Redigerer Første verdenskrig (avsnitt)

=== Okkupasjon ===

Det var i praksis stort sett bare sentralmaktene (særlig Tyskland og Østerrike-Ungarn) som [[okkupasjon|okkuperte]] områder under første verdenskrig, og det skjedde som et biprodukt av selve krigføringen. Etter fiendtlig territorium hadde blitt erobret, ble det tatt i bruk for krigføringen. I hovedsak skjedde det på tre måter. De var et oppmarsjområde for okkupasjonsmaktens hærstyrker, deres ressurser, inkludert arbeidere, ble brukt for krigføringen, og på et symbolsk plan ble erobringene brukt for å oppildne befolkningen i landet som hadde okkupert. Etter hvert ble fortsatt kontroll av de okkuperte områdene inkludert i sentralmaktenes krigsmål, mens ententemaktenes mål ble å frigjøre de. Befolkningen i de okkuperte landene var overlatt til okkupasjonsmakten, og ble utsatt for direkte vold, utstrakt kontroll og utnytting til fordel for okkupanten.<ref>de Schaepdrijver, s. 242–245, ''The Cambridge History of The First World War'', bind III</ref>

Det var store forskjeller mellom de okkuperte områdene. Mens den sivile administrasjonen i Belgia stort sett var intakt og ble styrt av tyskerne, hadde det meste av statsadministrasjonen i okkuperte områder i Øst-Europa flyktet. Mens områdene tett på fronten (på tysk omtalt som etappen) ble styrt direkte av styrkene i kamp, ble områdene lenger fra fronten kontrollert av egne militære administratorer.<ref>de Schaepdrijver, s. 246–249, ''The Cambridge History of The First World War'', bind III</ref> For okkupantmakten var det første målet å etablere orden, så et minimum av egne styrker ble brukt til å kontrollere området.<ref>de Schaepdrijver, s. 250–252, ''The Cambridge History of The First World War'', bind III</ref> Både Tyskland og Østerrike-Ungarn var ved krigens utbrudd opptatt av mulig sivil væpnet motstand (såkalte [[franktirør]]er), men i praksis var det minimalt med det. Det var derimot en god del sivil motstand i form av [[illegal avis|illegale aviser]], hjelp til å flykte for utskrevne til tvangsarbeid, mat og andre ressurser som ble skjult for okkupanten osv.<ref>de Schaepdrijver, s. 253–256, ''The Cambridge History of The First World War'', bind III</ref>

Store befolkningsgrupper levde okkupert av en annen stat under hele eller deler av første verdenskrig. Ved slutten av 1915 var det rundt 19 millioner mennesker som levde under okkupasjon av styrker fra Tyskland, Østerrike-Ungarn eller Bulgaria.<ref>Audoin-Rouzeau, s. 75, ''The Cambridge History of The First World War'', bind I</ref> Etter Italias nederlag i [[Caporetto-offensiven]] høsten 1917 ble nesten 40 tusen kvadratkilometer av landet, med om lag 2 millioner innbyggere, okkupert av Østerrike-Ungarn.<ref>Labanka, s. 286, ''The Cambridge History of The First World War'', bind I</ref> Tysklands fremferd i okkuperte områder de to første krigsårene ble forsøkt gjort i samsvar med Haag-konvensjonene, men etter hvert som krigen ble radikalisert gikk okkupantmakten hardere frem mot befolkningen, blant annet med tvangsarbeid og [[deportasjon]].<ref>Horne, s. 573–576, ''The Cambridge History of The First World War'', bind I</ref>