Redigerer
Første verdenskrig
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Flyktninger === Sivile begynte å flykte fra grenseområder allerede i dagene før krigen brøt ut, og totalt var det rundt 10 millioner flyktninger under første verdenskrig,<ref>[https://encyclopedia.1914-1918-online.net/article/refugees «Refugees»], artikkel av Peter Gatrell, 1914-1918-online. International Encyclopedia of the First World War</ref> eller som hadde forlatt områder overtatt av en tredje nasjon, som Bruno Cabanes formulerer det.<ref>Cabanes, s. 195, ''The Cambridge History of The First World War'', bind I</ref> Så godt som alle flyktninger ble innkvartert i vanlige boliger og andre tilgjengelige hus, kun Nederland bygde særskilte leirer for belgiske flyktninger.<ref>Gatrell/Nivet, s. 215, ''The Cambridge History of The First World War'', bind III</ref> Mens mange flyktet på eget initiativ, var det også store folkegrupper i ulike land, særlig Øst-Europa, som ble brutalt omplassert. Det var en praksis som pekte frem mot tilsvarende hendelser i større skala, beordret av diktatorene [[Adolf Hitler]] og [[Josef Stalin]] under [[andre verdenskrig]].<ref>[https://encyclopedia.1914-1918-online.net/article/resettlement «Resettlement»], artikkel av Peter Gatrell, 1914-1918-online. International Encyclopedia of the First World War</ref> ==== Flyktninger på østfronten ==== Allerede i dagene før Tyskland erklærte Russland krig 1. august 1914 begynte tyske innbyggere i [[Øst-Preussen]] å flykte vestover, og antall flyktninger tiltok med krigserklæringen.<ref>Watson 2014, s. 163</ref> I august og september 1914 flyktet rundt 800 tusen sivile vestover, om lag en tredjedel av alle innbyggere i Øst-Preussen. Ved den russiske fremrykkingen i november flyktet om lag 350 tusen sivile. Stort sett ble flyktningene tatt godt i mot der de kom, og fikk mye sympati og hjelp. Rundt 13 tusen tyske sivile ble tvangsdeportert til Russland, de ble svært dårlig tatt hånd om og nesten en tredjedel, rundt 4 tusen deporterte, døde grunnet de harde forholdene.<ref>Watson 2014, s. 178–181</ref> I forbindelse med den russiske tilbaketreningen under [[Gorlice-Tarnow-offensiven]] ble rundt 3 millioner russiske sivile deportert østover av de russiske styrkene.<ref>Horne, s. 577–578, ''The Cambridge History of The First World War'', bind I</ref> Fra [[Galicja]] i den østlige delen av Østerrike-Ungarn var strømmen av flyktninger under den russiske invasjonen og okkupasjonen i 1914–1915 svært omfattende. Over én million mennesker flyktet, og ble plassert i ulike deler av keiserriket. I motsetning til Tyskland, hvor flyktningene bidro til å øke samholdet, bidro strømmen av relativt fattige mennesker fra keiserrikets østlige utkant til at de interne spenningene blant de mange folkegruppene økte.<ref>Watson 2014, s. 199–200</ref> Under sentralmaktenes invasjon av Serbia vinteren 1915–1916 flyktet en halv million sivile sammen med de serbiske styrkene.<ref>Gatrell/Nivet, s. 202, ''The Cambridge History of The First World War'', bind III</ref> ==== Flyktninger på vestfronten og Italia ==== Ved den [[Den tyske invasjonen av Belgia (1914)|tyske invasjonen av Belgia]] i august 1914 flyktet hundretusener av sivile. Mange kom seg til det nøytrale [[Nederland]], mens mange andre flyktet til Frankrike, flere hundre tusen endte også opp i Storbritannia. Totalt flyktet rundt 1,5 millioner belgiere i løpet av krigen. I Frankrike var det flere bølger med flyktninger, den første ettersommeren 1914 med [[slaget om grensene]]. Etter hvert ble også rundt en halv million franske innbyggere fra de okkuperte områdene overført til Frankrike via det nøytrale Sveits. Samlet antall franske flyktninger var nær to millioner mennesker. Ved fronten mellom Italia og Østerrike-Ungarn ble det ved krigsutbruddet evakuert titusener fra begge siders grenseområder. Etter som krigen utviklet seg økte antall flyktninger, særlig ved store endringer av frontlinjen, som [[Caporetto-offensiven]], hvor rundt 600 tusen sivile flyktet i november 1917.<ref>Gatrell/Nivet, s. 187–192, ''The Cambridge History of The First World War'', bind III</ref> De krigførende landene hadde ikke forberedt seg på flyktninger, i Frankrike ble hærens offensive strategi sett som basis for at krigen ville bli ført på fiendens territorium. Mens flyktningene ble møtt med sympati høsten 1914 endret det seg etter hvert til et ofte nesten fiendtlig forhold mellom lokalbefolkning og flyktninger. Ulike kulturer og språkproblemer dannet noe av grunnlaget for motsetningene som utviklet seg.<ref>Gatrell/Nivet, s. 192, 195–200, ''The Cambridge History of The First World War'', bind III</ref> ==== Flyktninger i Det osmanske rike og Midt-Østen ==== Etter Det osmanske rike sluttet seg til sentralmaktene høsten 1914 stemplet regimet den armenske minoriteten som en trussel mot staten. Rundt 250 tusen osmanske armenere klarte å flykte til Russland i 1915. De tilhørte de heldige, mange av de som ble igjen ble myrdet i [[folkemordet på armenerne]].<ref>Gatrell/Nivet, s. 202–203, ''The Cambridge History of The First World War'', bind III</ref> <gallery class="center"> Bundesarchiv Bild 146-1987-028-03, Russland, Bauern auf der Flucht.jpg|Russiske bønder på flukt fra krigen, 1915 {{Byline|Deutsches Bundesarchiv, Bild 146-1987-028-03 / CC-BY-SA 3.0}} Bundesarchiv Bild 137-001164, Bentschen, Ankunft deutscher Flüchtlinge aus Posen.jpg|Tyske flyktninger fra [[Poznań|Posen]] i Øst-Preussen (dagens Poznań i Polen) {{Byline|Deutsches Bundesarchiv, Bild 137-001164 / CC-BY-SA 3.0}} Belgium during the First World War Q53340.jpg|Belgiske flyktninger på havnen i [[Oostende]], oktober 1914 Armenian refugee camp train near east relief Syria 10 25 1916.png|Armenske flyktninger i Syria, oktober 1916 Bundesarchiv Bild 183-R05939, Westfront, Bauern auf der Flucht.jpg|Franske bønder på flukt i 1914 {{Byline|Deutsches Bundesarchiv, Bild 183-R05939 / CC-BY-SA 3.0}} Jewish refugees from Lublin, Poland, on the road to Austrian lines, WWI (29547412103).jpg|Jødiske flyktninger fra Polen, på vei mot Østerrike-Ungarn Galician Jews fleeing Galicia to Russia on approach of Germans, 1915 (29547413183).jpg|Jødiske flyktninger fra Galicja, på vei mot Russland American Red Cross - Refugees - Serbian refugees cared for by American Red Cross. The starving and homeless people of Serbia are now being cared for by American Red Cross workers. NARA - 20804768 (cropped).jpg|Serbiske flyktninger, hjulpet av USAs Røde Kors American Red Cross - Refugees - Serbian children staggering along under heavy loads to Gorodlitza, where they will be taken in charge by the American Red Cross - NARA - 20804746 (cropped).jpg|Serbiske barn på flukt </gallery>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 8 skjulte kategorier:
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
Kategori:Articles with hAudio microformats
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:CS1-vedlikehold: Uheldig URL
Kategori:Sider med kildemaler som bruker besøksdato og mangler URL
Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato
Kategori:Utmerkede artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon