Redigerer Øst-Tyskland (avsnitt)

== Utdannelse ==
[[Fil:DDR Zeugnis Noten.jpg|300px|miniatyr|venstre|Østtysk karakterbok.]]

Utdannelse var høyt prioritert og skolen var obligatorisk for alle i alderen 6–17 år.<ref name="geografisk6"/> Staten drev daghjem, barnehager, [[polyteknisk]]e skoler, yrkesskoler og universiteter. Alt var gratis og det fantes praktisk talt ikke køer for å få plass.<ref>{{Kilde www
|url=http://www.aftenposten.no/fakta/berlinmuren/article442014.ece
|tittel=Murens to sider
 |besøksdato=2009-09-16
 |utgiver=Aftenposten
 |forfatter=Kai Ove Evensen
 |dato=9. mai 1992
|format=
|verk=
}}</ref>
Utdannelsessektoren var sterkt ideologisk og hadde politisk indoktrinering som et viktig mål. Fra 1965 var all utdannelse regulert av ''loven om det enhetlige sosialistiske utdannelsessystem''. [[Margot Honecker]] var minister for «Volksbildung» og ansvarlig for utdannelsessystemet i DDR i perioden 1963–1989.

DDRs satsing på polytekniske skoler oppnådde gode resultater, og innen tekniske og naturvitenskapelige fag hadde utdannelsessystemet i DDR et godt rykte. Utdannelsessystemet var enhetlig styrt og koordinert og svært lite ble overlatt til studentens egne valg og ønsker. Skolen var preget av lav valgfrihet; regimet bestemte hvilke muligheter man fikk<ref>{{Kilde www
 |url=http://files.osa.ceu.hu/holdings/300/8/3/text/26-3-53.shtml
 |tittel=Higher education in the GDR
 |besøksdato=2009-09-05
 |forfatter=Open Society Archives
 |format=
 |verk=
 }}{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>
. Rekrutteringen til høyere utdannelse var strengt ideologisk; personer som ble mistenkt for å være kritiske til kommunistene, og barn av slike personer, ble i regelen nektet studieplass. Ansettelsene i skolevesenet og ved høyere læresteder var også politiske, og ikke-kommunister kunne ikke bli ansatt.<ref name="OE">{{Cite book|last=Löf|first=Sylvia |coauthors=Ingrid Mållberg, Dietrich Rosenthal|title=One [[Europe]]: East Germany|publisher=[[Longman]]|isbn=0-582-22168-4}}</ref>

=== Daghjem ===
Ettersom de fleste østtyske foreldre (85%) arbeidet utenfor hjemmet var det et stort behov for barnepass på dagtid. Østtyske daghjem ''(Kinderkrippe)'' var for barn opp til tre år. Daghjemmene lå ofte ved siden av barnehagene ''(Kindergarten)''. Unge DDR-kvinner var pålagt å tjenestegjøre en viss tid i disse.

I mange daghjem var det leger og tannleger som tok vare på barna.<ref name="OE"/>

=== Barnehager ===
Østtyske barnehager, som barnehager i andre land, var en sjanse for barna fra tre til seks år å lære å samhandle med andre barn og venne seg til å lære sammen med andre. Barn ble også oppfordret til å ta en aktiv rolle i driften av barnehagen. De serverte ofte måltider og hjalp til med å holde barnehagen ren. DDR hadde en barnehagedekning på 94 prosent.<ref name="OE"/>

=== De polytekniske skoler ===
DDRs grunnskole var den ti år lange polytekniske skole for barn fra de var seks til seksten. Elevene gikk på skolen fra mandag til og med lørdag.

Polytekniske skoler vektla matematikk, geografi, astronomi, kjemi, sport og praktisk arbeid og frem til det tiende året var det liten mulighet til å bestemme selv hva man ville fordype seg i. Regjeringen så på disse fagene som nøkkelfag i forhold til den raskt voksende industrien.

Spesiell vekt ble det lagt på å lære [[russisk]]. Det var også mulig å lære [[engelsk]] og [[fransk]]. En majoritet av elevene hadde liten motivasjon for å lære russisk, og resultatene var ofte svake; få elever lærte språket flytende. Til tross for det statserklærte sterke vennskapet med Sovjetunionen var det få muligheter for studentutveksling.<ref name="OE"/>

=== Yrkesrettet utdanning ===
Etter det tiende året i polyteknisk skole kunne en elev enten avslutte utdannelsen eller fortsette to og et halvt år til med praksisutdanning i et spesialisert emne som konstruksjon, telekommunikasjon eller elektronikk.

Yrkesrettet utdanning var delt i praktisk arbeid og teori. Studenten ble da plassert på en gård eller i en fabrikk, avhengig av studiet. På slutten av utdanningen kunne studenten ta [[abitur]] som gav adgang til videre studier eller arbeid, avhengig av resultatet.<ref name="OE"/>

=== Universiteter ===
Østtyske universiteter var nært knyttet til skoler og til industri. De fokuserte hovedsakelig på teknisk utdannelse og var verdenskjent for sin høye standard på dette området. Studier innen samfunnsfag, humaniora og jus var derimot oftest for sterkt preget av statens politisk-ideologiske agenda, og ble derfor sjelden anerkjent utenfor østblokken.

Det var to måter å komme inn på universitetet på, såfremt man også oppfylte de politiske kravene: man kunne enten fortsette etter yrkesrettet utdanning eller (for dem som ikke ville fortsette etter polyteknisk skole) studere senere. Man kunne da ta statlig organiserte kveldskurs.<ref name="OE"/>

Etter gjenforeningen måtte alle universitetsansatte søke jobbene sine på nytt, og store deler av staben fra kommunisttiden mistet jobbene sine.

Det var syv universiteter i DDR:<ref name="geografisk6"/>

* [[Humboldt-Universität zu Berlin|Humboldt-Universität]] i [[Berlin]]
* [[Technische Universität Dresden|Technische Universität]] i [[Dresden]].
* [[Ernst-Moritz-Arndt-Universität Greifswald|Ernst-Moritz-Arndt-Universität]] i [[Greifswald]].
* [[Friedrich-Schiller-Universität Jena|Friedrich-Schiller-Universität]] i [[Jena]].
* [[Martin-Luther-Universität Halle-Wittenberg|Martin-Luther-Universität]] i [[Halle (Saale)|Halle]]-[[Wittenberg]].
* Karl-Marx-Universität i [[Leipzig]] (nå: [[Universität Leipzig]])
* Wilhelm-Pieck-Universität i [[Rostock]] (nå: [[Universität Rostock]])