Redigerer Østkant og vestkant i Oslo (avsnitt)

=== Murbyen med leiegårder: arkitektur, parker ===
{{Utdypende|Murbyen (Oslo)}}
Boligene var først og fremst leiegårder i rette kvartaler, bygget én og én gård i regi av byggmestere og eiendomsspekulanter, det som i dag kalles [[Murbyen (Oslo)|murbyen]].<ref>[http://www.plan-og-bygningsetaten.oslo.kommune.no/getfile.php/Plan-%20og%20bygningsetaten/Internett/Dokumenter/plan/planer/utredninger/bevstatus1999_kart-6a.jpg 1800-tallets murgårdsbebyggelse.] Kart. Plan- og bygningsetaten, 1999</ref> Kvartalsstrukturen var nokså lik på øst- og vestkanten, og fasadene på gårdene i pusset teglstein og med dekorasjoner var ikke svært ulik. [[Gråbeingårdene]] på Tøyen uten dekorasjoner og med synlig teglstein skilte seg ut og ble kritisert for fattigslig utforming for boliger å være – på den tiden var det fabrikkbygninger, kirker, brannstasjoner og sykehus som hadde teglsteinsfasader.

Det var likevel klare forskjeller:
* I vest var leilighetene store, med rom for tjenere (piger), flere stuer og egne soverom for voksne og barn – i øst var leilighetene mye mindre, men ble likevel, av økonomiske grunner, ofte bebodd både av en familie og andre (slekt eller leietakere).
* I vest var det få bygninger i gårdsrommet (men enkelte leiligheter som vendte bare mot gårdsrommet) – i øst var det vanlig at utbyggerne plasserte en indre rekke av bygninger (de egentlige ''bakgårdene'') med enda mindre lys og luft enn leilighetene mot gaten. Her bodde de dårligst stilte i arbeiderstrøkene.
* I vest hadde gårdene vertikale fremspring ([[risalitt]]er), balkonger og frodige detaljer i mur – i øst var fasadene mer dempet i utformingen, svært få hadde balkonger.
* I vest kom det allerede ved utbyggingen bak Slottet og i Homansbyen regler om at næringsvirksomhet ikke var tillatt (man ville unngå skitt, støy og et gatebilde med sterkt innslag av arbeiderklasse) – i øst var førsteetasjene og gårdsrommene dominert av små bedrifter og det fantes fabrikkområder, blant annet langs Akerselva og på [[Dælenenga]].
* I vest var det mange leiegårder med forhager – i øst var det sjeldent.
* I vest fantes områder med byvillaer i mur eller sveitserstil – i øst fantes de tette og trangbodde trehusforstedene.

Fra rundt 1870 ble det sett som en kommunal oppgave å anlegge [[Parker i Oslo|parker i byen]], og bystyret fordelte bevisst ressursene til østkanten, med [[Kampen park]] som den fineste og mest brukte. På Grünerløkka kom [[Olaf Ryes plass]] og [[Birkelunden]] som åpne kvartaler i et velregulert strøk, og særlig Birkelunden ble i tiårene som fulgte viktig som sted for politiske møter. Tidligere i århundret hadde [[Oslo Byes Vel]] anlagt alleer langs Grønlandsleiret, Trondheimsveien og andre gater, men disse ble ikke stående.