Redigerer Norges petroleumshistorie (avsnitt)

=== Interesseorganisasjoner ===
Utenlandske selskap som etablerte seg i Norge, var ikke umiddelbart samarbeidsvillige overfor norske arbeidslivsorganisasjoner.  Det ble tidlig dannet en rekke «husforeninger» for ansatte, tilknyttet enkelte operatørselskap.  
[[Ekofisk-Komiteen]] for Phillips-ansatte var den første av slike husforeninger, etablert i 1973.<ref name=EKOKOM>{{kilde www|url=https://ekofisk.industriminne.no/nb/1-desember-1998-ekofisk-komiteen-inn-i-nopef/ |tittel=Ekofisk-komiteen inn i Nopef|utgiver = Norsk Oljemuseum: Industriminne Ekofisk |besøksdato = 2021-01-11 }}</ref>

For å gi et bredere tilbud til ansatte i alle typer bedrifter tilknyttet petroleumsvirksomheten, ble [[Norsk Olje og Gassmedarbeiderforbund]] (NOGMF) dannet i 1976.  Foreningen tilbød medlemskap til ansatte i operatørselskap, 
i basevirksomhet og på supplyskip.  Året etter skiftet foreningen navn til Norsk Olje- og Energimedarbeideres Fellesorganisasjon (NOEMFO) og sluttet seg til [[Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund]] 
(YS).<ref name=MSS>{{kilde www| url=http://websok.mikromarc.no/Mikromarc3/web/get_binary.aspx?id=2068&Unit=6471&db=arbark&filename=Arbeiderhistorie1990_3.pdf |tittel=LO og norsk oljevirksomhet |utgiver=Marie Smith Solbakken |besøksdato=2021-01-11}}</ref>
I 1981 hadde NOEMFO rundt 2600 medlemmer som jobbet i Nordsjøen.  Etter Alexander Kielland-ulykken var foreningen en aktiv forkjemper for å snu plattformen.  
Foreningen greide imidlertid ikke å holde på tilslutningen, og i juni 1984 gikk foreningen konkurs,
da med om lag 1400 medlemmer.<ref name=AP840618>{{kilde avis|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |tittel=Noemfo til skifteretten |avis=Aftenposten |url-tilgang=abonnement |dato=18. juni 1984 |besøksdato=2021-01-05 }}</ref>

I [[Landsorganisasjonen i Norge|LO]] var det i den tidlige fasen mye fram og tilbake om hvilke forbund som skulle organisere oljearbeidere og hvilket forbund som skulle ha hovedansvaret.  
Det LO-tilsluttede [[Norsk Olje- og Petrokjemisk Fagforbund]] (NOPEF) ble stiftet 31. januar 1977 for å organisere alle lønnstakere i petroleumsnæringen, uansett yrkesbakgrunn. Første formann var
[[Lars Anders Myhre]].  Det nye forbundet skulle samle lønnstakere som tidligere hadde vært organisert i flere andre LO-forbund.
NOPEF ble det første LO-forbundet som vedtok å ikke ha tilknytning til Arbeiderpartiet, forbundet ønsket å være partipolitisk nøytralt.<ref name=SA770225>{{kilde avis|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=NOPEF skal være partipolitisk nøytral |avis=Stavanger Aftenblad |url-tilgang=abonnement |dato=25. februar 1977 |besøksdato=2021-01-12 }}</ref>
I september 2006 gikk NOPEF sammen med [[Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund]] i det nye forbundet [[Industri Energi]].

Ekofisk-komiteen gikk i 1977 sammen med husforeningen SAF (StatfjordAnsattes Forening) i Mobil  og EANOR (Elf Aquitaine Norway Offshore Forening) i Elf og dannet paraplyorganisasjonen [[Operatørfagforeningenes samarbeidsutvalg]] (OFS).
Dette var en frittstående fagforening, uten tilknytning verken til LO eller YS.  I 1982 ble foreningen reorganisert og åpnet opp også for kontraktøransatte.  Foreningen skiftet også navn til
Oljearbeidernes Fellessammenslutning (OFS).<ref name=EKOKOM/><ref name=MSS/>  I 2005 gikk OFS likevel sammen med YS og etablerte Sammenslutningen av Fagorganiserte i Energisektoren, [[SAFE]].

Selv om NOPEF og OFS etter hvert ble de to viktigste aktørene, var arbeidslivet på sokkelen preget av en stor oppsplitting i ulike arbeidstakerorganisasjoner som sloss om medlemsmassen.  
I 1981 var det 15 og i 1986 over 20 ulike organisasjoner for arbeidstakere i petroleumsnæringen.<ref name=HR37>[[#HR|H. Rasmussen ''Arbeidskonflikter i norsk oljevirksomhet.'']] s.37</ref>

På arbeidsgiversiden ble det etter hvert et sterkere behov for felles organisering.  North Sea Operators’ Committee ble etablert i 1965, som en sammenslutning av de syv daværende operatørselskapene
på sokkelen. Komitéen skulle samordne tekniske og næringspolitiske interesser, og også arbeidsgiver-relaterte interesser.  I 1979 ble arbeidsgiver-delen skilt ut som en egen organisasjon, 
[[Norske Operatørselskapers Arbeidsgiverforening]] (NOAF).  Etter flere opprivende konflikter med arbeidstakere ble foreningen ble i 1981 medlem av [[Norsk Arbeidsgiverforening]].  
I 1989 ble NOAF en del av det nyetablerte Oljeindustriens Landsforening (OLF),
tilsluttet [[Næringslivets Hovedorganisasjon]].  OLF skiftet igjen navn i 2012 til [[Norsk olje og gass]].
I dag er Norsk olje og gass en sammenslutning av 47 olje- og gass-selskaper og 58 leverandørbedrifter.  Organisasjonen skal ivareta felles interesser overfor både myndigheter, arbeidstakerorganisasjoner 
og andre samfunnsinstitusjoner.<ref name=NOG>{{kilde www |url=https://www.norskoljeoggass.no/om-oss/virksomhet-og-historikk/ |tittel=Norsk olje og gass: Om oss |utgiver=Norsk olje og gass |besøksdato=2021-01-12 |arkiv-dato=2021-01-20 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210120094612/https://www.norskoljeoggass.no/om-oss/virksomhet-og-historikk/ |url-status=yes }}</ref>

[[Norsk Petroleumsforening]] ble grunnet i 1972 som en medlemsorganisasjon for alle med interesse for petroleumsvirksomheten.  Formålet var å skape nettverk og møteplasser for kunnskapsutveksling, 
blant annet gjennom organisering av konferanser.  Foreningen var en av initativtakerne til etablering av konferansen [[Offshore Northern Seas]] (ONS), som har vært arrangert i Stavanger annet hvert år siden 1974.