Redigerer «Trieste» (batyskaf) (avsnitt)

=== Ombygginger – amerikansk periode før og under prosjekt Nekton ===
Før [[prosjekt Nekton]], i 1959, ble kabinen byttet ut med en ny konstruert hos [[Krupp]]-Maschinenbau i [[Tyskland]]. Denne er konstruert i tre deler, to endelokk og ett midtstykke. Grunnen til at de ikke kunne lage den i to deler som den gamle, var at de hos [[Krupp]] ikke hadde kapasitet til å lage seksjoner høyere enn 70&nbsp;cm, og det derfor ikke lot seg gjøre å fremstille de en meter høye halvkulene de lagde hos Terni. Den er designet for å kunne stå i mot større trykk, noen kilder oppgir opp mot 22 000 meter mot 6000-8000 for den gamle.<ref>{{kilde www |url=http://www.deutsches-museum.de/en/information/young-people/inventors-trail/discovery/bathysphere/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-04-15 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20161106004634/http://www.deutsches-museum.de/en/information/young-people/inventors-trail/discovery/bathysphere/ |arkivdato=2016-11-06 }}Deutsches-museum sin beskrivelse av «Trieste»</ref> Veggene er her 12,7&nbsp;cm tykke, over tre cm tykkere enn på den gamle, og rundt dører og vinduer hele 18&nbsp;cm tykke. Den nye kabinen er produsert i samme materiale som den gamle kabinen, en [[herding|herdbar]] legering av rustfritt stål. Senere ble den gamle Terni-kabinen brukt i en ny [[batyskaf]], [[«Trieste II» (batyskaf)|«Trieste II»]].
I forbindelse med [[prosjekt Nekton]] ble også to av skottene i flottøren utvidet med tilsammen omtrent tre meter i lengderetningen, for å håndtere den tyngre kabinen, samt trykket på de store dypene (bensinen mister litt oppdrift etter hvert som de går dypere, og derfor måtte de ha litt ekstra å gå på til dykket i [[Challengerdypet]]). Volumet i flottøren er nå på omtrent 120 m<sup>3</sup>, og lengden på 18,14 m. I tillegg ble den delen av flottøren som er under vannlinja mens «Trieste» ligger til kai og slepes ut til dykk, malt rød. Det viste seg nemlig at den algeveksten en tidligere hadde vært plaget med var mindre på røde overflater enn hvite.<ref name=" The bathyscaph Trieste : technological and operational aspects, 1958-1961">[http://archive.org/details/bathyscaphtriest00wals] The bathyscaph Trieste : technological and operational aspects, 1958-1961</ref> Ballastsiloene på «Trieste» ble også utvidet for å kunne frakte med seg mer ballast, til totalt 16 tonn. Dette var for å kompensere for det økte totale volumet av batyskafen og den utvidede flottøren, og ikke minst den økte dykkedybden. Når «Trieste» dykket måtte nemlig mannskapet slippe ut omtrent et tonn ballast per 1000 meter nedover, for å kompensere for den reduserte oppdriften i bensinen. Om ikke mannskapet gjorde dette ville batyskafen akselerere ukontrollert mot bunnen og kunne få et ublidt møte med hva som enn måtte være der nede, med et mulig fatalt utfall. For å kunne gjennomføre dykk på 11 000 meter var de derfor nødt til å ha med vesentlig mer enn ni tonn ballast.