Redigerer Østlandet (avsnitt)

=== Vassdrag og vannskiller ===
{{utdypende|Vassdrag i Norge}}
Østlandet har mange [[fjordsjø]]er som er utformet av isbreer i siste istid, slik som [[Mjøsa]], [[Randsfjorden]], [[Krøderen]], [[Sperillen]], [[Gjende]] og [[Bygdin]]. Noen av Østlandets innsjøer var saltvannsfjorder etter istiden, men er senere avskåret fra havet på grunn av [[Landheving|landhevingen]].<ref>{{Cite web|url=http://www.artsdatabanken.no/NiN/Naturtype/6|title=Fjord|date=|access-date=30. januar 2016|website=|publisher=Norwegian Biodiversity Information Centre|last=|first=|url-status=død|archiveurl=https://web.archive.org/web/20160203130343/http://www.artsdatabanken.no/NiN/Naturtype/6|archivedate=3. februar 2016|df=|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=30. januar 2016|arkivurl=https://web.archive.org/web/20160203130343/http://www.artsdatabanken.no/NiN/Naturtype/6|arkivdato=3. februar 2016}} {{Kilde www|url=http://www.artsdatabanken.no/NiN/Naturtype/6|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2020-05-30|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160203130343/http://www.artsdatabanken.no/NiN/Naturtype/6|arkiv-dato=2016-02-03|url-status=yes}}</ref> På slutten av istiden lå Østlandet omkring 200 meter lavere enn i dag - i forhold til havnivået. Det høyeste nivået havet nådde på et sted kalles stedets [[Den marine grense|marine grense]]. Da isdekket trakk seg tilbake fylte havet daler og lavland, og blant annet [[Tyrifjorden]] var deler av havet. Drammensdalen var en smal fjord. I [[vikingtiden]] var [[Drammensfjorden]] fortsatt 4-5 meter høyere enn i moderne tid og nådde trolig så langt som [[Hokksund]], mens deler av den nåværende [[Drammen]] sto under vann.<ref>{{cite book|title=Fra fangstmann til viking|last=Johansen|first=Øystein Klock|publisher=Øvre Eiker kommune|year=1994|location=Hokksund}}</ref> På Østlandet er det flere langstrakte fjordsjøer, for eksempel [[Randsfjorden]] og [[Mjøsa]], som geologisk er del av de lange U-formede dalene som [[Gudbrandsdalen]].<ref name="Dokken2">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010113005045|tittel=Geografi: landskap, ressursar, menneske, miljø|forfatter=Dokken, Øyvind mfl|forlag=Cappelen|isbn=8202173078|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1999}}</ref> Ved [[Notodden]] sto havet 150 meter høyere enn i dag. Havet strakte seg som en fjord gjennom [[Heddalsvatnet]] helt til [[Hjartdal]]. Landhevingen skilte etter hvert Heddalsvatnet fra havet og gjorde det om til ferskvann omkring 1500 år f.Kr.<ref>''Telemark.'' Oslo: Gyldendal. 1975. {{ISBN|8205068445}}.</ref><ref>''Norge sett fra luften''. Oslo: Det Beste. 1980. {{ISBN|8270100935}}.</ref><ref>Mikkelsen, Egil (1989). ''Fra jeger til bonde: utviklingen av jordbrukssamfunn i Telemark i steinalder og bronsealder.'' Oslo: Universitetets oldsaksamling. {{ISBN|8271810790}}.</ref>

Mjøsa er landets største i overflateareal og i volum, og den fjerde dypeste i Europa.<ref>{{Kilde bok|tittel=OPPLEGG FOR RESSURSREGNSKAP FOR VANN|etternavn=Rogstad|fornavn=Lars|utgiver=SSB|år=1985|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=|kapittel=}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=Innsjøenes verden|etternavn=Strøm|fornavn=Kaare|utgiver=Universitetsforlaget|år=1959|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=|kapittel=}}</ref><ref name="Okland">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010021500081|tittel=Vann og vassdrag|forfatter=Økland, Jan|forlag=Vett & viten|isbn=8241201613|utgivelsessted=Stabekk|side=|utgivelsesår=1998}}</ref><ref name=":12">{{Kilde bok|tittel=Innsjøenes verden|etternavn=Strøm|fornavn=Kaare|utgiver=Universitetsforlaget|år=1959|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=|kapittel=}}</ref> Elver skifter ofte navn når de passerer en innsjø for eksempel innløpet til [[Sperillen]] heter [[Begna]] mens utløpet heter [[Ådalselva]].<ref name="Wold">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010113006033|tittel=Vann, snø og is =: Water, snow and ice|forfatter=Wold, Knut|forlag=Norges geografiske oppmåling|isbn=8290408218|utgivelsessted=Hønefoss|side=|utgivelsesår=1992}}</ref> På Østlandet har vassdragene samme preg som dalene: Det er lange, relativt rette strekninger som veksler mellom stryk/fosser og innsjøer/stilleflytende vann. De største elvene på Østlandet samles i Glomma og i [[Drammenselva]] som når havet på hver sin side av Oslofjorden. Vann fra [[Valdres]]/[[Begnadalen]]/[[Sperillen]] og fra Land/[[Randsfjorden]] møtes ved Hønefoss og ved utløpet av Tyrifjorden kommer [[Hallingdalsvassdraget]] og [[Simoa]] til. Gudbrandsdalslågen/[[Vorma]] flyter ved [[Nes på Romerike]] sammen med Glomma (fra Østerdalen) som når havet ved Fredrikstad.<ref>[[Norges geografi#Naturleksikon|''Norsk naturleksikon'' (1978)]], s. 122.</ref>{{Sfn|Holmesland|1971|s=12-13}}{{Sfn|Holmesland|1971|s=12-13}} [[Skiensvassdraget]] (som drenerer store deler av Telemark) og [[Numedalsvassdraget]] har utløp i Skagerrak. [[Trysilelva]] har avløp til Sverige og [[Haldenvassdraget]] til Iddefjorden. De mindre elvene i Oslo, Bærum og Asker har utløp i [[Indre Oslofjord]] ([[Akerselva]] og [[Askerelva]] blant annet). Skiensvassdraget (Telemarksvassdraget) er sterkt forgrenet, er i stor grad utbygget til kraftproduksjon og ble tidligere brukt til omfattende fløting av tømmer. Den sørlige delen av Telemark dreneres av [[Arendalsvassdraget]].{{Sfn|Holmesland|1971|s=12-13}}

De store elvene følger lange, velutviklede dalfører med mange sidegrener, og elveløpet er ofte [[Meandrerende elv|meandrerende]]. Sideelvene har sitt utløp fra fjellvidder der de har slake, meandrerende løp før de faller bratt ned i hoveddalen.

[[Glommavassdraget]] drenerer om lag {{formatnum:42000}} km<sup>2</sup> av Østlandet.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Norges lengste elver|url=http://snl.no/Norges_lengste_elver|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2020-06-15|besøksdato=2020-07-26|språk=nb|fornavn=Svein|etternavn=Askheim}}</ref><ref>[http://www.nve.no/PageFiles/5060/Flomberegning%20for%20Drammenselva%208-2001.pdf?epslanguage=no Turid-Anne Drageset. (2001). ''Flomberegning for Drammenselva (012.Z)''. Dokument nr. 8 - 2001. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).] {{Wayback|url=http://www.nve.no/PageFiles/5060/Flomberegning%20for%20Drammenselva%208-2001.pdf?epslanguage=no|date=20150212153705}} Besøkt 2013-05-23</ref><ref name="Norge2">Holmesland, Arthur m.fl.: ''Norge'', Oslo: Aschehoug, 1973.</ref> [[Drammensvassdraget]] er Norges tredje største og drenerer omkring {{formatnum:17000}} km<sup>2</sup>. Andre store vassdrag er [[Skiensvassdraget]] og [[Numedalslågen]]. [[Trysilvassdraget]] fortsetter over grensen til Sverige. [[Enningdalselva]] i Østfold renner delvis gjennom Sverige.

Det viktigste vannskillet går mellom Vestlandet/Trøndelag og Østlandet og følger i grove trekk [[Langfjella]]-[[Jotunheimen]]- [[Strynefjellet]]-[[Trollheimen]]-[[Dovrefjell]]. Vannskillet ligger nær det viktigste værskillet i Norge. Nedbør som faller øst for vannskillet vil følge vassdragene øst-/sørover mot Oslofjorden/Skagerrakskysten.<ref name="metlex2015">Metrologisk institutt: [https://metlex.met.no/wiki/Vannskillet Vannskillet] {{Wayback|url=https://metlex.met.no/wiki/Vannskillet|date=20150709140009}}, Metlex på met.no, lest 8. juli 2015.</ref><ref name="Werenskiold">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015100906040|tittel=Norges geografi|forfatter=Werenskiold, Werner|forlag=Brøgger|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1927}}</ref><ref name=":52">https://snl.no/vannskille_-_meteorologi</ref>

De relativt bratte elvene særlig på Vestlandet har flere steder gravd seg innover i terrenget og forskjøvet vannskillet østover. En del sideelver har på denne måten byttet side ved såkalt elvekapring og dalene danner [[Agnordal|agnordaler]] med en unaturlig vinkel på hoveddalføret.<ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008121804017|tittel=Kvartærgeologi|forfatter=Jørgensen, Per|forlag=Landbruksforl.|isbn=8252921078|utgivelsessted=[Oslo]|side=|utgivelsesår=1997}}</ref> Vassdragene, særlig ved snøsmeltingen om våren, frakter slam (små jord- eller sandpartikler) til innsjøer og fjorder. Dette er særlig tydelig i områder med mye leirjord på Østlandet.{{Sfn|Dokken|1999|s=46}} Glomma har i [[Øyeren]] lagt opp store sandbanker og elven finner løp etterhvert som sandbankene bygges opp. Smeltevann fra isbreer frakter ofte mye slam og små fjellvann kan etterhvert fylles opp med løsmateriale fra breen. Noen innsjøer tilføres så mye masse i smeltevann fra isbreer at det over relativt kort skjer synlige forandringer som i [[Skim]] i Ottaelva som mottar vann fra Jotunheimen. Elveavsetninger danner vifter eller delta for eksempel ved [[Fåvang]] i Gudbrandsdalen der [[Tromsa (Ringebu)|Tromsa]] har avsatt løsmateriale.{{Sfn|Dokken|1999|s=46}}<ref name=":02">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060500045|tittel=Norge: Land og miljø|forlag=Cappelen|isbn=8202090083|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1984}}</ref>

Elvene var tidligere nyttige til [[tømmerfløting]]. [[Telemarkskanalen]] samt [[Haldenkanalen]] ([[Tista]]) er Norges eneste kanaler av betydning.<ref name="Werenskiold2">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015100906040|tittel=Norges geografi|forfatter=Werenskiold, Werner|forlag=Brøgger|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1927}}</ref><ref name="Wold2">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010113006033|tittel=Vann, snø og is =: Water, snow and ice|forfatter=Wold, Knut|forlag=Norges geografiske oppmåling|isbn=8290408218|utgivelsessted=Hønefoss|side=|utgivelsesår=1992}}</ref> Vannføringen i vassdragen er preget av snø- og bresmelting i høyfjellet fra mai til august. Mange vassdrag er regulert til kraftproduksjon og dette jevner ut vannføringen over året slik at flomtoppene dempes. På Østlandet har elvene generelt stor nedbørsfeltet sammenlignet med resten av landet.<ref name="SSB1983">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013070905157|tittel=Miljøstatistikk 1983: naturressurser og forurensinger = Environmental statistics 1983 : natural resources and pollution = Environmental statistics 1983 : natural resources and|forlag=Statistisk sentralbyrå : I kommisjon hos Aschehoug og Universitetsforl.|isbn=8253719361|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1983}}</ref><ref name="Wold4">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010113006033|tittel=Vann, snø og is =: Water, snow and ice|forfatter=Wold, Knut|forlag=Norges geografiske oppmåling|isbn=8290408218|utgivelsessted=Hønefoss|side=|utgivelsesår=1992}}</ref>