Redigerer Lokomotiv (avsnitt)

=== Dieselhydraulisk ===
Diesel-hydrauliske lokomotiver er diesellokomotiver som bruker [[Hydraulisk drivsystem|hydraulisk girkasse]]. I dette arrangementet bruker de en eller flere [[momentomformer]]-er, i kombinasjon med gir, med en mekanisk sluttdrift for å overføre kraften fra dieselmotoren til hjulene.

Hydrokinetisk transmisjon (også kalt hydrodynamisk transmisjon) bruker en [[momentomformer]]. En momentomformer består av tre hoveddeler, hvorav to roterer, og en ([[statoren]]) som har en lås som forhindrer bakoverrotasjon og legger til utgående dreiemoment ved å omdirigere oljestrømmen ved lavt utgående turtall. Alle tre hoveddelene er forseglet i et oljefylt hus. For å tilpasse motorhastigheten til lastehastigheten over hele hastighetsområdet til et lokomotiv, kreves det en ekstra metode for å gi tilstrekkelig rekkevidde. En metode er å følge momentomformeren med en mekanisk girkasse som bytter utvekslinger automatisk, lik en automatgirkasse på en bil. En annen metode er å tilveiebringe flere momentomformere hver med en rekke variasjoner som dekker en del av totalen som kreves; alle momentomformere er mekanisk tilkoblet hele tiden, og den passende for hastighetsområdet som kreves velges ved å fylle den med olje og tømme de andre. Fyllingen og tømmingen utføres med overføringen under belastning, og resulterer i meget jevne rekkeviddeendringer uten brudd i den overførte effekten.

Den viktigste verdensomspennende brukeren av hydrauliske transmisjoner på hovedlinjen var [[Forbundsrepublikken Tyskland]], med design inkludert 1950-tallet [[DB klasse V 200]], og 1960- og 1970-tallet [[DB Class V 160-familien]]. [[British Rail]] introduserte en rekke dieselhydrauliske design under den [[1955 Modernization Plan]], opprinnelig lisensierte bygde versjoner av tysk design. I Spania brukte [[RENFE]] tomotorer med høyt effekt-til-vekt-forhold for å frakte høyhastighetstog fra 1960- til 1990-tallet. (se [[RENFE Klasse 340|RENFE Klasse 340]], [[RENFE Klasse 350|350]], [[RENFE Klasse 352|352]], [[RENFE Klasse 353|353]], [[RENFE Klasse 354| 354]]).

Hydrostatiske drivsystemer har også blitt brukt på skinnebruk, for eksempel 350 til 750 hk (260 til 560 kW) skiftelokomotiver av CMI Group (Belgia),<ref>{{Kilde www|url=http://www.cmigroupe.com/en/p/shunting-locomotives|tittel=Shunting locomotives - Cockerill Maintenance & Ingénierie|besøksdato=2025-02-20|dato=2016-09-30|verk=web.archive.org|arkiv-dato=2016-09-30|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160930170717/http://www.cmigroupe.com/en/p/shunting-locomotives|url-status=}}</ref> og 4 til 12 tonn 35 til 58 kW (47 til 78 hk) industrilokomotiver fra Atlas Copcos datterselskap GIA.<ref>{{Kilde www|url=http://www.gia.se/gia/products/locomotives/|tittel=Locomotives - Atlas Copco|besøksdato=2025-02-20|dato=2014-03-30|verk=web.archive.org|arkiv-dato=2014-03-30|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140330074808/http://www.gia.se/gia/products/locomotives/|url-status=yes}}</ref> Hydrostatiske stasjoner brukes også i jernbanevedlikeholdsmaskiner som sabotasje og skinneslipere.

<gallery>
Fil:V 200 Technikmuseum Berlin.jpg|Et tysk [[DB Class V 200]] dieselhydraulisk lokomotiv ved Technikmuseum, Berlin
</gallery>