Redigerer Éamon de Valera (avsnitt)

== Borgerkrigen ==

Den 28. juni 1922 brøt [[den irske borgerkrig]] ut. Den varte til mai 1923, og endte med seier for traktattilhengerne. Begge sider ønsket å unngå borgerkrig, men da [[IRA]]-medlemmer tok kontroll over [[Four Courts]] i Dublin ble Michael Collins etter en tids venting presset til å sette inn [[Irish Army|Fristatens hær]] mot dem. De Valera støttet IRA, og meldte seg som frivillig soldat. Den 8. september 1922 møtte han [[Richard Mulcahy]] i Dublin til hemmelige forhandlinger, men de klarte ikke å komme til enighet. 

Nominelt var de Valera lederen for traktatmotstanderne, men han hadde liten innflytelse under krigen. Han ser ikke ut til å ha deltatt i kamphandlinger, og IRA ble styrt av det militære lederskapet under [[Liam Lynch]]. Den 25. oktober 1922 opprettet de Valera og [[Teachta Dála|Dáil-medlemmene]] som fulgte ham en republikansk regjering. Denne provisoriske regjeringen hadde ingen reell myndighet, og var en svak skygge av regjeringen i Dublin som stadig utviklet seg og ble et virkelig alternativ til de britiske myndighetene.{{tr}} Den 6. desember 1922 ble Fristaten formelt opprettet ettersom traktaten da trådte i kraft.

I mars 1923 deltok de Valera på et møte i IRAs hærledelse, hvor man skulle bestemme veien videre. Det er kjent at han var tilhenger av en våpenhvile, men han hadde ikke stemmerett. IRA kom til at man skulle fortsette krigføringen. Men den 30. mai 1923 erklærte den nye øverstkommanderende i IRA, [[Frank Aiken]] (som hadde tatt over etter at Lynch ble drept) våpenhvile og beordret IRA-medlemmene til å begynne å dumpe sine våpen. De Valera støttet dette i en berømt tale, hvor han kalte IRA-soldatene «baktroppens legion» og sa at «republikken kan ikke lenger med hell forsvares med deres våpen».{{tr}} Mange av republikanerne ble arrestert av Fristatens myndigheter. De Valera ble arrestert i [[Clare (grevskap)|Clare]], og var internert inntil 1924. Han var den siste fange som satt i [[Kilmainham fengsel]].