Redigerer Sulitjelma gruber (avsnitt)

==== Nedbemanning og utvidelser ====
En tid ble det snakket om å danne Norsk kobberverk i Sulitjelma. På denne tiden ble nemlig all kobberutvinning, unntatt den i Sulitjelma, ført ut av landet for videreforedling.<ref>[[#BE|Bjørg Evjen: ''Kobbereventyr'' side 381.]]</ref> Problemet med dette ville være enda større utslipp av svovel fra smeltehytten. Grubene fikk ny konsesjon for røykskader høsten 1975, da det ble gitt tillatelse til utslipp av ett tonn svoveldioksid per time. Med denne tillatelsen ville kobberproduksjonen kunne økes fra 5 000 til 35 000 tonn per år. Myndighetene understreket samtidig at de så alvorlig på forurensningen, som ikke kunne fortsette.<ref name="BE382" />

Elkem la frem en plan for å bedre driftsresultatet ved å øke produksjonen fra 400 000 til 700 000 tonn råmalm. Dette skulle skje innen 1982, men en forutsetning var nedbemanning. Dette skulle skje ved naturlig avgang. I 1976 var kobberprisen økt til 709 pund per tonn, dermed oppstod en forsiktig optimisme. Ledelsen sa imidlertid at bare en kobberpris over 900 pund per tonn kunne få driften til å bære seg.<ref name="BE382" />

Også ved andre kobberverk var situasjonen vanskelig. Blant annet ble Røros kobbergruver nedlagt i 1977 etter 333 års drift. Annen industri var også i store vansker. De folkevalgte hadde med andre ord problemer på alle kanter.<ref name="BE383" />

Samtidig ble det også debattert vanskene med ensidige industristeder, som ikke hadde noe å falle tilbake på i vanskelige tider.<ref name="BE383" />