Redigerer ADHD hos voksne (avsnitt)

===Medikamenter===
Sentralstimulerende medisiner er ofte førstevalgsbehandling og er vanligvis effektivt hos ca. 80 % av pasientene.<ref>T Spencer, Biederman J, Wilens T, et al. 2005. A large, double-blind, randomized clinical trial of methylphenidate in the treatment of adults with attention deﬁcit/hyperactivity disorder. Biol Psychiatry, 57:456-63.</ref> Når stimulerende midler er foreskrevet er lave doser generelt anbefalt for voksne med ADHD. Høye doser av sentralstimulerende midler gir ingen ytterligere effekt og øker bivirkninger.<ref>{{cite journal |author=Sachdev PS, Trollor JN |title=How high a dose of stimulant medication in adult attention deficit hyperactivity disorder? |journal=Aust N Z J Psychiatry |volume=34 |issue=4 |pages=645–50 |year=2000 |month=august |pmid=10954396 |doi=10.1046/j.1440-1614.2000.00732.x |url=https://journals.sagepub.com/doi/abs/10.1080/j.1440-1614.2000.00732.x?journalCode=anpa }}</ref> Sentralstimulerende midler er formulert i korttidsvirkende, umiddelbart-virkende eller langtidsvirkende formuleringer. Det er alltid fare for misbruk, spesielt med korttidsvirkende former som kan injiseres eller sniffes. Dette er grunnen til at langtidsvirkende preparater anbefales. Mange av disse langtidsvirkende preparatene kan ikke injiseres eller sniffes. Hos voksne kan sentralstimulerende midler øke risikoen for uønskede kardiovaskulære tilstander som hjerteinfarkt, eller hypertensjon (høyt blodtrykk). Forstandig bruk og forsiktig, regelmessig oppfølging med lege er derfor av kritisk viktighet.

Det stimulerende stoffet metylfenidat (eller MPH) er ofte førstevalgsbehandling. På kort sikt er metylfenidat godt tolerert, men den langsiktig sikkerheten er ikke fastslått hos voksne, og det er bekymring for økning i blodtrykket hos dem som blir behandlet.<ref>{{cite journal|author=Godfrey J |title=Safety of therapeutic methylphenidate in adults: a systematic review of the evidence |journal=J. Psychopharmacol. (Oxford) |volume= 23|issue= 2|pages= 194|year=2008 |month=mai |pmid=18515459 |doi=10.1177/0269881108089809 |url=}}</ref> God kommunikasjon med behandlende lege og god klinisk vurderingsevne er viktig for å bestemme den mest passende behandlingen.

[[Amfetamin]]er og derivater av dette er også effektive i behandling av ADHD. De blokkerer ikke bare opptaket av dopamin og noradrenalin, men øker utslipp av disse fra det presynaptiske nevronet. De kan ha en bedre bivirkningsprofil enn metylfenidat, spesielt i forhold til kardiovaskulære hendelser, og er potensielt bedre tolerert.<ref>Kolar D, et al. Treatment of adults with attention deficit/hyperactivity disorder. Neuropsychiatric Disease and Treatment 2008:4(2)389–403 4 (2) 389-403</ref>

Ikke-sentralstimulerende medisiner, for eksempel atomoksetin virker ved å hemme noradrenalin-transportører. Dette foreskrives ofte hos voksne som ikke kan tolerere bivirkningene av amfetamin eller metylfenidat.  En sjelden, men potensielt alvorlig bivirkning inkluderer leverskader. Også økt forekomst av selvmordstanker er rapportert å forekomme. Slike eventuell bivirkninger bør diskuteres med foreskrivende lege.