Redigerer
Økosystem
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Næringskjeder og -vever === [[Fil:Food web diagram.svg|mini|alt=Tegning som viser næringskjede for ulike dyr - hvordan de spiser hverandre|Næringskjede for fugler, landdyr og sjødyr.]] Den kjemiske energien som er lagret som næringsstoffer i levende og døde organismer overføres fra et [[trofisk nivå]] til et annet. Et eksempel på dette er en plante som omdanner kjemisk energi fra sollys og næringstoffer i [[blad]]ene sine (fotosyntese). Bladene spises av en [[larve]], som blir spist av en [[hare]] som til sist blir spist av en [[hauk]]. Nedbrytere og sedimentspisere tar til seg det som måtte være igjen som rester etter alle disse organismene. Alle næringsstoffene fra disse og andre organismer ender til slutt tilbake i jorden.{{sfn|Miller & Spoolman|2015|p=59–61}} Organismene i eksempelet over utgjør elementer i en næringskjede. En sekvens (kjede) av organismer som hver er kilde til energi eller næringsstoffer til neste ledd er en næringskjede.{{sfn|Miller & Spoolman|2015|p=59–61}} En næringskjede er en serie organismer eller arter der hver av dem spiser arten under i næringskjeden og selv blir spist av arten som ligger over.<ref>Arne Semb-Johansson, Dag Øystein Hjermann og Aline Magdalena Lee: {{snl|næringskjede|Næringskjede}}</ref> Inndelingen av trofiske nivåer vil være slik at produsentene er første trofiske nivå, primærkonsumentene er andre nivå, sekundærkonsumentene er tredje nivå og tertiærkonsumentene utgjør det fjerde nivået.{{sfn|Miller & Spoolman|2015|p=59–61}} I økosystemer vil i praksis de fleste konsumenter spise mer enn bare en type organisme. De fleste organismer er igjen næring for, eller blir nedbrutt, av mer enn én konsument. Dermed danner organismene i et økosystem et komplisert nettverk av mange sammenkoblede næringskjeder, som kalles [[næringsvev]]. Også i en næringsvev kan en identifisere trofiske nivåer.{{sfn|Miller & Spoolman|2015|p=59–61}} I et samfunn som består av mange arter som samvirker, er næringsveven til dette samfunnet en oppsummering av matrelasjonene (hvem som spiser hvem).{{sfn|Molles & Sher|2019|p=363}} Hvert av leddene i næringskjeden kalles for trofiske nivåer, grovt delt inn i produsenter og konsumenter.{{sfn|Miller & Spoolman|2015|p=54}} De enkleste næringsvevene som er studert er de i arktiske områder, mens næringsvever i tropiske samfunn av [[ferskvannsfisk]] er svært komplekse. Forenklinger av næringsvever kan ha som fokus å se på hvor de største energistrømmene går, men selv da kan de være omfattende.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=379–380}}
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 4 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:CS1-vedlikehold: Ekstra tekst
Kategori:Utmerkede artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon