Redigerer «Mary Rose» (avsnitt)

==== Håndvåpen ====
[[Fil:MaryRose-bollock daggers.jpg|mini|Noen av de såkalte nyredolkene som både mannskap og offiserer bar. Bare håndtakene av tre og bein er tilbake, klingene enten er [[rust]]et bort eller finnes som rust[[konkresjon]]er.]]
Til forsvar mot bording hadde besetningen på «Mary Rose» en stor beholdning av nærkampvåpen, først og fremst [[pike]]r og [[hellebard]]er, som det ifølge Anthonyrullen var rundt 150 stykker av, dette er stort sett bekreftet under utgravningene. Personlige våpen som [[sverd]] og [[dolk]]er var ikke med i de offisielle utstyrslistene, men slike våpen er funnet i store mengder der vraket lå.<ref>Childs (2007), s. 57.</ref>

Skipet medførte også 250 [[langbue]]r (hvorav 172 er funnet) og 4&nbsp;000 piler, samt armbeskyttere og annet utstyr som bueskytterne hadde benyttet.<ref>Ruke (1983), s. 172; Stirland (2000), s. 21.</ref> I Tudortidens England var det fremdeles obligatorisk trening i bueskyting for alle voksne menn. Selv om feltartilleri og håndskytevåpen etter hvert var blitt alminnelig på slagmarken, fortsatte engelskmennene å bruke langbuer.

På «Mary Rose» kunne bueskytterne skyte fra posisjoner bak skjermer av tre på mellomdekket, eller fra de øvre dekk i kastellene. Først antok man at kanonbesetningene kunne ha fått hjelp av bueskyttere som siktet gjennom kanonportene, men det har blitt utelukket ettersom høyden under dekk var for lav til at buer kunne spennes. Det var vært buer i flere størrelser for forskjellige formål. Lette buer var egnet for presisjonsskytning mens de tyngre for eksempel kunne brukes til å avfyre brannpiler.<ref>Rule (1983), s. 181-182.</ref>

Inventarlistene fra 1514 og 1546 inneholder også fortegnelser over flere hundre store piler og potter med [[kalk]], som skulle kastes fra merskurvene oppe i mastene ned på fiendens dekk, men ingen av disse er funnet. Av de femti håndvåpen som nevnes i Anthonyrullen har man funnet trestykker fra fem luntelåsmusketter og fragmenter av 11 andre. De fleste var produsert i [[Italia]], men en del av dem kom fra [[Tyskland]]. Det var også lagret et antall eksemplarer av en usedvanlig våpentype, som bestod av et treskjold med et mindre skytevåpen montert i midten. På engelsk kalles dette et gunshield (omtrent pistolskjold).<ref>Alexzandra Hildred, «The Fighting Ship» i Marsden (2009), s. 324-325</ref>