Redigerer Norge under andre verdenskrig (avsnitt)

== Krigsomkostningene ==
[[Fil:Tysk fange.png|thumb|En tysk soldat rydder miner i Stavanger i august 1945, i strid med Genèvekonvensjonen. I løpet av få måneder sommeren 1945 mistet 275 tyskere livet på grunn av mineryddingen, 392 var såret.<ref name="VGmine">[http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=166207 Tyske soldater brukt som mineryddere, VG]</ref>]]
=== Norske krigsdødsfall ===
Fra ''Statistisk sentralbyrå: Statistisk oversikt over krigsdødsfallene 1940-1945''<ref>http://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/krigsdodsfallene-under-2-verdenskrig</ref>:
* Totalt 10&nbsp;262 døde, herav:
** Norske militære: 2&nbsp;000, herav:
*** I Norge: 877, herav 853 under felttoget i 1940
*** I utlandet: 1&nbsp;123
** Frontkjempere i tysk tjeneste: 689
** Sjøfolk i handelsflåten: 3&nbsp;638, herav:
*** I innenriksfart: 635
*** I utenriksfart: 3&nbsp;003
** Deltakere i motstandsbevegelsen og politiske fanger: 2&nbsp;091
** Totalt antall sivile: 1&nbsp;779<ref name=":0">{{Kilde www|tittel = 492 døde i politisk fangenskap|url = https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/492-dode-i-politisk-fangenskap|verk = ssb.no|besøksdato = 2016-01-12|språk = nb-NO}}</ref>
** Sivile drept av allierte flyangrep etter invasjonen: 752 barn, kvinner og menn.<ref name=":0" />
*** [[Eksplosjonen på Vågen]] i 1944 krevde 158 liv (av disse 96 sivile), 4800 ble såret<ref>{{kilde www|url=http://da2.uib.no/1944/hovedtekst.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2017-02-23 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20160720131223/http://da2.uib.no/1944/hovedtekst.htm |arkivdato=2016-07-20 }}</ref>
*** [[Bombingen av Laksevåg]] i 1944 krevde 193 sivile liv.
** Likvideringer utført av motstandsbevegelsen: 65 (ifølge Arnfinn Moland er tallet på likviderte 82<ref>Moland, Arnfinn (1999): ''Over grensen? Hjemmefrontens likvidasjoner under den tyske okkupasjonen av Norge 1940-1945.'' Oslo: Orion.</ref>)

==== Norske krigsdødsfall i tysk fangenskap (deltall) ====
* Henrettet i Norge: 369
* Henrettet i Tyskland: 29
* Drept i fangenskap i Norge: 130, herav ble 38 menn og en kvinne torturert i hjel
* Drept i fangenskap i utlandet 1&nbsp;210, herav 610 norske jøder
* 62 romfolk, de fleste med norsk statsborgerskap, drept i fangenskap<ref name="Hjeltnes2015" />
SSBs statistikk inneholder ikke dødstall for utenlandske eller statsløse jøder deportert til konsentrasjonsleirer fra Norge. Ifølge andre kilder{{Tr}} ble 131 av disse drept i tysk fangenskap.

SSB opererer dessuten med 366 henrettede. Tallene over er justert etter [[Berit Nøkleby]]: ''Skutt blir den...'', som tar med flere grupper henrettede. 19 nordmenn henrettet av Quisling-regimet er ikke tatt med her.

==== Norske krigsdødsfall kvinner (deltall) ====
* 883 kvinner falt, herav:
** 266 medlemmer av motstandsbevegelsen eller politiske fanger
** 13 i tysk tjeneste
** 2 likvidert av motstandsbevegelsen 
** 70 sjøfolk i handelsflåten
** 532 andre sivile

=== Utenlandske krigsdødsfall i Norge ===
Fra ''Statistisk sentralbyrå: Krigsdødsfallene under 2. verdenskrig'':
* Sovjetiske krigsfanger: 15&nbsp;500 (cirka)
* Jugoslaviske politiske fanger: 2&nbsp;839

Det er registrert 11&nbsp;500 tyske krigsgraver.

=== Materielle tap ===
Fra ''Norsk krigsleksikon'' og ''Statistisk sentralbyrå: Raseringen av Finnmark'':
* 22&nbsp;000 boliger ble totalødelagt
* 16 % av landets realkapital gikk tapt. Særlig hardt rammet var skipsfart (realkapitalen redusert med 60 %), hvalfangst (68 %), fiskerier, bergverksdrift og industri
* Industriproduksjonen ble redusert til 57 % av nivået i 1938  
* Vareeksporten ble redusert til 18 % av 1938-nivået

Når det gjelder materielle tap, stod [[Finnmark]] og Nord-Troms i en særstilling etter krigshandlinger i Øst-Finnmark i løpet av krigen og nedbrenning under tysk tilbaketrekning. Der ble godt over 10.000 bolighus ødelagt, mot 3900 i hele resten av landet.<ref name="Hauglid">{{ Kilde bok | forfatter = Hauglid, Anders Ole | utgivelsesår = 1985 | tittel = Til befolkningen!: brannhøsten 1944 : gjenreisingen etterpå | isbn = 8200057852 | utgivelsessted = Tromsø | forlag = Universitetsforlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007080304039 | side = }}</ref> Hele Finnmark og store deler av Nord-Troms var lagt øde etter at tyskerne hadde benyttet den brente jords taktikk under sin tilbaketrekning. 10&nbsp;400 bolighus, 4&nbsp;700 fjøs og uthus, 230 bygninger for industri og håndverk, 420 forretninger, 306 fiskebruk, 53 hoteller og gjestgiverier, 106 skoler, 60 bygninger for offentlig administrasjon, 21 sykehus og sykestuer, 140 forsamlingshus og 27 kirker ble jevnet med jorden. All buskap ble slaktet, fiskebåter senket. Alle [[telefon]]linjer ble ødelagt, kaianlegg, broer og veier sprengt og landskapet minelagt. Omkring 45&nbsp;000 ble tvangsevakuert sørover. Mellom 20&nbsp;000 og 25&nbsp;000 gikk i dekning i Finnmark, og stod ved krigens slutt i det store og hele uten levnetsmidler.

Gjenoppbyggingen av byer og annen bebyggelse både under krigen og etterpå skjedde i regi av [[Brente steders regulering]]. Etaten var i virksomhet i Finnmark frem til 1955. Det var også først i midten av 1950-årene at antall boliger i Finnmark var kommet opp på førkrigsnivå.<ref>[[Norgeshistorie.no]], Arvid Petterson, [https://www.norgeshistorie.no/andre-verdenskrig/artikler/1737-gjenreisningen-av-finnmark-og-nord-troms-etter-1945 «Gjenreisningen av Finnmark og Nord-Troms etter 1945»]. Hentet 11. sep. 2017.</ref>