Redigerer Sulitjelma gruber (avsnitt)

==== Årsaker til mislykket omstillingen ====
[[File:The old smelting plant in Sulitjelma.JPG|thumb|Ruinene av den gamle smeltehytten i Fagerli. Restene av to Knudsenovner som var en av suksessene fra Sulitjelmas glansdager står oppstilt.]]

Historikeren Bjørg Evjen har kommet frem til tre hovedårsaker til at det meste gikk galt med omstillingen i Sulitjelma:

# Sentrale støttespillere: Elkem var nye eiere i Sulitjelma. De hadde dermed ikke en årelang solidaritet med stedet og bedriften. Omstillinger i [[Glomfjord]] og i [[Mo i Rana]] hadde slike langvarige eiere som la mye inn på å få vellykket omstilling.<ref>[[#BE|Bjørg Evjen: ''Kobbereventyr'' side 392.]]</ref> Heller ikke i kommunestyret var det bred støtte for en vellykket omstilling.<ref>[[#BE|Bjørg Evjen: ''Kobbereventyr'' side 393.]]</ref> Den økonomiske støtten til omstilling var heller ikke spesielt stor. Midlene som ble brukt til omstilling i Glomfjord og Mo i Rana var på rundt en milliard kroner, i Sulitjelma ble det tilsammen brukt 50 millioner kroner.<ref name="BE394" />
# Kompetanse: Driften i Sulitjelma ble bygget ned over flere år, dermed søkte folk med spesialkompetanse seg over til andre bedrifter. Stedet ble tappet for arbeidskraft som kunne videreføre kompetansen som var bygget opp over svært lang tid. Nye bedrifter ble ikke etablert på stedet slik at disse ressursene ble værende.<ref name="BE394" /> Flere tiltak gikk i stå fordi den lokale ledelsen ikke hadde kompetansen. Støtte fra en nasjonal aktør med erfaring og kompetanse manglet.<ref>[[#BE|Bjørg Evjen: ''Kobbereventyr'' side 395.]]</ref> 
# Ressurser: De lokale ressursene ble ikke godt nok utnyttet. For eksempel ble det i denne tiden bygget flere kraftstasjoner i [[Sulitjelmavassdraget]] uten at dette ble utnyttet til annet enn større skatteinntekter for kommunen.<ref>[[#BE|Bjørg Evjen: ''Kobbereventyr'' side 396.]]</ref>

En enklere forklaring gir Harald Rinde i bokverket om Nordlands historie i bind 3: Avsidesliggende beliggenhet ville gi kostnadsulemper for alle bedrifter som vurderte å etablere seg i Sulitjelma. Men også han nevner at omstillingsmidlene var i et mer beskjedent omfang enn i Mo i Rana, dessuten at fraflytting var en faktor.<ref>[[#HR|Harald Rinde: ''Nordlands historie'' side 332-333.]]</ref>

Anlegget ble helt avviklet i 1991. Da hadde en hentet ut 6 millioner tonn metall og svovel. Totalt ble det hentet ut 5,3 millioner tonn svovel, 0,47 millioner tonn kobber og 215 tonn sink i Sulitjelma. Videre ble det av kobberet hentet ut 282 tonn sølv og 3,7 tonn gull.<ref name="FMN" />

Gruvegangene ble fylt med vann for å hindre forurensning og sammenrasing. Det tok fire år å fylle alt med vann. En mener at det fremdeles ligger elleve millioner tonn råmalm i området.{{trenger referanse}} Årlig ble det sluppet ut 19&nbsp;000 tonn svoveldioksid til luft.<ref name="FMN" />