Redigerer Øysten Langset (avsnitt)

=== Dødsdommen ===
I den forhåndsbestemte dommen fra SS- und Polizeigericht Nord, i Trondheim heter det: «De dømte hadde forsøkt å gjenoppbygge det kommunistiske parti i Trondheim og omegn, framstilt og fordelt kommunistiske flyveblad og vek heller ikke tilbake for gement mord for å nå sine mål».<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2010072003006|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2018-10-15|forfattere=|dato=|språk=no|verk=www.nb.no|forlag=|sitat=}}</ref> I tillegg til de åtte i Wærdahl-gruppen som fikk dødsdom, ble de to [[Arbeidernes ungdomsfylking|AUF]]erne og senere Arbeiderpartipolitikerne [[Håkon Johnsen]] og Gunnar Gundersen dømt til tukthus i henholdsvis 7 og 8 år.<ref>{{Kilde www|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_sunnhordland_null_null_19431119_42_90_1|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2018-10-16|språk=no|verk=urn.nb.no}}</ref> Langset og de andre arresterte i opprullingene forble fengslet i Vollan Kretsfengsel frem til sin dødsdag. Unntaket var [[Odd Wullum]], som under en spektakulær rømning lykkes i å lure fangevokterne i fengselet, og kom seg ut gjennom fengselets hovedport. Wullum ble imidlertid forrådt under flukten fra Trondheim, også denne gang av overløperen [[Karl Ludvig Adding|Karl Adding]]. Bilen Wullum satt i, ble stoppet av det tyske sikkerhetspolitiet ved Solbakken i [[Hommelvik]],<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Bertelsen, Hans Kristian | utgivelsesår = 1983 | tittel = Trondheimsfjorden | isbn = 8299080444 | forlag = Nidaros forlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016012548108 | side =50 }}</ref> mens han var på vei mot sikkerhet i Sverige, dagen etter henrettelsene han opprinnelig skulle ha vært en del av. Wullum rakk å skyte og drepe tyskeren Obersturmführer Beschen før han selv ble drept i bakkene vest for Gevingåsen.<ref>{{Kilde avis|tittel=Disse krigsheltene hedres 17. mai|avis=Malviknytt|url=http://malviknytt.no/2016/05/16/disse-krigsheltene-hedres-17-mai/|etternavn=|fornavn=|dato=16. mai 2016|side=|sitat=|besøksdato=2018-11-13|arkivdato=2018-11-14|url-status=død|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20181114060242/http://malviknytt.no/2016/05/16/disse-krigsheltene-hedres-17-mai/}}</ref>

Tidlig om morgenen onsdag 17. november 1943 ble de ni dødsdømte mennene vekket av tyske fangevoktere. Mennene ble stilt opp i geledd inne i fengselet. De unge mennene ble ført inn i en ventende lastebil, og medfanger fortalte senere at gruppen med de dødsdømte unge mennene sang arbeidersangen «[[Internasjonalen]]» mens de ble ført ut.<ref>{{Kilde bok|tittel=Rinnans Testamente|etternavn=Flyum|fornavn=Ola|utgiver=Aschehoug|år=2007|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Onsdag 17. november 1943 ble de åtte dødsdømte medlemmene av Wærdahl-gruppen, i tillegg til musikeren og motstandsmannen [[Oskar Hoddø]], henrettet på [[Kristiansten festning|Kristiansten Festning]] i Trondheim.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Nøkleby, Berit | utgivelsesår = 1996 | tittel = Skutt blir den- | isbn = 8205221731 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010072003006 | side =216 }}</ref> Langset og de andre dødsdømte ble ført ut til retterstedet på festningen i svært dårlig forfatning etter å ha gjennomgått grov tortur, og skal på vei til [[eksekusjonspelotong]]en sammen ha sunget «[[Alltid freidig]]».<ref name=":0">{{Kilde avis|tittel=Rinnan tok faren hennes|avis=Adresseavisen|url=|etternavn=Nergård|fornavn=Halldis|dato=7. desember 2013|side=9-19|sitat=}}</ref> Gruppens leder, Carsten Wærdahl, ble båret ut til sin egen skyting på båre, fordi han var for grovt torturert til å kunne gå selv. Håkon Johnsen, som var en av de siste menneskene til å snakke med de dødsdømte, forteller i Arbeider-Avisas utgave fra 31. mai 1945 at: "''Kolbjørn Wiggen, umiddelbart før han ble ført bort for å bli skutt sa til meg: Hils alle kjente. Jeg er slett ikke redd for å dø. Jeg synes at jeg har levd slik at jeg ikke trenger å engste meg for det. Og slik var de alle sammen like til det siste, stolte, modige og prektige kamerater."''<ref>{{Kilde avis|tittel=Intervju med Håkon Johnsen|avis=Arbeider-Avisa|url=|etternavn=|fornavn=|dato=31. mai 1945|side=|sitat=}}</ref>

Etter henrettelsene var fullbyrdet, ble Langset og de andre motstandmennene begravet i en massegrav ved [[Udduvollbrua|Udduvoll Bru]] i [[Leinstrand]]. Etter krigens slutt ble levningene flyttet og begravet ved monumentet til minne om frihetskampens ofre, på [[Domkirkegården]] ved Nidaros domkirke.<ref name=":4">{{Kilde www|url=http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=W%C3%A6rdahl-gruppa|tittel=Wærdahl-gruppa - WikiStrinda|besøksdato=2018-10-15|språk=nb|verk=www.strindahistorielag.no|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20181016032601/http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=W%C3%A6rdahl-gruppa|arkivdato=2018-10-16|url-status=død}}</ref>