Redigerer Sulitjelma gruber (avsnitt)

=== Fra optimisme til avvikling ===
[[File:Delegation from Sulitjelma Labourers fighting for the workplaces outside the parliament.jpg|thumb|En delegasjon fra Sulitjelma foran [[Stortinget]]. Inbitt kamp over mange år for å redde arbeidsplassene førte ikke frem.{{Byline|Børre Arntsen/Nordlandsmuseet}}]]

[[File:Constitution day parade in Sulitjelma with slogans for continued mining.jpg|thumb|17. mai-toget i Sulitjelma i 1983.{{Byline|Thor Woje Jakobsen/Nordlandsmuseet}}]]

Da Elkem gikk inn som ny eier rådet optimismen i Sulitjelma, men bare få år etter snudde stemningen. Bedriften gikk så vidt i balanse i 1974, men så falt kobberprisene på verdensmarkedet drastisk. Kobberprisen på børsen i London var 1400 pund i 1974, mens den året etter var på bare 525.<ref>[[#BE|Bjørg Evjen: ''Kobbereventyr'' side 375.]]</ref>

==== Fallende kobberpriser ====
Uroen spredde seg i Sulitjelma da Elkem varslet oppsigelser og deretter trappet ned driften. Dette var uforståelig for folk, dette skjedde jo bare noen få år etter at store investeringer og fornyelser var gjennomført. Kobberprisene hadde jo tross alt alltid gått opp og ned, så hvorfor skulle dette være annerledes? Men ting var mer annerledes nå, enn de var i etterkrigstiden med industrireisning og statlige støtteordninger. Den økonomiske tryggheten i samfunnet ble svekket utover i 1970-årene, og spesielt etter oljekrisen i 1973. Politikerne var blitt mye mer skeptiske til å prioritere industrien. Over hele landet ble oppsigelser, usikre arbeidsplasser og permisjonsvarsler hverdagen.<ref name="BE376" />

For mange var det uvant at kravet til lønnsom drift skulle overskygge alle andre krav.<ref name="BE376" /> Elkem forklarte at lønnskostnadene utgjorde halvparten av driftskostnadene. De nye forekomstene i Sulitjelma var krevende å drive, transporten var kostbar og nye store investeringer måtte gjøres. Driften kunne ikke fortsette med større utgifter enn inntekter. Mange oppfattet dette som en ny og mer kynisk kapitalisme.<ref>[[#BE|Bjørg Evjen: ''Kobbereventyr'' side 377.]]</ref>

==== Statlige overføringer til Fauske kommune ====
I juni 1975 hadde ordføreren i Fauske møte med representanter fra Sosial- og kommunaldepartementet, Arbeidsmannsforbundet og tillitsvalgte fra Sulitjelma. Det ble forklart fra kommunens side at nedtrapping i Sulitjelma ville føre til reduksjon av skatteinntekter, som ville beløpe seg til 180 000 kroner i uken om 180 arbeidsplasser gikk tapt. Dette vil gi «katastrofale følger» sa rådmannen.<ref name="BE379" />

Etter flere møter i departementene ble det gitt tilskudd til andre industrietableringer i kommunen. Disse ble en suksess og flere eksisterer enda i dag.<ref name="BE379" /> Det ble etter hvert gitt økonomiske overføringer som ble benyttet på veibygging og andre fornyelser av infrastruktur rundt om i kommunen.<ref>[[#BE|Bjørg Evjen: ''Kobbereventyr'' side 380.]]</ref>

==== Nedbemanning og utvidelser ====
En tid ble det snakket om å danne Norsk kobberverk i Sulitjelma. På denne tiden ble nemlig all kobberutvinning, unntatt den i Sulitjelma, ført ut av landet for videreforedling.<ref>[[#BE|Bjørg Evjen: ''Kobbereventyr'' side 381.]]</ref> Problemet med dette ville være enda større utslipp av svovel fra smeltehytten. Grubene fikk ny konsesjon for røykskader høsten 1975, da det ble gitt tillatelse til utslipp av ett tonn svoveldioksid per time. Med denne tillatelsen ville kobberproduksjonen kunne økes fra 5 000 til 35 000 tonn per år. Myndighetene understreket samtidig at de så alvorlig på forurensningen, som ikke kunne fortsette.<ref name="BE382" />

Elkem la frem en plan for å bedre driftsresultatet ved å øke produksjonen fra 400 000 til 700 000 tonn råmalm. Dette skulle skje innen 1982, men en forutsetning var nedbemanning. Dette skulle skje ved naturlig avgang. I 1976 var kobberprisen økt til 709 pund per tonn, dermed oppstod en forsiktig optimisme. Ledelsen sa imidlertid at bare en kobberpris over 900 pund per tonn kunne få driften til å bære seg.<ref name="BE382" />

Også ved andre kobberverk var situasjonen vanskelig. Blant annet ble Røros kobbergruver nedlagt i 1977 etter 333 års drift. Annen industri var også i store vansker. De folkevalgte hadde med andre ord problemer på alle kanter.<ref name="BE383" />

Samtidig ble det også debattert vanskene med ensidige industristeder, som ikke hadde noe å falle tilbake på i vanskelige tider.<ref name="BE383" />

==== Kamp for arbeidsplassene ====
[[Fil:Political demonstration outside the office in Furulund, Sulitjelma.jpg|thumb|Et demonstrasjonstog har tatt oppstilling i Furulund i 1983.{{Byline|Nordlandsmuseet}}]]

Situasjonens alvor ble klart da Elkem sa fra om at de ikke ønsket å bruke retten til fortsatt drift etter at konsesjonen var gått ut. Forsøk på å få andre bedrifter til å overta, lyktes ikke.<ref name="BE383" />

Det politiske engasjementet var nå blitt så stort at debatter i Stortinget ble lyttet til i fellesskap i Samfunnshuset av folk i Sulitjelma. En sørget for høyttalere slik at radiosendingene kunne høres av en stor forsamling.<ref name="BE384" />

Gruvearbeiderforeningens representanter deltok i møter og forhandlinger med medlemmer av Storting og Regjering.<ref name="BE383" />

Elkem hold styremøtet i messen på Furulund i mars 1982. En stor forsamling av ansatte ventet opphisset utenfor lokalet, og en kar var nær med å gå inn for å dra ut direktøren. Imidlertid kom direktøren selv ut, og fortalte folkemassen at permitteringene var avblåst. Dessuten skulle rovdriften som hadde foregått i gruvene avsluttes. Nå var i alle fall endelig nedleggelse utsatt.<ref name="BE385" />

Nå ble staten redningen etter at konsesjonsperioden var utløpt. Etter forhandlinger ble Sulitjelma Bergverk A/S etablert sommeren 1983 med staten som eier.<ref name="BE385" />

==== Tiltak og mislykket forsøk på omstilling ====
I 1980-årene var det mange ensidige industristeder i landet som hadde store vansker. Et statlig utvalg påpekte at statlige midler som ble brukt til å drive ulønnsomme bedrifter heller kunne vært brukt til omstilling til andre næringer. Dette ville være bedre bruk av fellesskapets penger og mer effektivt.<ref name="BE386" />

Det ble forsøkt oppstartet en rekke bedrifter i Sulitjelma:

:* Skifabrikk, ble aldri realisert<ref name="BE387" />
:* Saulo, som produserte pyntegjenstander basert på råmalm<ref name="BE387" /> Gikk konkurs i 2004.<ref name="BE391" />
:* Sulitjelma Hotell- og Turistsenter ble etablert i 1981 i den tidligere direksjonsvillaen<ref name="BE388" />
:* Norex A/S i 1986 med kompetanse innenfor mineralleting. Gikk konkurs i 1991.<ref name="BE388" />
:* Terminor som skulle produsere et nytt isolasjonsmateriale. Store forhåpninger for mange nye arbeidsplasser, men denne kom aldri i gang.<ref name="BE389" />
:* Kjøp og salg A/S, som var en annonseavis basert på gratisannonser startet i 1987. Denne gikk konkurs i 1992.<ref name="BE389" />
:* Sulscan A/S, som ble etablert i 1987 som skulle registrere store datamengder ved hjelp av elektronisk databehandling. Flere personer gikk på kurs, men bedriften kom aldri i gang.<ref name="BE389" />
:* Lomi industrier etablert i 1988, men gikk konkurs 1993.<ref name="BE389" />
:* Sulis 363 som skulle skaffe masser til sandblåsing basert på slagget på bunnen av Langvatnet. Gikk konkurs i 1993 etter uløst konflikt om eiendomsrettigheten til slagget.<ref name="BE389" />

Enda var det flere bedrifter som ble forsøkt startet, men bare noen få greide seg ut over etableringsfasen. Stort sett var det bare en hundekennel, hotellet og en campingplass som ble vellykket.<ref name="BE391" />

I smeltehyttens elektrodeovn inntraff en eksplosjon den 3. februar 1987, med så store skader at reparasjon var ulønnsomt. Dermed ble de 44 som arbeidet her arbeidsledige.<ref name="BE389" /> Selv om en tidligere hadde store planer for drift av et moderne smelteanlegg, var disse planene nå lagt helt døde.

Stortinget fattet vedtak om å legge ned driften ved gruveselskapet i 1986. Imidlertid var ikke dette endelig, noen år senere, i 1989, ble driften besluttet forlenget ytterligere i ett år. Endelig slutt ble satt den [[21. juni]] [[1991]].<ref name="BE391" />

I disse årene var det svært sterke følelser i sving. En rekke konsulenter og rådgivere var involvert. Det var skandaler og medieoppslag. Optimisme gikk over i tiltaksløshet. Styreledere fikk konkurskarantene. Noen mente at masse penger var brukt til ingen nytte. Stemningen ble ikke bedre da tre mann døde i en ulykke med å stenge en gruve. Aldri før hadde så mange omkommet i en og samme ulykke.<ref name="BE391" />

==== Årsaker til mislykket omstillingen ====
[[File:The old smelting plant in Sulitjelma.JPG|thumb|Ruinene av den gamle smeltehytten i Fagerli. Restene av to Knudsenovner som var en av suksessene fra Sulitjelmas glansdager står oppstilt.]]

Historikeren Bjørg Evjen har kommet frem til tre hovedårsaker til at det meste gikk galt med omstillingen i Sulitjelma:

# Sentrale støttespillere: Elkem var nye eiere i Sulitjelma. De hadde dermed ikke en årelang solidaritet med stedet og bedriften. Omstillinger i [[Glomfjord]] og i [[Mo i Rana]] hadde slike langvarige eiere som la mye inn på å få vellykket omstilling.<ref>[[#BE|Bjørg Evjen: ''Kobbereventyr'' side 392.]]</ref> Heller ikke i kommunestyret var det bred støtte for en vellykket omstilling.<ref>[[#BE|Bjørg Evjen: ''Kobbereventyr'' side 393.]]</ref> Den økonomiske støtten til omstilling var heller ikke spesielt stor. Midlene som ble brukt til omstilling i Glomfjord og Mo i Rana var på rundt en milliard kroner, i Sulitjelma ble det tilsammen brukt 50 millioner kroner.<ref name="BE394" />
# Kompetanse: Driften i Sulitjelma ble bygget ned over flere år, dermed søkte folk med spesialkompetanse seg over til andre bedrifter. Stedet ble tappet for arbeidskraft som kunne videreføre kompetansen som var bygget opp over svært lang tid. Nye bedrifter ble ikke etablert på stedet slik at disse ressursene ble værende.<ref name="BE394" /> Flere tiltak gikk i stå fordi den lokale ledelsen ikke hadde kompetansen. Støtte fra en nasjonal aktør med erfaring og kompetanse manglet.<ref>[[#BE|Bjørg Evjen: ''Kobbereventyr'' side 395.]]</ref> 
# Ressurser: De lokale ressursene ble ikke godt nok utnyttet. For eksempel ble det i denne tiden bygget flere kraftstasjoner i [[Sulitjelmavassdraget]] uten at dette ble utnyttet til annet enn større skatteinntekter for kommunen.<ref>[[#BE|Bjørg Evjen: ''Kobbereventyr'' side 396.]]</ref>

En enklere forklaring gir Harald Rinde i bokverket om Nordlands historie i bind 3: Avsidesliggende beliggenhet ville gi kostnadsulemper for alle bedrifter som vurderte å etablere seg i Sulitjelma. Men også han nevner at omstillingsmidlene var i et mer beskjedent omfang enn i Mo i Rana, dessuten at fraflytting var en faktor.<ref>[[#HR|Harald Rinde: ''Nordlands historie'' side 332-333.]]</ref>

Anlegget ble helt avviklet i 1991. Da hadde en hentet ut 6 millioner tonn metall og svovel. Totalt ble det hentet ut 5,3 millioner tonn svovel, 0,47 millioner tonn kobber og 215 tonn sink i Sulitjelma. Videre ble det av kobberet hentet ut 282 tonn sølv og 3,7 tonn gull.<ref name="FMN" />

Gruvegangene ble fylt med vann for å hindre forurensning og sammenrasing. Det tok fire år å fylle alt med vann. En mener at det fremdeles ligger elleve millioner tonn råmalm i området.{{trenger referanse}} Årlig ble det sluppet ut 19&nbsp;000 tonn svoveldioksid til luft.<ref name="FMN" />