Redigerer
Helgeland Boligbyggelag
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
===Selfors=== [[Fil:Selfors borettslag A.JPG|thumb|Elvebakken 3a, b, c og d{{byline|Foto: Magne Aga|4. september 2007}}]] [[Fil:Selfors borettslag B.JPG|thumb|Elvebakken 5a, b, c og d{{byline|Foto: Magne Aga|4. september 2007}}]] [[Fil:Selfors borettslag C.JPG|thumb|Elvebakken 1-9 sett fra sørsiden.{{byline|Foto: Magne Aga|4. september 2007}}]] [[Fil:Selfors borettslag D.JPG|thumb|Elvebakken 11a, b, c og d.{{byline|Foto: Magne Aga|4. september 2007}}]] [[Fil:Selfors borettslag E.JPG|thumb|Skipper Nilsens gate, sett fra nordsiden. Fremste hus (det blå) er nr 74.{{byline|Foto: Magne Aga|4. september 2007}}]] [[Fil:Selfors borettslag F.JPG|thumb|Skipper Nilsens gate 75 og 73.{{byline|Foto: Magne Aga|4. september 2007}}]] [[Fil:Selfors borettslag G.JPG|thumb|Øvrebakken 9 i krysset Øvrebakken/Hubergveien.{{byline|Foto: Magne Aga|4. september 2007}}]] [[Fil:Sportsalleen borettslag A.JPG|thumb|Lensmanns Olsens vei 1A-C (idag er det 2A-C){{byline|Foto: Magne Aga|4. september 2007}}]] Mo og Omegn Boligbyggelag har ti borettslag på Selfors, 3.4 km øst for sentrum av Mo i Rana. Fem av de seks første borettslagene ble bygd i sammenheng med [[hjørnesteinsbedrift]]ene [[Norsk Jernverk]] og [[Norsk Koksverk]]. Etter at disse industribedriftene ble avviklet i 1988, har fokuset vært på andre yrkesgruppers behov for boliger, deriblant leger, sykesøstre og lærere. Viktig for denne utviklingen var åpningen av [[Selfors barneskole]] i 1956 og [[Selfors#Samfunn|Rana sykehus]] i 1964. Lilleeng borettslag i Overlege Wingesvei ble grunnlagt spesifikt for andre yrkesgrupper i 1963, midt under den industrielle perioden. ====Selfors (1955)==== Selfors borettslag ble opprettet den 2. mai 1955.<ref>[https://www.proff.no/selskap/selfors-borettslag/mo-i-rana/borettslag/IFOHPE503T7/ Selfors Borettslag Org nr 948 129 485], proff.no, besøkt 15. oktober 2019</ref> «Lag 11», som det også ble kalt, var det første borettslaget på Selfors, og også det første boligprosjektet som ble planlagt fullt ut sammen med Norsk Jernverk.<ref name="Myrbakk1996-28"/> Det består av 98 leiligheter og 85 garasjer i Elvebakken, Skipper Nilsens gate, Øvrebakken, Hubergveien og Ulvestien. Forberedelsene startet i desember 1953, og tomten var [[Festetomt|festet]] hos Ole Christensen og Elias Olaus Heitmann Eliassen Forsmo (1899–1974). Det ble prosjektert for 98 trehusleiligheter av forskjellige typer, og 10 hybler. Hyblene gikk etter hvert inn i de øvrige leilighetene – den siste i 1996. Arkitektoppdraget ble i hovedsak overlatt NBBL, og deres arkitekt Christian Doxrud (1917–2002). Seks tomannsboliger var tegnet av arkitektene Krag og Selmer. Gravingen begynte i mai 1954.<ref name="Myrbakk1996-28"/> Alle grunn- og støypearbeider, samt oppførelsen av Krag og Selmers tomannsboliger, ble utført av borettslaget selv.<ref name="Myrbakk1996-28"/> I den forbindelse kjøpte borettslaget en [[lastebil]], en [[sement]]blander, en [[sirkelsag]] og en [[takstein]]maskin.<ref name="Myrbakk1996-28-29"/> De øvrige 86 byggearbeidene ble utført av entreprenørene Isaksen (32 leiligheter), Syvertsen (12 leiligheter), Andreassen (20 leiligheter) og Tre og Betong (22 leiligheter). I egen regi ble 12 leiligheter og hyblene oppført. Borettslaget forsøkte seg på egen produksjon av takstein, men mislyktes.<ref name="Myrbakk1996-29"/> Alle leilighetene ble klausulert for ansatte ved Norsk Jernverk. Den store boligreisingen aktualiserte behovet for skoler, forretninger og et samlingslokale. Selfors barneskole ble grunnlagt i 1956, med andre byggetrinn på Sportsalléen. Den dekket likevel ikke behovet, og en del elever ble henvist til [[Gruben barneskole]].<ref name="Myrbakk1996-29"/> Det var heller ikke mulig å få [[telefon]] med det første.<ref name="Myrbakk1996-29"/> Samvirkelaget avd. 5 ble åpnet i november 1955 i MOBOs lokaler på Nedre Selfors. I 1960 flyttet de til større lokaler i Selforsveien 46. Selfors borettslag består av følgende leiligheter: ; Elvebakken, 24 leiligheter *Elvebakken 1 A-D, 4 leiligheter *Elvebakken 3 A-D, 4 leiligheter *Elvebakken 5 A-D, 4 leiligheter *Elvebakken 7 A-D, 4 leiligheter *Elvebakken 9 A-D, 4 leiligheter *Elvebakken 11 A-D, 4 leiligheter ; Skipper Nilsens gate, 24 leiligheter * Skipper Nilsens gate 52-24, 2 leiligheter * Skipper Nilsens gate 53-55, 2 leiligheter * Skipper Nilsens gate 56-58, 2 leiligheter * Skipper Nilsens gate 57-59, 2 leiligheter * Skipper Nilsens gate 60-62, 2 leiligheter * Skipper Nilsens gate 61-63, 2 leiligheter * Skipper Nilsens gate 64-66, 2 leiligheter * Skipper Nilsens gate 65-67, 2 leiligheter * Skipper Nilsens gate 68-70, 2 leiligheter * Skipper Nilsens gate 69-71, 2 leiligheter * Skipper Nilsens gate 72-74, 2 leiligheter * Skipper Nilsens gate 75-73, 2 leiligheter ;Øvrebakken, 8 leiligheter * Øvrebakken 2A-B, 2 leiligheter * Øvrebakken 4A-B, 2 leiligheter * Øvrebakken 6A-B, 2 leiligheter * Øvrebakken 8A-B, 2 leiligheter ;Hubergveien, 36 leiligheter * Hubergveien 4A-H, 8 leiligheter * Hubergveien 6A-H, 8 leiligheter * Hubergveien 7A-B, 2 leiligheter * Hubergveien 8A-H, 8 leiligheter * Hubergveien 9A-B, 2 leiligheter * Hubergveien 11A-B, 2 leiligheter * Hubergveien 13A-B, 2 leiligheter * Hubergveien 15A-B, 2 leiligheter * Hubergveien 17A-B, 2 leiligheter ;Ulvestien, 8 leiligheter *Ulvestien 1A-1D, 4 leiligheter *Ulvestien 5A-1D, 4 leiligheter ====Sportsalléen (1956)==== Sportsalléen borettslag ble opprettet i Sportsalléen den 9. august 1956. Det består av 24 stk 2-roms leiligheter i 6-mannsbolig, 56 stk 4-roms rekkehusleiligheter, 10 stk 4-roms leiligheter i vertikaltdelte 2-mannsboliger og en 5-roms enebolig, som ble bygd i 1956. <gallery> Sportsalleen borettslag B.JPG Sportsalleen borettslag C.JPG Sportsalleen borettslag D.JPG|Engveien 3A-F </gallery> ====Ormenget (1962)==== [[Fil:Ormenget borettslag D.JPG|thumb|Ormenget, Krokveien 1 A, B, C{{byline|Foto: Magne Aga|4. september 2007}}]] [[Fil:Ormenget Selfors C.JPG|thumb|Ormenget, Krokveien 2 A, B, C. Forsamlingshuset (rødt) til høyre{{byline|Foto: Magne Aga|8. august 2007}}]] [[Fil:Ormenget Selfors A.JPG|thumb|Ormenget, Engveien 5 A, B og C {{byline|Foto: Magne Aga|8. august 2007}}]] [[Fil:Ormenget Selfors B.JPG|thumb|Ormenget, Engveien 9 A, B, C (rett frem) og Engveien 7 A, B, C (til høyre) {{byline|Foto: Magne Aga|8. august 2007}}]] [[Fil:Ormenget borettslag F.JPG|thumb|Ormenget, Engveien 9, A, B, C (fra siden) og Engveien 7 A, B, C bak der{{byline|Foto: Magne Aga|4. september 2007}}]] [[Fil:Ormenget borettslag E.JPG|thumb|Ormenget, Engveien 11, A, B, C{{byline|Foto: Magne Aga|4. september 2007}}]] [[Fil:Lilleeng borettslag A.JPG|thumb|Overlege Wingesvei. Fremst på bildet er adressene 2a og 2b og enkeltgarasjen til 2b.{{byline|Foto: Magne Aga|7. september 2007}}]] I august 1961 ble det avholdt en tre dagers konferanse på Mo mellom Husbanken, Boligdirektoratet, Mo kommune, Nord-Rana kommune, Jernverket, Rana Gruber, Koksverket og MOBO. Temaet var den forestående industribyggingen og det påfølgende økte boligbehovet. Det ble påpekt et økt behov for mellom 1200 og 1500 leiligheter fram til 1966. Det ble påpekt at «det i en 3-års periode ikke er mulig å forbygge seg». Jernverket hadde da klare tanker om hvordan tomteområdet på Selfors – i det senere Ormenget, skulle utnyttes. Også her var det Jernverket som drev prosjektet fram. Den 10. februar 1958 ba jernverket i brev MOBO om å utarbeide et prosjekt for omkring 200 leiligheter i det området som på det daværende tidspunkt var festet av Elias Forsmo og Aasmund Selfors i den nordøstlige delen av Selfors.<ref name="Myrbakk1996-59"/> MOBO ba NBBL's arkitektkontor om å lage utkast til en reguleringsplan «med hensikt å nytte området til småhusbebyggelse». fordi de mente at dette var den type boliger folk var interessert i å bo i. Jernverkets personalsjef reagerte med at området måtte bebygges «snarest mulig», og at det derfor måtte satses på 3-etasjes blokker. Bygningsplanene om det sistnevnte var allerede godkjente. Styret i MOBO likte ikke innspillet fra Jernverket. En måned senere la MOBO frem en plan for området med to alternativer for småhus: Det første ville gi 100 leiligheter, mens det andre ville gi 118 leiligheter. Jernverkets plan for 3-etasjers blokker ville gi 156 leiligheter.<ref name="Myrbakk1996-59"/> Jernverket sendte brev til MOBO 13. april 1961 hvor det ble slått fast at Jernverket selv ville ta stilling til hvilken bygningsplan som skulle brukes.<ref name="Myrbakk1996-59-60"/> Tidsfaktoren var argumentet, ettersom en småhusbebyggelse ville trenge Bygningsrådets godkjenning før den kunne bearbeides videre. Forretningsføreren til MOBO tilføyde i saksframlegget til styret: «Da MOBO selv ikke har avgjørende innflytelse på valg av bebyggelsesplan, finner en å måtte rå til at styret godkjenner de drøftelser som er ført og for det videre arbeidets gang er opptrukket i Jernverkets brev av 13/4-61, jur.80 598.»<ref name="Myrbakk1996-60"/> Forretningsføreren i MOBO var ikke fornøyd med holdningen til Jernverket, og ga uttrykk for det samme i samtale med arkitekt Christian Doxrud i NBBL.<ref name="Myrbakk1996-60"/> I brev av 18. april 1961, adressert til den senere direktør [[Per Blidensol]] (1921–1983), Norsk Jernverk A/S, argumenterte Christian Doxrud for MOBO's ønskede boligtype på tomteområdet, og antydet at Jernverket ennå hadde anledning til å skifte mening:<ref name="Myrbakk1996-60-61"/> «Så vidt vi har forstått av samtaler med [Sverre] Riksvold, er det jernverkets hensikt å bygge ut området så raskt som mulig og det er også ønskelig å utnytte feltet til flest mulig leiligheter. I denne forbindelse er det på mange måter rasjonelt å ta sikte på en blokkbebyggelse, og den opprinnelige reguleringsplan for området forutsetter jo også en slik bebyggelse. Vi vil allikevel slå et lite slag for småhusbebyggelse. De fleste mennesker foretrekker etter vår erfaring en slik boligform, og det er lettere å sveise folk sammen i et trivelig boligmiljø. Det vil også for vårt vedkommende ta atskillig kortere tid å få anbudsgrunnlaget klart for småhus, hvis Jernverket ønsker at vi skal arbeide videre med saken og hvis noget av det materiell vi har utarbeidet tidligere kan nyttes.»<ref name="Myrbakk1996-61"/> I brev av 12. juni 1961 skriver Jernverket at de ønsker å stille sine områder på Selfors til disposisjon for MOBO for planlegging og utbygging boliger for verkets ansatte, og fordi verket ønsket en samlet utbyggingsplan ville de kontakte NBBL's arkitektkontor for å drøfte «generelle spørsmål» når det gjaldt valg av leilighetstyper. Igjen sies det at verket ønsker en snarest mulig bygging.<ref name="Myrbakk1996-61-62"/> Den 25. juli 1961 ble det i brev til MOBO lagt frem Jernverkets plan for utbygging: Det skulle sendes ut anbudsinnbydelse på «ca. 6 blokker» av «Grorud-typen» i løpet av august 1961, bestående av treroms leiligheter. Neste byggetrinn skulle ha lik mellom to- og fireroms leiligheter. De resterende tomteområdene på Selfors som Jernverket disponerte, skulle bygges ut slik Jernverket hadde bestemt.<ref name="Myrbakk1996-62"/> Nordøst for Ormenget disponerte Jernverket et område på ca 15 mål. NBBL skulle utarbeide en bebyggelsesplan for dette området med rekkehus. Det var en forutsetning at anbudsinnbydelsen for dette området skulle sendes ut høsten 1961. Denne rekkehusbebyggelsen ble 21. mai 1963 til det nye Lilleeng borettslag (se nedenfor).<ref name="Myrbakk1996-62"/> Nordøst for Hubergveien disponerte Jernverket et område på 4,7 mål. NBBL fikk i oppdrag å komme med planer for utbygging av dette området med rekkehus, som skulle sendes ut på anbud høsten 1961. I 1966 ble disse rekkehusene en del av Elgveien borettslag (se nedenfor).<ref name="Myrbakk1996-62"/> Videre ble NBBL gitt i oppdrag å utarbeide en utnyttelsesplan for de områdene som Jernverket forhandlet om, og som tilhørte Henry Olsen og Ole Kristensen i den østlige delen av Selfors. Det samme gjaldt områder på henholdsvis 31,8 og 87,4 mål som tilhørte Julianne Monsen, med fradrag av det området Rana sykehus. Området på det østlige Selfors ble i 1968 til Brennsletta borettslag.<ref name="Myrbakk1996-62"/> Endelig ble NBBL gitt i oppdrag å fremlegge en plan for utnyttelse av det området nord for Sjøforsgata som tilhørte Markus Jensen (1906–1975), og som Jernverket hadde fått tilsagn om av Nord-Rana kommune. Det var dette som etter hvert ble området til Ormenget borettslag.<ref name="Myrbakk1996-62"/> For de to siste punkters vedkommende, var forutsetningen at planene i løpet av vinteren var ført fram så langt at byggingen kunne påbegynne våren 1962. Det het også at «de rekkehus som forutsettes oppført, bør baseres på tegninger som Landsforbundet allerede disponerer, herunder av de hustyper som er planlagt for oppførelse på Storforshei».<ref name="Myrbakk1996-62-63"/> Ormenget borettslag ble opprettet i Krokveien og Engveien den 10. august 1962. I august 1964 var 234 blokkleiligheter ferdige, fordelt på 14 blokker.<ref name="Myrbakk1996-63"/> 10 av disse har tre innganger: * Krokveien 1: * Krokveien 2: * Krokveien 3: * Krokveien 5: * Krokveien 7: * Krokveien 13: * Engveien 5: * Engveien 7: 18 leiligheter, 6 i inngang A, 6 i inngang B, 6 i inngang C * Engveien 9: 18 leiligheter, 6 i inngang A, 6 i inngang B, 6 i inngang C * Engveien 11: Fire av blokkene har én inngang: * Engveien 4: * Engveien 6: * Engveien 8: * Engveien 10: Det ble også bygd 121 garasjer, et velferdsbygg og et forsamlingshus. ====Lilleeng (1963)==== [[Fil:Lilleeng borettslag C.JPG|thumb|Dobbelgarasjen mellom 4a og 2b. Huset til høyre har adressene 2a og 2b.{{byline|Foto: Magne Aga|8. august 2007}}]] [[Fil:Lilleeng borettslag B.JPG|thumb|Overlege Wingesvei 4a og 4b sett fra bakken opp mot Solveien.{{byline|Foto: Magne Aga|7. september 2007}}]] [[Fil:Lilleeng borettslag D.JPG|thumb|Overlege Wingesvei 4a og 4b sett fra nedsiden, med [[hagerips]]trær foran. 4a var det første huset som fikk balkong. {{byline|Foto: Magne Aga|7. september 2007}}]] [[Fil:Lilleeng borettslag E.JPG|thumb|Overlege Wingesvei 4a og 4b sett fra nedsiden, med fem [[solbær]]trær foran. 4a var det første huset som fikk balkong.{{byline|Foto: Magne Aga|8. august 2007}}]] I 1961 henvendte Nord-Rana kommune seg til MOBO om bygging av åtte leiligheter for «lærere og leger» på Selfors. Hustegningene av «type B30» var blitt levert av NBBL arkitektkontor, og var omarbeidet etter kommunens ønske. Det dreide seg om fire to-mannsboliger som i størrelse varierte mellom 85 m² og 100 m².<ref name="Myrbakk1996-80"/> 1961 var samme året som Norsk Koksverk ble grunnlagt – den andre hjørnesteinsbedriften i Mo i Rana etter Norsk Jernverk. Det var også behov for boliger til andre yrkesgrupper enn industriarbeidere, og til dette formålet ble Lilleeng borettslag grunnlagt. I 1956 åpnet Selfors barneskole, og i 1964 stod det nye Rana sykehus ferdig på Selfors. Arbeidet med borettslaget ble påbegynt den 15. november 1962, med byggmester Jan Danielsen som byggherre.<ref name="Myrbakk1996-80"/> Den 21. mai 1963 ble det nye Lilleeng borettslag opprettet i det som heretter ble hetende Overlege Wingesvei.<ref>[https://www.purehelp.no/m/company/details/allilleengborettslag/950127759 Al Lilleeng Borettslag], purehelp.no, besøkt 12. oktober 2019</ref><ref>[https://www.proff.no/selskap/al-lilleeng-borettslag/mo-i-rana/borettslag/IFPOJ9R03T7/ AL Lilleeng Borettslag Org nr 950 127 759], proff.no, 12. oktober 2019</ref> Gaten ble oppkalt etter den lokale sykehuslegen Sverre Winge (1906–1962).{{#tag:ref|Sverre Winge ble født 5. august 1906 i bygda [[Søvik (Alstahaug)|Søvik]] i [[Alstadhaug]]. Han var sønn av legen Gerhard Johan Winge (1867–1945) og Elisabet Margrethe Klüwer Winge (født Strøm, 1882–1974); begge foreldrene var født i [[Christiania]]. Faren var senere bylege i [[Narvik]] og moren telegrafist i [[Bodø]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/nn/census/person/pf01036904000358 Person: 005 Sverre Winge], digitalarkivet.no, besøkt 2. desember 2019</ref> Sverre Winge giftet seg den 22. januar 1938 i [[Ris kirke]] i bydel [[Vestre Aker]] i [[Oslo]] med Marie Winge (født Mjøs, 1915–2002). Hun var frisør.<ref>[https://www.myheritage.no/search-records?action=person&siteId=305723271&indId=1501281&origin=profile Sverre Winge], myheritage.no, besøkt 2. desember 2019</ref><ref>[https://www.geni.com/people/Marie-Winge/5449374233080020280 Marie Winge], geni.com, besøkt 2. desember 2019</ref> Sverre Winge var overlege og kirurg ved ''Mo og Nord-Rana Sanitetsforenings sykehus'' som gikk forut for det nåværende Rana sykehus. Han døde den 11. mars 1962 i [[Mo i Rana|Mo bykommune]]. Det står en byste av ham i kreftavdelingen ved [[Universitetssykehuset Nord-Norge]] (UNN) i [[Tromsø]].|group="lower-alpha"|name="DrWinge"}} Etter planen skulle boligene overleveres av byggherren i midten av august. Siste leilighet ble imidlertid ikke overlevert før den 15. november 1963. Årsaken til forsinkelsen var dårlige grunnforhold, og boligtyper som passet dårlig til byggegrunnen. Før entreprenøren kunne begynne arbeidet, måtte det foretas en total omvurdering av gravearbeidet og fundamenteringen. I tillegg ble arbeidet forsinket av sterk kulde.<ref name="Myrbakk1996-80"/> Kommunen ga rente- og avdragsfrie lån for disse klausulerte leilighetene.<ref name="Myrbakk1996-80"/> Lilleeng borettslag består av åtte leiligheter fordelt på fire bygninger, med gateadressene 2a, 2b, 4a, 4b, 6a, 6b, 8a og 8b. Hver leilighet har fire rom i tillegg til kjøkken, stue, bad, redskapsbod, kjeller, loft og balkong. Hver leilighet har også innlagt [[kabel-TV]] og [[internett]] via [[fiberoptikk|fiberoptisk kabel]]. De to leilighetene med adresse 2a og 8b har enkeltgarasjer. De øvrige seks leilighetene har tre dobbeltgarasjer. Husene har vært renovert flere ganger. I 2002 ble det oppført nye garasjer med innlagt elektrisitet; malingen av disse ble utført av borettslagets egne beboere på dugnad. I årene 2011 og 2012 ble det bygd balkonger på leilighetene. Unntaket var Overlege Wingesvei 4a, som oppførte balkong tidligere; dette kan vi se på bildene fra 2007. I februar 2015 ble det lagt inn fiberoptisk glassfiberkabel for TV og Internett. I 2016 ble alle vinduer byttet ut; også ytterdører, balkongdører og dører ned mot hagen ble skiftet. Fra februar til 13. november 2018 ble avløpsrørene byttet ut av selskapet Olimb Entrepenor AS.<ref>Mathias Johansen: [https://entrepnor.no/nytt-rorfornyingsprosjekt-mo-rana/ Lilleeng borettslag oppgraderer rørene], entrepnor.no, 1. februar 2018</ref><ref>[https://olimb.no/wp-content/uploads/2018/04/REHAB_1_18_web.pdf LEDENDE PÅ RØRFORNYING I NORD] {{Wayback|url=https://olimb.no/wp-content/uploads/2018/04/REHAB_1_18_web.pdf |date=20191012154903 }}, REHAB nytt, nr. 1 2018, 30. årgang, side 18, olimb.no, besøkt 12. oktober 2019</ref> Inne i husene ble [[soilrør]] av [[støpejern]] erstattet av nye avløpsrør av [[rustfritt stål]]; utenfor husene ble plastrør ført inn i avløpsrørene av [[sement]]. Fra 2021 til mai 2022 ble takene skiftet i borettslaget. ====Elgveien (1966)==== [[Fil:Elgveien borettslag A.JPG|thumb|Sjøforsgata 20, inngangene a,b,c og d fra høyre til venstre med 27 leiligheter.{{byline|Foto: Magne Aga|4. september 2007}}]] [[Fil:Elgveien borettslag B.JPG|thumb|Sjøforsgata 20 inngangene a,b,c og d fra høyre til venstre med 27 leiligheter.{{byline|Foto: Magne Aga|4. september 2007}}]] [[Fil:Elgveien borettslag C.JPG|thumb|Garasjene 1-5 og 6-9. Boligblokka i bakgrunnen.{{byline|Foto: Magne Aga|4. september 2007}}]] [[Fil:Elgveien borettslag D.JPG|thumb|Elgveien 4 A-L.{{byline|Foto: Magne Aga|4. september 2007}}]] [[Fil:Elgveien borettslag E.JPG|thumb|Elgveien 4 A-L.{{byline|Foto: Magne Aga|4. september 2007}}]] [[Fil:Elgveien borettslag F.JPG|thumb|Elgveien 4 A-L.{{byline|Foto: Magne Aga|4. september 2007}}]] ;Planer om høyhus på Selfors I brev av 20. januar 1962, skrev bygningssjefen i Nord-Rana til MOBO med spørsmål om hvordan boligbyggelaget stilte seg til byggingen av et tietasjers [[høyhus]] i «Forsmo-området» på Selfors, på vestsiden av Selforsveien. I svaret fra MOBO het det seg at boligbyggelaget ikke avviste tanken, men foretrakk tre-etasjers boligblokker.<ref name="Myrbakk1996-66"/> I juni 1962 ble MOBO av Nord-Rana kommune gitt rett til å kjøpe den delen av Elias Forsmos eiendom som kommunen hadde fått lov til å ekspropriere. I meddelelsen het det at «På bakgrunn av gjeldende regulering med høghusbebyggelse er det en forutsetning at 80 leiligheter stilles til disposisjon for det "sivile" behov, derunder kommunens eget, 40 leiligheter for Norsk Koksverk og de resterende 30 leiligheter får Jernverket disponere i tillegg til de ca. 55 leiligheter som ligger på Jernverkets eget tilstøtende område». MOBO ble anmodet om å starte byggingen høsten 1962.<ref name="Myrbakk1996-66"/> Etter drøftinger med Norsk Jernverk og koksverket, var MOBO skeptisk til planene om et høyhus. I september 1962 fikk et av NBBL's arkitektkontorer utarbeidet fire forskjellige skisseforslag: Et for høyhus (190 leiligheter), et for 3-etasjers blokker (162 leiligheter), et for 4-etasjers blokker (216 leiligheter) og et for rekkehus (79 leiligheter). Rekkehusalternativet ble utelukket på grunn av dårlig utnyttelsesgrad.<ref name="Myrbakk1996-66"/> Koksverket avviste både rekkehus og blokk, og ba MOBO gå videre med planene om et høyhus. Styret i MOBO utsatte saken inntil kommunen hadde utarbeid en plan for høyhusbebyggelse med inntegnede garasjer og parkanlegg.<ref name="Myrbakk1996-67"/> I oktober 1962 la kommunen frem et skisseforslag, og hevdet på nytt at et høyhus var bedre enn blokkbebyggelse. Den 3. oktober 1962 vedtok også styret i MOBO utbygging av høyhus, og ville også be [[Trondhjems Cementstøberi og Entreprenørforretning]] om et kostnadsoverslag. I desember 1962 kom tilbudet fra Cementstøberiet, og det innebar oppføring av fem høyhus. Cementstøberiets pris for byggingen, og de medfølgende leiekostnadene, var såpass høye at forretningsføreren i MOBO påpekte at kostnadene lå vesentlig over det forsvarlige. Han rådet derfor til at koksverkets forslag om videre arbeid med høyhus ble stoppet, og tok initiativ til et møte med Jernverket, koksverket, Nord-Rana kommune og Mo bykommune for å klarlegge boligbehovet.<ref name="Myrbakk1996-67"/> I april 1963 kom tilbud fra Nord-Rana kommune om vilkår for å overta deler av Elias Forsmos eiendom etter at denne var ekspropriert. MOBO vedtok å gjøre opp for kommunen for det området som var tatt i bruk av Ormenget borettslag. For området på vestsiden av Selforsveien valgte MOBO å avvente til det påtenkte møte for salg. I praksis betydde dette at planene om høyhus var forkastet av MOBO.<ref name="Myrbakk1996-67"/> Først i mars 1964 var høyhus-saken formelt ute av verden.<ref name="Myrbakk1996-68"/> Det tok lang tid før alt var klart for bygging på Forsmo-området. I 1966 var tomteforholdene såpass avklaret at prosjektet kunne sendes ut på anbud i det som ble Elgveien borettslag.<ref name="Myrbakk1996-68"/> ;Boligblokka Elgveien borettslag i Sjøforsgata, Elgveien og Hubergveien ble opprettet den 15. desember 1966.<ref>[https://www.proff.no/selskap/al-elgvegen-borettslag/mo-i-rana/borettslag/IFOJ48K03T7/ AL Elgvegen Borettslag Org nr 948 195 380], proff.no, besøkt 13. oktober 2019</ref> Borettslaget består av 72 leiligheter. Grunnarbeidet med boligblokka ble satt i gang våren 1967.<ref name="Myrbakk1996-97"/> Boligblokka har tre etasjer og stod ferdig i Sjøforsgata 20 i 1968. Blokka har 27 leiligheter, 15 treroms (32 m²) og 12 fireroms (62 m²).<ref name="Myrbakk1996-96"/> Leilighetene er fordelt slik på de fire inngangene: * A: 6 leiligheter * B: 7 leiligheter * C: 7 leiligheter * D: 7 leiligheter ; Rekkehusene De 12 rekkehusene består av 44 fireroms leiligheter.<ref name="Myrbakk1996-96"/> De befinner seg i Elgveien og Hubergveien og er fordelt på følgende måte: * Elgveien 2 A-H: 8 leiligheter * Elgveien 4 A-L: 12 leiligheter * Hubergveien 4 A-H: 8 leiligheter * Hubergveien 6 A-H: 8 leiligheter * Hubergveien 8 A-H: 8 leiligheter Gravearbeidet for det første rekkehuset på 8 enheter, ble påbegynt den 6. desember 1966, før kontrakt med entreprenøren var underskrevet. Masseberegning fra entreprenørens side var ikke ferdig, og arbeidet ble satt i gang på entreprenørens ansvar.<ref name="Myrbakk1996-97"/> ; Garasjene Det ble også bygd 54 garasjer for Elgveien borettslag. Garasjene er plassert i Elgveien og Hubergveien, og henger sammen i grupper: * Elgveien: 1-5, 6-9 * Elgveien: 10-13, 14-16, 17-19 * Hubergveien: 20-24 * Hubergveien: 25-28, 29-32 * Hubergveien: 33-36 * Hubergveien: 37-45 * Hubergveien: 46-54 ====Brennsletta (1968)==== [[Fil:Brennsletta borettslag C.JPG|thumb|Rekkehusene i Myrvangen på Brennsletta sett fra [[Europavei 6 (Nordland)|Europavei 6]].{{byline|Foto: Magne Aga|7. september 2007}}]] [[Fil:Brennslettveien Borettslag 20200329.jpg|thumb|Brennslettveien borettslag i Brennslettveien 1{{byline|Foto: Magne Aga|29. mars 2020}}]] Brennsletta borettslag ble opprettet i Brennslettveien og Myrvangen den 28. november 1968. 16 rekkehus-leiligheter og 16 garasjer var ferdige i 1970. <gallery> Brennsletta borettslag A.JPG Brennsletta borettslag B.JPG </gallery> ====Brennslettveien (2007)==== Brennslettveien borettslag ble opprettet i Brennslettveien 1 den 10. desember 2007. Boligmassen består av et frittstående leilighetsbygg i tre etasjer med 9 boenheter. ====Leirfallveien 3 (2008)==== Leirfallveien 3 Borettslag ble opprettet den 21. januar 2008. Boligmassen består av en frittstående bolig med to leiligheter. ====Selforstunet (2010)==== Selforstunet borettslag ble opprettet i Selforsveien 67 den 7. september 2010 i regi av Mo og Omegn Boligbyggelag. ====Selforsveien 46 (2018)==== Selforsveien 46 Borettslag ble opprettet i Selforsveien 46 den 3. september 2018 i regi av Mo og Omegn Boligbyggelag. Borettslaget befinner seg på tomta som tidligere ble brukt av [[Samvirke|Samvirkelaget avdeling 5]] (1960–1990), Prix/[[Coop Prix]] og [[post i butikk]] (1990–2003), Rana Jakt og Villmark AS (2003–2013) og deretter av Mo Pistolklubb.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon