Redigerer Norges petroleumshistorie (avsnitt)

=== Arbeidstakere i petroleumsnæringen ===
[[Fil:Petroleum sysselsatte.png|thumb|Antall direkte sysselsatte i petroleumsnæringen, inkludert tjenester.<ref name=SSB4>{{kilde www|url=https://www.ssb.no/statbank/table/09174/ |tittel=09174: Lønn, sysselsetting og produktivitet, etter næring 1970 - 2019 |utgiver=Statistisk Sentralbyrå |besøksdato=2021-01-09}}</ref>]]
[[Fil:Svanhild Rolfsen og Marit Høiland.jpg|thumb|Svanhild Rolfsen t.v. og Marit Høiland på vei til Friggfeltet. {{byline|Total E&P Norge/Norsk Oljemuseum}}]]
De første årene var petroleumsvirksomheten helt avhengig av utenlandsk arbeidskraft. Mange kom fra USA, men Elf bidro også med en stor pulje franskmenn.  Særlig satte de mange nye
tilflytterne preg på Stavanger, som fikk tilført både penger og kulturelle impulser.  En amerikansk skole ble opprettet i byen i 1966 og hadde i 1979 fått 550 elever.  En fransk skole ble
opprettet i 1972, med 100 elever i 1977. Ut over 1980-årene ble virksomheten mer og mer norsk, selv om innslaget av utenlandsk arbeidskraft har vært tydelig.<ref name=SVG4C>[[#SVG4|:G. Roalkvam og K. Øye Gjerde ; ''Stavanger bys historie 4'']] s.84ff</ref>

Den første styreformannen i Statoil, Jens Christian Hauge, anslo da selskapet ble startet i 1972 at det antagelig ville trenge 40 ansatte.  I 2019 hadde Equinor vokst til over {{formatnum:21000}} ansatte, 
fordelt over hele verden.

[[Svanhild Rolfsen]] var den første kvinne som fikk fast arbeid på norsk sokkel, ansatt som sykepleier i Elf i 1977.  Etter en redningsaksjon på Friggfeltet i mai 1981 ble Rolfsen tildelt Carnieges Heltefonds medalje i gull.

I 1980 hadde petroleumsnæringen vokst til å være - i antall ansatte - like stor som sjøfartsnæringen og dobbelt så stor som fiskerinæringen.  Denne veksten hadde skjedd på litt mer enn ti 
år.<ref name=NOHC111>[[#NOHC|H. Ryggvik, M. Smith-Solbakken: ''Norges oljehistorie...(Bind 3)'']] s.111</ref>

Selv om mange arbeidsplasser i petroleumsvirksomheten kom til å bli plassert i de store byene, tillot mange av jobbene at arbeidstakerne kunne være bosatt i distriktet.  I 2010 ble det rapportert
421 bostedskommuner for sysselsatte i næringen.<ref name=SSB5>{{kilde www|url=https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/sysselsatte-i-petroleumsnaeringen-og-relaterte-naeringer-2010 |tittel=Sysselsatte i petroleumsnæringen og relaterte næringer 2010 |utgiver=statistisk Sentralbyrå |besøksdato=2021-01-11}}</ref>
Størst andel av sysselsatte i petroleumsrelaterte næringer hadde [[Stord|Stord kommune]] (21 %), fulgt av Sola og Stavanger (rundt 15 %).

I toppåret 2013 var hele {{formatnum:232100}} sysselsatte i Norge knyttet til petroleumsnæringen, som ansatte i næringen eller tilknyttet leverandører eller underleverandører til næringen.
Dette svarte til 8,6 % av den samlede sysselsetningen. Dette året var {{formatnum:66100}} registrert som direkte sysselsatte i næringen.  
På ganske få år, fram til 2016, gikk antallet direkte og indirekte sysselsatte i næringen ned med {{formatnum:50000}}.<ref name=SSB2/>