Redigerer Norges geografi (avsnitt)

==== Andre mineraler ====
I [[Sulitjelma]] er det forekomst av [[svovelkis]]. I Korgen er det bly- og sinkholdig svovelkis.{{Sfn|Klunde|1968|s=88}} På [[Hjerkinn]] har det vært drevet utvinning av [[svovelkis]]. Jomafjell, Grong og Skorovass har forekomster av svovelkis.{{Sfn|Klunde|1968|s=85}} 

På Senja grafitt, det er [[marmor]]brudd i Fauske og gammel [[skifer]]utvinning i Alta.{{Sfn|Klunde|1968|s=88}} På Rausand ved Molde og Malm i Fosdalen er det jernmalmforekomst.{{Sfn|Klunde|1968|s=85}} [[Steinindustrien på Eide, Nordmøre|Eide på Nordmøre]] har siden rundt 1900 dominert markedet for gravstein og momunenter i Norge. I samme område utvinnes kalkmasse til industriell bruk.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Trønnes, Reidar | utgivelsesår = 1994 | tittel = Marmorforekomster i Midt-Norge: geologi, isotopgeokjemi og industrimineralpotensiale | utgivelsessted = Trondheim | forlag = Norges geologiske undersøkelse | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015070109105 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Alnæs, Lisbeth | utgivelsesår = 1990 | tittel = Industrimineraler og naturstein =: Industrial minerals and natural stones | isbn = 8290408188 | utgivelsessted = [Hønefoss] | forlag = Norges geografiske oppmåling | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009082500042 | side = }}</ref> Det finnes drivverdig [[Titan (grunnstoff)|titanmalm]] i [[Sogndal (Rogaland)|Sogndal]] i [[Dalane]]. Ellers på Vestlandet har bergverk relativt liten betydning.{{Sfn|Klunde|1968|s=80}} Egersundfeltet er Europas største forekomst av titan. Molybden har vært utvunnet i [[Knaben|Knaben Gruber]] i [[Kvinesdal]].<ref name=":2" /> 

Nikkel ble første gang funnet i [[Espedalen]] i 1845 og på 1870-tallet var 40 gruver og 7 smeltehytter i drifte flere steder i landet, størst var Flaat Gruve i [[Evje]].<ref name=":2">[[#Norge|''Norge'' (1971)]], s. 82.</ref>