Redigerer
Norge under andre verdenskrig
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Repatriering == [[Fil:Portrett av krigsfange. Bjørnelva. - PA0276U1 11.jpg|thumb|Sovjetisk fange i Bjørnelva leir, en av omkring {{formatnum:100000}} utenlandske fanger i Norge ved krigens slutt. {{byline|[[Leiv Kreyberg]] / Riksarkivet}}]] Ved slutten av krigen var [[Norges demografi|Norges befolkning]] på omkring 3 millioner, av disse var omkring {{formatnum:388000}} innbyggere hjemmehørende i Nord-Norge samtidig som det var {{formatnum:187000}} krigsfanger eller tidligere krigsfanger i Nordland og Troms. I tillegg til repatriering av utenlandske borgere reiste også den evakuerte befolkningen fra Finnmark og Nord-Troms hjem. I tillegg til tyske soldater og østeuropeiske krigsfanger hadde Nordland og Troms tatt i mot en del av de omkring {{formatnum:50000}} evakuerte fra Nord-Troms og Finnmark. ===«Displaced persons»=== Ved slutten av krigen var det omkring {{formatnum:100000}} utenlandske krigsfanger i Norge (annet sted kriver Thorne {{formatnum:87000}}), av disse var {{formatnum:83000}} sovjetiske, flere tusen polske og omkring {{formatnum:2500}} jugoslaviske. Krigsfangene var i omkring 400 Stalag og arbeidsleirer langs kysten, noen av var ifølge Thorne «forferdelige slaveleirer», fangeleirene var overfylte og forholdene «sjokkerende» ifølge Thorne. Mangel på klær gjorde at noen fanger en periode måtte bruke tyske uniformer. Frigjøringen av leirene skjedde raskt og disiplinert, men noen angivere og torturister fra fangenes egne rekker ble drept. Ifølge kapitulasjonsbetingelsene skulle Wehrmacht sørge for 30 dager med mat til de frigitte krigsfangene.<ref name="Skodvin8" /> Ifølge Thorne var det 2669 jugoslaver i Norge, av disse var 1600 krigsfanger.<ref name="Thorne" /> Sverige bisto særlig ved repatriering av sovjetiske krigsfanger. Ifølge Arbeidsdirektoratets årsberetning var det rett etter krigen over 140.000 «displaced persons» i Norge, dette var i tillegg til de tyske styrkene som hadde kapitulert: {| class="wikitable" |+«Displaced persons» i Norge etter krigen<ref name=":2">Eitinger, Leo: ''Psykiatriske undersøkelser blant flyktninger i Norge'' Oslo: Universitetsforlaget, 1958, s. 7-9.</ref> |- | Sovjetiske borgere || 84000 |- | Andre krigsfanger || 3000 |- | Sivile tyske borgere || 10000 |- | Arbeidere for [[Organisation Todt]] || 31000 |- | Utenlandske tvangsarbeidere m.v. || 13000 |- | sum (om lag) || 141000 |} I 1946 bestemte regjeringen at alle utlendinger som var igjen i landet skulle samles i tre fremmedleirer: Mysen, Ystehede ved Halden og Grefsrud ved Holmestrand. I mai 1947 var alle displaced persons enten reist hjem eller nyttiggjort i det norske arbeidslivet slik at fremmedleirene kunne legges ned.<ref name=":2" /> Ved kapitulasjonen var det {{formatnum:37000}} personer i fra andre land enn Tyskland og Østerrike. Sovjetiske borgere ble evakuert gjennom Sverige eller med båt til Murmansk. I alt 6513 franske borgere (inkludert 3500 fra Murmansk) sendt hjem. Totalt 1566 ønsket ikke å returnere til sitt hjemsted som før 3. september 1939 var utenfor Sovjetunionens grenser, til slutt ble disse sendt til den amerikanske og britiske sonen i Tyskland. Ved kapitulasjonen var det {{formatnum:14600}} tsjekkere i Norge, av disse ble {{formatnum:11500}} av tsjekkoslovakiske myndigheter avvist som [[Sudettyskere|sudettyske]] og sendt til Tyskland, mens 3100 ble sendt til Tsjekkoslovakia. Det var {{formatnum:15000}} polakker i Norge, av disse var {{formatnum:10000}} i Wehrmachts tjeneste. I løpet av høsten var {{formatnum:11700}} polakker tilbake i Polen, 1130 ønsket ikke å returnere. 2280 ble avvist av polske myndigheter fordi de var [[Folketyskere|etnisk tyske]], og sendt til Tyskland.<ref name="Thorne" /> ===Tyske styrker=== [[Fil:Tyskere i Norge.jpg|thumb|Tyske soldater venter på å bli fraktet tilbake til Tyskland i august 1945.]] På sensommeren 1945 ble arbeidet med hjemsending av tyske soldater intensivert, men først sommeren 1946 ble de siste tyske soldatene internert i Norge sendt hjem. Også tyske anti-nazister (som ønsket å bli værende), desertører og tyske tjenestemenn som hadde barn med norske kvinner ble sendt hjem. Noen av disse kvinnene fulgte med til mannens hjemland.<ref name="Skodvin8" /> Sverige tilbød seg å ta i mot {{formatnum:300000}} Wehrmacht-soldater og huse dem inntil det var mulig å sende dem til Tyskland. Tilbudet ble gitt for å avlaste Norge, men ble senere trukket da Sverige likevel ikke så seg i stand til å gjennomføre operasjonen.<ref name="Thorne" /> General Thorne oppgir følgende antall utenlandske borgere som skulle sendes hjem fra Norge (sammenstilt med hjemmehørende befolkning i de samme landsdelene): {| class="wikitable" |+Tyske soldater og eks-krigsfanger i 1945<ref name="Thorne" />, og Norges befolkning i 1946.<ref>Statistisk sentralbyrå: ''Folketellingen i Norge 3. desember 1946.'' I kommisjon hos Aschehoug, Oslo 1950.</ref> |- ! Landsdel!! Wehrmacht-soldater !! Tidligere krigsfanger !! Hjemmehørende befolkning |- | Nordland og Troms<sup>a</sup> |style="text-align: right;"| {{formatnum:140000}} |style="text-align: right;"| {{formatnum:47000}} |style="text-align: right;"| {{formatnum:330000}} |- | Trøndelag, Møre |style="text-align: right;"| {{formatnum:70000}} |style="text-align: right;"| {{formatnum:15000}} |style="text-align: right;"| {{formatnum:482000}} |- | Hordaland, Sogn og Fjordane |style="text-align: right;"| {{formatnum:30000}} |style="text-align: right;"| {{formatnum:5000}} |style="text-align: right;"| {{formatnum:395000}} |- | Rogaland, Agder |style="text-align: right;"| {{formatnum:42000}} |style="text-align: right;"| {{formatnum:4000}} |style="text-align: right;"| {{formatnum:371000}} |- | Østlandet med Telemark |style="text-align: right;"| {{formatnum:82000}} |style="text-align: right;"| {{formatnum:15000}} |style="text-align: right;"| {{formatnum:1519000}} |- |Norge<sup>a</sup> |style="text-align: right;"| {{formatnum:364000}} |style="text-align: right;"| {{formatnum:84000}} |style="text-align: right;"| {{formatnum:3157000}} |- |colspan=3|<sup>a</sup><small>Finnmark og Nord-Troms var tidligere evakuert og er bare med i totaltallet.</small> |}
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 5 skjulte kategorier:
Kategori:Anbefalte artikler
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med omstridte påstander
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon