulighetene for en massiv utvandring av jøder fra Tyskland til Palestina. Eichmann hadde i februar-mars 1937 møte med den jødiske paramilitære organisasjonen [[Haganah]]s utsending, Feival Polkes, som var på besøk i Berlin og hadde flere besøk med representanter for SD. Polkes inviterte Eichmann og Herbert Hagen til Palestina. Den tyske planen var blant annet å styre strømmen av jødiske utvandrere til Palestina slik at de kunne hjelpe Haganah å skape en jødisk majoritet der. Eichmann og Hagen fikk visum til Palestina basert på falske pressekort. De ankom [[Haifa]] i oktober 1937 og besøkte der en [[kibbutz]] sammen med Haganahs representant. Eichmann og Hagen ble hele tiden holdt under oppsikt av britiske agenter og utvist etter 48 timer av britiske myndigheter. Eichmann reiste da videre til [[Kairo]], men fikk heller ikke der fornyet innreise til Palestina.<ref name="Hagtvet2000" /><ref name=":2">{{Kilde artikkel|tittel=EICHMANN IN CAIRO: THE EICHMANN AFFAIR IN NASSER'S EGYPT|publikasjon=The Arab Studies Journal|url=http://www.jstor.org/stable/23265834|dato=2012|forfattere=|fornavn=Gilbert|etternavn=Achcar|via=|serie=1|bind=20|hefte=|sider=74–103|issn=1083-4753|besøksdato=2020-04-12|sitat=Fomenting anti-Jewish feelings among Arabs in Palestine would have been counter to SD policy, which was in 1937 to encourage the immigration of German Jews into Palestine and to work closely with Zionist organizations for that purpose. In other words, Eichmann's attempt at visiting Palestine was not aimed at supporting the Arab rebellion. On the contrary, his visit was undertaken at the invitation of a former Haganah agent whom he met in Berlin, and coordinated with him. During his interrogation by the Israeli police, Eichmann confirmed these facts.}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Secret Contacts: Zionism and Nazi Germany, 1933-1941|publikasjon=Journal of Palestine Studies|doi=10.2307/2536016|url=https://online.ucpress.edu/jps/article-abstract/5/3-4/54/2094/The-Secret-Contacts-Zionism-and-Nazi-Germany-1933?redirectedFrom=fulltext|dato=1976-04-01|fornavn=Klaus|etternavn=Polkehn|serie=3-4|språk=en|bind=5|sider=54–82|issn=0377-919X|besøksdato=2021-06-04}}</ref> 

I Kairo, hvor de var i fire uker, møtte de Feival Polkes, en agent for [[Haganah]], og diskuterte [[sionisme]]ns planer om en jødisk stat og mulig tysk hjelp til å gjennomføre en jødisk utvandring fra Europa. Det ble opprettet forbindelser med en representant for [[Haj Amin al-Husseini]]. Eichmann hadde kontakt med al-Husseini på slutten av andre verdenskrig, blant annet gjennom møter i Tyskland.<ref>Rubenstein, R. L. (2010). ''Jihad and genocide'' (Vol. 1). Rowman & Littlefield, s. 88.</ref><ref name="Poliakov" />{{Sfn|Reynolds|1961|p=72-78}} Polkes hadde tidligere besøkt SD i Berlin og Polkes håpet gjennom samarbeidet med SD å få våpen som kunne brukes mot den britiske okkupasjonsmakten i Palestina.<ref name="Laqueur" /> 

Sionistene og Eichmann hadde felles interesse i å få til mest mulig utvandring til Palestina.<ref name="Laqueur" /> Eichmann bekreftet i avhør før rettssaken mot han i 1962 at formålet med reisen til Palestina var, i samarbeid med sionistorganisasjonene, å legge til rette for at jøder kunne utvandre til Palestina. Utvandring var på den tiden nazistenes hovedstrategi overfor jødene i Tyskland.<ref name="Hagtvet2000" /><ref name=":2" /> Hans egentlige formål med reisen ble tonet ned av påtalemakten i rettssaken i Jerusalem.<ref name=":2" /> Et mål med reisen var også å opprettet forbindelser med [[Haj Amin al-Husseini]], [[stormufti]] av Jerusalem, men noe slikt møte fant ikke sted ifølge dommen mot Eichmann i 1961.<ref>{{Kilde www|url=https://www.asser.nl/upload/documents/DomCLIC/Docs/NLP/Israel/Eichmann_Judgement_11-12-1961.pdf|tittel=IN THE DISTRICT COURT OF JERUSALEM Criminal Case No. 40/61|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=Mention has previously been made that during this journey he was going to meet the Mufti, Hajj Amin al-Husseini, in Palestine, but at the time the meeting did not take place.}}</ref> Ifølge den tyske historikeren Bettina Stangneth er det bare spekulasjoner at Eichmann planla å møte stormuftien i Palestina.<ref name=":1">Stangneth, B. (2014). ''Eichmann before Jerusalem: The unexamined life of a mass murderer''. Random house, s. 42.</ref> 

I den tiden Eichmann var i Palestina (1936–1939) pågikk et [[Det store opprøret 1936–1939|arabisk-palestinsk opprør mot det britiske styret]]. Opprørerne krevde uavhengighet og stans i den jødiske innvandringen med sikte på å skape et land for jødene. Opprøret skapte usikkerhet om jødenes situasjon i Palestina.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Repression and Rebellion: Britain's Response to the Arab Revolt in Palestine of 1936–39|publikasjon=The Journal of Imperial and Commonwealth History|doi=10.1080/03086530801889350|url=https://doi.org/10.1080/03086530801889350|dato=2008-03-01|forfattere=|fornavn=Jacob|etternavn=Norris|via=|serie=1|bind=36|hefte=|sider=25–45|issn=0308-6534|besøksdato=2020-04-12|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Banality of Brutality: British Armed Forces and the Repression of the Arab Revolt in Palestine, 1936–39|publikasjon=The English Historical Review|doi=10.1093/ehr/cep002|url=https://academic.oup.com/ehr/article/CXXIV/507/313/465867|dato=2009-04-01|forfattere=|fornavn=Matthew|etternavn=Hughes|via=|serie=507|språk=en|bind=CXXIV|hefte=|sider=313–354|issn=0013-8266|besøksdato=2020-04-12|sitat=EMBODIED in the documentation by which Britain accepted the League of Nations mandate for Palestine in 1922 were clauses facilitating Jewish immigration to the country. The Palestinians were hostile to Jewish immigration and settlement, resulting in recurring bouts of violence in the 1920s and early 1930s as the Arabs attacked Jewish settlers and the British authorities. Jewish immigration peaked in 1936, the year in which the Palestinians began a full-scale, nation-wide revolt.}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Politics of the Arab Rebellion in Palestine 1936-39|publikasjon=Middle Eastern Studies|url=http://www.jstor.org/stable/4282565|dato=1975|forfattere=|fornavn=Tom|etternavn=Bowden|via=|serie=2|bind=11|hefte=|sider=147–174|issn=0026-3206|besøksdato=2020-04-12|sitat=Militarily the revolt could not hope to defeat the mandate Government. Lacking overall political direction; given the British commitment to the Balfour Declaration, and above all the most determined and thorough pioneering of the various Aliyahs, it had few chances of political success. What it did achieve was delay and a promise of curtailment of official Jewish immigration-largely as a result of Foreign Office fears that the Moslems of India and the whole of the Middle East would revolt on the eve of the European War of 1939.}}</ref>

=== Østerrike etter Anschluss ===
{{Utdypende|Anschluss}}
[[Fil:SS-Obersturmbannführer.svg|thumb|Eichmann oppnådde graden ''SS-[[Obersturmbannführer]]'' (tilsvarende oberstløytnant) i 1942. Bildet viser kragemerket for denne graden i SS.{{byline|Foto: Rama|13. januar 2009}}]]
Wien hadde i mellomkrigstiden over {{formatnum:200000}} jødiske innbyggere, over 10 % av byens befolkning, hvorav mange bidro til byens produktive akademiske og kulturelle liv. Nesten alle jødiske østerrikere bodde i Wien som var et viktig senter for sionisme og for jødisk kultur og utdanning.<ref name="NYT1981">{{Kilde avis|tittel=Austria's Jewish Question|url=https://www.nytimes.com/1981/05/03/magazine/austria-s-jewish-question.html|avis=The New York Times|dato=1981-05-03|besøksdato=2020-02-11|issn=0362-4331|språk=en-US}}</ref><ref name="austria">{{Kilde www|url=https://encyclopedia.ushmm.org/content/en/article/austria|tittel=Austria|besøksdato=2020-02-11|forfattere=|dato=|språk=en|verk=encyclopedia.ushmm.org|forlag=|sitat=In 1938, Austria had a Jewish population of about 192,000, representing almost 4 percent of the total population. The overwhelming majority of Austrian Jews lived in Vienna, the capital, an important center of Jewish culture, Zionism, and education. Jews comprised about 9 percent of the city's population. However, by December 1939 their number had been reduced to just 57,000, primarily due to emigration. … Between 1938 and 1940, 117,000 Jews left Austria.}}</ref><ref>[[#Encyclopedia|Rozett & Spector (2013)]] s. 13</ref>

Tyskland annekterte [[Østerrike]] 12. mars 1938 og Eichmann ble sendt dit på oppdrag fra SD<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Review of The Eichmann Trial|publikasjon=Shofar|doi=10.5703/shofar.30.4.192|url=https://www.jstor.org/stable/10.5703/shofar.30.4.192|dato=2012|fornavn=Mary J.|etternavn=Gallant|serie=4|bind=30|sider=192–194|issn=0882-8539|besøksdato=2021-06-02}}</ref> ved [[Franz Six]] som var Eichmanns sjef i SD.<ref name="Schidorsky">{{Kilde artikkel|tittel=The Library of the Reich Security Main Office and Its Looted Jewish Book Collections|publikasjon=Libraries & the Cultural Record|url=https://www.jstor.org/stable/25549379|dato=2007|fornavn=Dov|etternavn=Schidorsky|serie=1|bind=42|sider=21–47|issn=1932-4855|besøksdato=2022-02-08|sitat= He [Six] supported Adolf Eichmann and in 1938 sent him to Vienna, where Eichmann developed a rational and bureaucratic model for the expulsion of the Jews through the Center for Jewish Emigration - a model that was implemented later in other countries.}}</ref> I august 1938 ble ''Zentralstelle für jüdische Auswanderung'' (sentralkontoret for jødisk utvandring) etablert. Kontoret skal ha vært Eichmanns idé og ble lansert for Heydrich.<ref name="Poliakov" /> Kontoret holdt til Palais de Rotschild i Wien. Offisielt ble kontoret ledet av [[dr.juris.]] [[Walter Stahlecker]] (senere leder av ''[[Einsatzgruppe]]'' A), men reell leder var Eichmann.<ref name="Safrian" /><ref name="Niewyk" /><ref name="Mixon" /><ref name="Stangneth" /> 

Våren 1938 hadde Eichmann forsøkte å stimulere jøder til å utvandre, fra august ville han få en raskere byråkratisk prosess og samtidig måtte jødene gi fra seg alle sine verdier for å få et gyldig pass og utreiseløyve. Mange jøder ønsket på den tiden å utvandre, men papirarbeidet var omstendelig med mange ledd. Eichmann la opp et strømlinjeformet opplegg med alle funksjoner samlet på et sted.<ref name="Safrian">Safrian, H. (2000). Expediting Expropriation and Expulsion: The Impact of the “Vienna Model” on Anti-Jewish Policies in Nazi Germany, 1938. ''Holocaust and Genocide Studies'', 14(3), 390-414.</ref><ref name="Niewyk">Niewyk, D. L., & Nicosia, F. R. (2003). ''The Columbia guide to the Holocaust''. Columbia University Press.</ref><ref name="Mixon" /><ref name="Stangneth" /> Eichmann mente denne organiseringen ville få fart på utvandring av jøder fra Østerrike.{{Sfn|Reynolds|1961|p=79-81}} 

Han opptrådte til å begynne forsiktig overfor lederne av jødiske organisasjoner og alle ansatte ved kontoret hadde instruks om å opptre høflig overfor jødene. Alle jøder som ønsket å utvandre måtte henvende seg til kontoret for å få utreisevisum. De måtte også betale en spesiell skatt som i praksis var beslag på personens eiendom og kontanter. Noen av jødene fikk avslag uten synlig grunn og i stedet stemplet passet med en stor D for [[Dachau]]. Både Eichmann og tjenestemenn ved kontoret tok imot bestikkelser.{{Sfn|Reynolds|1961|p=79-81}} I denne jobben viste han sine ferdigheter som administrator.<ref name="Poliakov" />

Eichmann og Gestapo samarbeidet med jødiske ledere i Palestina om utvandring fra Østerrike og om ulovlig innvandring til Palestina blant annet med båter fra Hellas. Graven til [[Theodor Herzl]] i Wien, den østerrikske journalisten som grunnla den politiske [[sionisme]]n, hadde flere ganger blitt utsatt for hærverk. Eichmann sørget for streng straff for vandalisering av graven som fikk være i fred til krigen var over.{{Sfn|Reynolds|1961|p=82-86}}<ref name="austria" /> 

Til juni 1939 sørget sentralkontoret i Wien for at {{formatnum:110000}} jøder forlot landet.<ref name="Safrian" /><ref name="Mixon" /><ref name="Stangneth" /> I alt {{formatnum:126483}} jøder forlot Østerrike før holocaust etter at eiendelene deres var beslaglagt. Av de gjenværende overlevde om lag 9000 og {{formatnum:65000}} ble drept.<ref>[[#Vog1966|Vogt (1966)]]</ref><ref>[[#Encyclopedia|Rozett & Spector (2013)]] s. 13</ref><ref name="Bukey">{{Kilde artikkel|tittel=The Greater German Reich and the Jews: Nazi Persecution in the Annexed Territories 1935−1945|publikasjon=Holocaust and Genocide Studies|doi=10.1093/hgs/dcw061|url=https://academic.oup.com/hgs/article/30/3/534/2738911|dato=2016-12-01|fornavn=Evan B.|etternavn=Bukey|serie=3|språk=en|bind=30|sider=534–537|issn=8756-6583|besøksdato=2020-02-17}}</ref>

Utvandringskontoret i Wien var i nazistenes øyne så vellykket at det ble brukt som modell.<ref name="USHMM" /> Eichmann ble 12. november 1938, kort etter [[krystallnatten]], hentet med fly til Berlin for på kort varsel å delta i et møte ledet av Göring. På dette møtet deltok flere toppledere i naziregimet. Blant deltakerne var Heydrich, [[Heinrich Müller]], [[Erich Neumann]], [[ Wilhelm Stuckart]] og Göring selv. Eichmann var innkalt for å gjøre rede for sine kreative og uoffisielle måter å løse problemer for å få fart på fordrivelsen av jødene. Heydrich foreslo i møtet å opprette en tilsvarende ordning som Eichmanns kontor i selve Tyskland. I januar 1939 ble ''Reichszentrale für jüdische Auswanderung'' etablert i Berlin med Heydrich som leder etter godkjenning av Göring.<ref>Jasch, H. C., & Kreutzmüller, C. (2017). ''The Participants: The Men of the Wannsee Conference''. Berghahn Books.</ref><ref name="Safrian" /><ref name="Niewyk" /><ref name="Mixon" /><ref name="Stangneth" /> Eichmann overtok ledelsen av kontoret i Berlin i oktober 1939 med mindre resultat enn i Wien.<ref name="USHMM" />