Redigerer Klasehodepine (avsnitt)

==== Langsiktige løsninger ====
Det er ønskelig med langsiktige løsninger, men mange av alternativene kan ha tildels kraftige bivirkninger. Disse er i mange tilfeller forbigående, men det krever at legen følger opp pasienten tett i lang tid. For noen kan bivirkningene bli så overveldende at medikamentet ikke kan benyttes. Da vil man som regel prøve et alternativ, men for noen pasienter oppnår man ikke ønsket effekt med de medikamentelle alternativene heller. Da kan [[#Mikrostimulator|mikrostimulator]] være et alternativ.

===== Medikamentelle preventiver =====
De mest vanlige preventivene kalles [[profylakse]]r. [[Verapamil]] (Isoptin) er en [[kalsiumblokker]] ([[kalsiumantagonist]]) og gjerne et førstevalget som profylakse for klasehodepine.<ref name="Gooriah, Buture & Ahmed (2015)"/> Dosen per dag er typisk 240–480 mg, men dersom det ikke tilkommer uakseptable bivirkninger og det er et behov, kan den økes til 960 mg per dag. Den største preventive feilen legene gjør med dette medikamentet er, ifølge [[American Migraine Foundation|AMF]], at det ikke doseres til limit.<ref name="Robbins ''et al.'' (2016)"/>

[[Litium (legemiddel)|Litium]] er gjerne et første alternativ til verapamil, men preparatet er gjerne mer krevende og trenger regelmessig oppfølging av lege, spesielt i oppstartsfasen. Andre preparater som benyttes er [[glukokortikoid]]er, [[ergotamin]], [[topiramat]] og av og til [[valproat]] (Orfiril, et fettsyrederivat).<ref name="Gooriah, Buture & Ahmed (2015)"/> Medisinering med disse medikamentene hjelper mange, men som regel i en begrenset periode. Dette er dessuten medikamenter som kan ha tildels sterke bivirkninger, og periodikere ser ut til å respondere bedre enn kronikere på dem.

Et annet virkestoff som kan brukes som profylakse er [[klomifen]] (Clomid 50 mg tabletter), som egentlig er et [[fertilitet]]sprodukt (et antiøstrogen) beregnet på kvinner med dårlig egg-produksjon. Klomifen skal ikke ha vist spesielle bivirkninger.<ref name="Rozen (2015)"/> Virkestoffet øker [[testosteron]]-produksjonen og binder seg til hypothalamiske [[østrogen]]-reseptorer.<ref name="Rozen (2015)"/>

===== SphenoBlock (Botox) =====
[[Fil:Gray779.png|miniatyr|''[[Ganglion sphenopalatinum]]'' (SPG) er en autonom [[ganglion]] som er sentral når [[botox]] og [[mikrostimulator]] tas i bruk for smertelindring av klasehodepine]]
SphenoBlock er blokade av ''sphenopalatinum ganglion''. En ny metode kalles [[Botox til SPG]] og blokkerer SPG med nervegiften [[onabotulinumtoxinA]] ([[botulismetoksin]]). Dette er en metode som på ingen måte må sammenstilles med tradisjonell botoxbehandling mot migrene, en metode som ikke regnes for å være effektiv mot klasehodepine. Ved Botox til SPG benyttes et nytt kirurgisk spesialinstrument kalt ''MultiGuide'' (utviklet av spesialister ved St. Olavs Hospital og NTNU i Trondheim), som kan navigeres med stor presisjon, med hjelp av [[laser]] og bilder fra blant annet MR, CT eller lignende, til den omkring {{nowrap|3–4 mm}} store SPG-knuten, som ligger cirka {{nowrap|4–5 cm}} inn i hodet på pasienten, der nervegiften onabotulinumtoxinA injiseres. De kliniske testene med dette verktøyet begynte i oktober 2013.<ref name="Bratbak ''et al.'' (2016)"/>

I en pilotstudie fra 2016 responderte fem av ti pasienter på behandlingen med en gjennomsnittlig reduksjon på 77 % over 4,6 måneder. Kravet var minst 50 % reduksjon av anfallsfrekvensen sammenlignet med baseline. I gjennomsnitt var reduksjonen på 80 % hos de pasientene som responderte på behandlingen. En større internasjonal studie ble igangsatt mot slutten av 2018.<ref name="Bratbak ''et al.'' (2016)"/>

Ved [[St Olavs Hospital HF]] i [[Trondheim]] pågår det nå to randomiserte [[placebo]]-kontrollerte forsøk med SphenoBlock. Ett av forsøkene retter seg mot pasienter med [[#Kriterier for kronisk migrene|kronisk migrene]] (MIBlock),<ref name="Bratbak ''et al.'' (2017)"/> mens det andre retter seg mot pasienter med [[kronisk klasehodepine]]<ref name="Bratbak ''et al.'' (2016)"/>. MultiGuide er utviklet av spesialister ved St Olavs Hospital HF og eksperter fra [[Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet]] (NTNU).

Norge følger de europeiske retningslinjene for Botox-behandling av hodepine, som publisert på NevroNel i 2014.<ref name="Bendtsen ''et al.'' (2018)"/> Dette forutsetter blant annet at minimum {{nowrap|2–3}} forebyggende medikamenter har blitt forsøkt forut for behandlingen, og at hodepinefrekvensen reduseres med minimum 30 % for fortsatt behandling.<ref name="Bendtsen ''et al.'' (2018)"/>